Han har flere ganger drøftet problemet med værutsatte materialer på byggeplassene med sine kolleger. Han ser paradokset ved at sagbrukene bruker tid og ressurser på å oppnå riktig fuktnivå i materialene, mens de samme materialene på mange byggeplasser ligger mer eller mindre ubeskyttet i regn og sol.
Stadig flere velger å bygge under plasttelt, for å sikre seg mot nedbør i byggetida, som senere vil gi fuktproblemer i konstruksjonen. Men selv der blir ofte materialene lagret under åpen himmel, med svært varierende beskyttelse mot været.
Lagre inne eller ute?
– Materialer og utstyr som skal brukes inne, bør lagres inne, fastslår Audun Øvrum. Materialer som skal brukes i konstruksjonen eller utvendig, kan fint lagres ute, bare det ligger tørt, for eksempel under en presenning.
Både på sagbrukene og hos trelasthandleren lagres utvendig panel, konstruksjonsvirke og andre materialer som skal brukes ute, under tak og beskyttet mot slagregn.
– Trevirke vil alltid prøve å nå en likevektsfuktnivå med omgivelsene. Derfor vil materialer som lagres ute, få et fuktnivå som står i forhold til luftfuktigheten ute. Det er helt greit for materialer som skal brukes ute, men ikke bra for materialer som er ment for bruk inne i huset, der lufta er tørrere.
Materialer som lagres ute bør ikke være i direkte kontakt med gress eller annen vegetasjon, og selvfølgelig ligge opp fra bakken og plant. Hengende ender bør ikke forekomme, da disse kan få en permanent bøyd form.
Blir like fint
– Skulle trevirke som skal brukes inne, blir liggende ute og oppta fukt, eller kanskje til og med bli utsatt for ei regnskur, så lar skaden seg rette opp. Men gulvbord som har ligget to dager ute vil måtte ligge strølagt til tørk inn i 18-20 varmegrader i 1-2 uker for å komme tilbake til riktig fuktnivå om vinteren. Om sommeren vil imidlertid borda ikke klare å komme ned på samme fuktnivå som de hadde ved levering siden fuktnivået innendørs er for høyt. For innvendig panel vil en kunne klare få det samme fuktnivået som ved levering hele året, mener Øvrum, – siden disse borda har et høyere fuktnivå i utgangspunktet.
Legging av gulvbord med for høyt fuktinnhold vil kunne gi store sprekker mellom bordene når de tørker opp, spesielt om vinteren da innelufta er tørr. For veggpanel med not og fjær er det ikke så kritisk, da man har 10 millimeter å gå på i not- og fjærforbindelsen. Skal panelbordene males bør en imidlertid være på vakt og unngå å male like etter oppsetting hvis en ikke har ettertørket borda før oppsetting.
Behold emballasjen
– Materialer som er pakket i plast ved levering, skal ligge emballert til de skal brukes. Blir ei pakke åpnet, bør materialene brukes med en gang, eller så bør emballasjen forsegles igjen. Dette er viktig for gulvbord og særlig parkett, som har en lav fuktighet ved levering. Parkett som er plastemballert kan lagres ute, da fuktnivået ikke endres så lenge plasten er inntakt. Men jeg ville lagt en presenning over for å beskytte den sårbare plastemballasjen mot rifter. Sørg også for at parkettborda får ligge i romtemperatur lenge nok til å få samme temperatur som rommet før de legges, understreker Øvrum.
Ved legging av gulvbord og parkett er det også viktig å tenke på at bygget må være lukket og korrekt innvendig luftfuktighet er etablert. Derfor bør det ikke pågå murerarbeid eller maling inne i huset når og etter at parketten er lagt, da dette tilfører innelufta mye fukt. Det samme gjelder ved montering av kjøkkeninnredning.
– Legging av tregulv på et betonggulv krever bruk av en solid fuktsperre. Betonggulv avgir fuktighet i flere måneder etter at det er støpt, og vi har sett mange eksempler på at undergulv har fuktet opp overgulv i tre.
Sjekk fuktigheten
– Det er ikke mulig å se fuktprosenten på et stykke tre, men det finnes visse indikatorer man kan være obs på. For eksempel om en 2”x4” kjennes ekstra tung, og den ikke har mange og tette årringer, så kan det tyde på at den har høy fuktprosent. Har det høy fukt, kan den også vise seg å måle mer enn de 98 millimeterne den skal måle i bredden. Også panelbord kan breddemåles, og er de bredere enn oppgitt, så tyder det på høyt fuktnivå.
Har man mistanke om at materialene har for høy fuktprosent, så kan man fastslå fuktprosenten ved bruk av fuktmålere. De finnes i to utgaver, en innstikksmåler og en påleggsmåler. Innstikksmåleren sjekker fukt ved å registrere hvor godt strøm ledes gjennom treet. Som kjent leder vann strøm godt, og jo mer vanninnhold jo mer strømgjennomgang. Nøyaktigheten for denne type måler er +- 1-1,5 prosent.
Påleggsmåleren er en rimeligere utgave som er enkel å bruke ved at den bare legges mot treverket. Fuktinnholdet kan leses ut på en analog (som vist) eller digital skala. Nøyaktigheten for en påleggsmåler er +- 2-2,5 prosent. Begge målerne dekker området fra 30 til ned mot 6 prosents fukt.
Ikke bygg inn fukt
– Alt trevirke bør ha et fuktnivå under 18-20 prosent for å unngå råteskader. Bare impregnert trevirke kan holde et høyere fuktnivå. Men skal det brukes impregnert inne i en lukket konstruksjon, er det fare for at man bygger inn fukt.
Skulle konstruksjonsvirket ha blitt for fuktig under lagring, så kan det likevel brukes i bindingsverket, men man må være obs på at det kan krype også på lengden. Konstruksjonen må så stå og tørke ut før den lukkes, ellers kan det oppstå knirk og fuktskader. Fukt i trevirket kan gå over til isolasjonen og danne grobunn for muggdannelse.
– Fuktige gulvbjelker er ofte årsak til knirk. Det er viktig å forsikre seg om at bjelkelaget holder godt under 20 prosent fuktnivå, helst ned mot 13-14 prosent fukt, mener Audun Øvrum.
Sol skader
Selv om for høy fukt er det største problemet ved bruk av tre, så er også solen en faktor man må ta hensyn til. Ikke bare kan sola få materialene til å vri og vrenge på seg så de blir umulige å bruke.
– Sola gir misfarging og store fargesjatteringer. Derfor er det viktig at utvendig panel behandles før eller rett etter at de er satt opp. Dette gir mye lengre levetid på overflatebehandlingen.
Sola påvirker også fuktnivået i trevirket.
– Med sol rett inn på endeveden så sprekker det fort opp i endene av bordene. særlig i mai og juni er dette et problem, da sola er sterk og lufta forholdsvis tørr. Endeved avgir og tar opp fuktighet 15-20 ganger raskere enn resten av overflaten på bordene, påpeker forsker Audun Øvrum ved Treteknisk ovenfor Byggmesteren.
Artikkelen sto første gang på trykk i Byggmesteren nr. 5 2006