Fylkesmennene som er den offentlige forvaltningens forlengete arm i fylkene, klarer ikke selv å overholde frister for behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven.
I flere år er denne fristen, «målkrav» som det heter i departementet, satt til tre måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker etter plan- og bygningsloven.
Verst i Rogaland
Byggmesteren har innhentet opplysninger fra landets 18 fylkesmenn. Halvparten av dem bruker lengre saksbehandlingstid enn «målkravet».
Verst er det i Rogaland som oppgir å ha 10 måneders behandlingstid i første halvår i år. Best er fylkesmannen i Nordland som har 1, 8 måned i gjennomsnittlig behandlingstid.
Ingvild Dahl Dørnes som er seniorrådgiver i Kommunikasjonsenheten i
Kommunal- og regionaldepartementet, forsikrer om at departementet holder seg løpende orientert om saksbehandlingstidene.
Kommunene misfornøyd
I en undersøkelse Fornyingsdepartementet har gjennomført, sier landets kommuner at de ikke er fornøyd med fylkesmennene når det gjelder saksbehandlingstid.
Kommunenes rådmenn og ordførere er godt fornøyd med andre sider ved fylkesmennenes virksomhet, men gir fylkesmennene relativt lav karakter når det gjelder saksbehandling, viser undersøkelsen.
Bemanning og ny PBL
Økt antall klagesaker og endringer i bemanning, er viktige forklaringer fylkesmennene gir for økt saksbehandlingstid.
Typisk i så måte er Hordaland som har hatt en fin utvikling helt til og med første halvår i år.
Svein Bjerkeng, underdirektør i Justis- og forvaltningsavdelingen, sier dette om årsaken:
– Bedring i saksavviklingen skyldes at vi fikk økte ressurser til behandling av disse klagesakene. Nå er imidlertid ressursene blitt redusert igjen på grunn av en vanskelig budsjettsituasjon, og dermed stiger saksrestansene hos oss og saksbehandlingstiden øker igjen.
Den negative utviklingen i nabofylket Rogaland forklares av fylkesmannen med tre forhold: Endringer i bemanning, økt antall saker som settefylkesmann for Hordaland og «Innføring i ny plan- og bygningslov, byggesaksdelen. Embetet har bl.a. gjennomført og arrangert opplæring for kommuner i den nye loven, noe som har medført at vi har måttet redusere behandling av klagesaker en periode», forklarer Jan Petter Stangeland, ass. direktør i Forvaltningsavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland.
Les også: Ny bygningslov forsinker
Usikkerhet og kapitalbinding
– Det verste med å vente på behandling av en slik klagesak, er usikkerheten og uforutsigbarheten og at vi binder opp kapital, fastslår byggmester Jon Harald Håland på Varhaug på Jæren.
Han fikk godkjent en søknad om tomtedeling i desember i fjor. Klepp kommune behandlet den både administrativt og i folkevalgte organ. En måned seinere kom det klage, men naboprotesten ble avvist. Naboene klagde på nytt, ble avvist, men saken ble sendt til fylkesmannen. Dermed fikk saken oppsettende virkning. Fylkesmannen opplyste så i mars i år at det ville ta sju-åtte måneder å behandle den.
– Med de rundene saken har hatt i kommunen, skulle ikke fylkesmannen trenge lang tid på selve behandlingen. Da blir det ekstra frustrerende at den ligger så lenge og venter på behandling, kommenterer Håland.
Fortetting gir klager
Saken dreier seg om en fortetting i et eksisterende boligområde. Håland vil bygge fem enheter på det som opprinnelig var to tomter som til sammen var to mål. Reguleringsplanen tillater bygging av inntil 555 kvadratmeter på de to tomtene til sammen. Planene som det protesteres mot, gjelder en utbygging på 540 kvadratmeter totalt, som altså er mindre enn reguleringsplanen gir rom for, poengterer han.
– Det betenkelige her er at klagebehandlingen tar så lang tid til tross for at myndighetene ønsker fortetting. Naboer i et eksisterende boligområde vil som regel protestere mot en slik utbygging, sier Håland.