Kjell Sætre (55) og Per Ole Engerbakk (48) har jobbet i byggebransjen i henholdsvis 30 og 24 år, og dette merkes etter hvert på kroppen. Sammen med drøye 15 av over 90 ansatte i L.L. Hanstad, bidro de tidligere godt til å holde sykefraværstallene oppe. Muskel- og skjelettplager var som hos mange andre bedrifter et stort problem, og intense perioder med lange dager og tungt arbeid ble ofte til lengre perioder med flere sykemeldte. 80 prosent av fraværet skyldtes denne typen plager.
God oppfølging
Morten Slungård kom til L.L. Hanstad som ny daglig leder i april 2006, og kan fortelle at noe av det første han la merke til, var en svært god oppfølging av dem som var borte med sykdom.
Det at man tar kontakt med den ansatte og spør hvordan det går, hva som kan gjøres for å hjelpe, og at man motiverer til å bli frisk, hjelper ikke bare de ansatte. Oversikten, og utsikten for arbeidsstokken, er dermed også nøye kontrollert.
– Vi vet jo at helheten betyr noe for sykefraværet. Denne bedriften har god oppfølging, og bruker tid og penger på å få ansatte friske, sier Slungård.
Han regner med at det kan bli plagsomt når de ringer fra jobben «hele tida», men mener det er bedre enn å la det skure og gå. Og det er sjelden viljen det står og faller på.
– Vi har litt for lojale folk! Én mann trodde han skulle klare å jobbe av seg en senebetennelse.
Enkle, omfattende tiltak
L.L. Hanstad fikk i 2005 muligheten til å la de ansatte være med på et HMS-prosjekt med fokus på nettopp kjernen i sykefraværsproblematikken. Gjennom Lia HMS og fysio-/manuellterapeut Oddvar Knutsen, ble «verstingene» evaluert og utstyrt med tilrettelagt behandling og treningsopplegg. Treninga skulle hovedsakelig foregå ved hjelp av S-E-T-prinsippet, som vi presenterte i januar/februarnummeret av Byggmesteren. Og det skulle gjøres i arbeidstida.
Resultatene lot ikke vente på seg.
Tverrfaglig samarbeid
Samarbeidet med Lia HMS gir ikke bare treningsveiledning. Hovedtilbudet Knutsen gir bedriftene, er å følge opp HMS-styringen som helhet.
– Vi ser på arbeidsplassen og kommer med råd og forslag til eventuelle endringer og forbedringer. Forebyggende tiltak og verneutstyr. Vi gjennomfører også vernerunder, sier terapeuten.
– Det har fungert utmerket, skyter kontorsjef Rolf Hagen inn.
Han nevner den nære tilknytningen mellom bedriften og hjelpeapparatet som Knutsen bistår med.
– Det er viktig med et godt nettverk, sier Oddvar Knutsen.
– Hvem er best på ryggproblemer? Det vet jeg etter 20 år i min bransje, og fem år her i området.
Han forteller hvordan den helhetlige bedriftshelsetjenesten de tilbyr innebærer samarbeid mellom fysioterapeut, treningssenter og lege. Og om hvor stor betydning responsgaranti kan ha.
– Vi garanterer konsultasjon hos lege eller fysioterapeut innen tre til fire døgn når det oppstår noe akutt. Dermed unngås lang ventetid med sykemelding før årsak og mulig behandlingstiltak foreligger.
– En kjempefordel for bedriften, lyder bekreftelsen fra Morten Slungård og Rolf Hagen.
Forebygge og behandle
Hvor viktig det er å ha en helhetlig og aktiv bedriftshelsetjeneste, vises på lengre sikt. Ofte kommer ordtaket om «bedre føre var…» til sin rett.
– Vi hadde en som skulle på en stor gulvstøp, som visste at han hadde svakheter i ryggen. Han fikk derfor behandling i forkant av jobben, forteller Hagen.
Dette underbygger også den individuelle tilretteleggingen og oppfølgingen. Det hele begynte derfor med en intervjurunde på arbeidsplassene, og på grunnlag av den ble de 20 med størst behov plukket ut. Kartleggingen av problemområdene som fulgte, la grunnlaget for Ryggprosjektet.
L.L. Hanstad er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) og ved hjelp fra Jorunn Brinck Nes ved Nav Arbeidslivssenter Hedmark, ble det innvilget statlig økonomisk støtte til prosjektet. Noe som ga bedriften større spillerom siden det ikke var stor økonomisk risiko forbundet med gjennomføringen.
Umiddelbare resultater
Deltakerne i prosjektet fikk et treningsprogram de skulle gjennom tre ganger i uka. Slik Kjell Sætre og Per Ole Engerbakk gjorde innimellom arbeidet med fritidsleilighetene på Kvilsten i Fageråsen. Et TerapiMaster-apparat montert i en av brakkene, som fikk det treffende navnet ”Body Bua”, ble i tre måneder på vinteren 2005/2006 opphavet til en bemerkelsesverdig utvikling. Gjennom denne perioden var ingen av ”verstingene” borte fra jobb på grunn av muskel- eller skjelettplager.
– Var det noe, var det kun influensa som vanlig, sier Morten Slungård.
Under treningsperioden ble de selvsagt grundig fulgt opp av terapeut og veileder Oddvar Knutsen. Blant annet hadde de treningsdagbøker som alle registrerte seg i, og som Knutsen kommenterte og brukte til å se på framgangen til de enkelte.
20 år yngre
Kontorsjef Rolf Hagen kommer med et eksempel på framgang og resultat:
– En 60-åring som var med på prosjektet, sa faktisk «Nå føler jeg meg som en 40-åring!». Tenk om vi kunne få alle seniorene til å gjøre det, sier han begeistret.
Om det ikke akkurat får dem til å jobbe i 20 år til, blir i alle fall de siste årene av karrieren betraktelig bedre og med mye mindre skader og slitasje. Denne gruppa arbeidere er ryggraden i L.L. Hanstad, og sitter inne med kompetanse og kunnskap som bedriften ikke har råd til å miste. De fleste fag- og svennebrevene finnes også blant de eldste.
Halverte fraværet
– Den umiddelbare konklusjonen var at dette var bra både for bedriften og for de ansatte. Kanskje til og med litt bedre enn vi torde håpe, sier Oddvar Knutsen.
Sykefraværet ble halvert i andre kvartal 2006 mot samme periode i 2005.
Nå har det gått ett år siden prosjektet revolusjonerte statistikken i L.L. Hanstad, og tida etter har langt på vei bekreftet betydningen av forebyggende trening. Treningen ble etter hvert overlatt til tilfeldighetene, grunnet stramt tidsskjema og mindre grad av oppfølging. Dette førte til at en del av problemene vendte tilbake hos enkelte, og sykefraværet har igjen steget. Men ikke til gamle høyder, og viljen rår fortsatt.
De ansatte ønsker derfor at de fra ledelsens side fortsatt får tid til rådighet, og kanskje noen flere apparater. For trening hjelper, og ved slyngetrening styrkes kroppen på et mer omfattende nivå enn ved for eksempel vanlig vektløfting.
Kroppsvekten er grunnlaget for motstand, og ved å posisjonere seg på forskjellige måter i forhold til tauene i apparatet, økes eller reduseres tyngden og motstanden i en øvelse.
Utelukkende positivt
Kjell Sætre og Per Ole Engerbakk får ikke understreket nok hvor mye slik trening og oppfølging kan forandre arbeidsdagen.
– Det blir mange tunge løft i denne bransjen, og man løfter ofte galt. Med treninga blir man mykere i alle ledd, og det kjennes også utover arbeidsdagen. Jeg er ikke så spent i skuldrene lenger, sier Engerbakk.
Det statiske arbeidet går også lettere og med færre etterfølgende plager om man styrker muskulaturen. Alle vet hvor tungt timevis med innvendig kledning er, men om støttemuskulatur og «aktive» muskler er friske og sterke, medfører ikke dette arbeidet like stor sannsynlighet for slitasje og betennelser.
– Mange tror faktisk at siden de har en fysisk tung jobb, så trenger de ikke å trene, for de får brukt kroppen likevel. Men det handler jo om hvordan du bruker kroppen, selvsagt, sier terapeut Knutsen.
Fra OL til bygg
Oddvar Knutsen har lang erfaring fra forskjellige områder før han ble terapeut for sliten muskulatur i L. L. Hanstad. Han har blant annet vært i teamet til Olympiatoppen under OL i Salt Lake City i 2002, Athen i 2004 og Torino i 2006.
Idrett og hardt fysisk arbeid har det til felles at begge utsetter kroppen for spesielt harde belastninger.
– Vi har ikke plukket ham opp helt tilfeldig, sier daglig leder Morten Slungård.
Bli lenger i jobb
L. L. Hanstads ansatte får nå mulighet til å bli med i enda et prosjekt i regi av Lia HMS. Statens arbeidsmiljøinstitutt er medspiller, og prosjektet skal fokusere på hvordan få ansatte til å stå lenger i jobb.
Det vil selvsagt bygges videre på erfaringene fra forrige runde, som synes å være utelukkende positive. Kjell Sætre og Per Ole Engerbakk vil mer enn gjerne delta videre, og oppfordrer alle til å se muligheten ved et slikt opplegg.
– Alle burde få sjansen til å trene slik vi gjør.