Roaldset leder et treårig prosjekt ved Høgskolen som har som mål å få aksept for norsk trehusteknologi i russiske Arkhangelsk. Det involverer flere norske og russiske interesser. Høgskolen i Narvik samarbeider tett med det tekniske universitetet i Arkhangelsk.
Det første prøvehuset er produsert av en norsk elementprodusent. Deler av produksjonen har foregått som opplæring for håndverkere fra et samarbeidende russisk entreprenørfirma.
Eigil Roaldset pakker sammen utstillingen han hadde for prosjektet på boligkonferansen som Husbanken og Finnmark fylke var med og arrangere i Murmansk i oktober.
Huset er klart til sending med skip fra Hålogaland element i Nordland til Arkhangelsk, men det må bli til våren når isen er gått på de kanter. Da sendes elementene som returlast med frakteskip som har brakt russisk tømmer til Norge.
Måler og registrerer
Det første norske huset som skal oppføres i Arkhangelsk blir instrumentert og skal fungere som et forskningslaboratorium for å dokumentere hvordan det står mot klimaet som er preget av streng kulde om vinteren (-50o C) og sterk varme om sommeren (35oC).
Videre skal det sjekkes hvordan forenklet fundamentering fungerer for lette isolerte bygg.
Området har vanskelig grunn med torv og leire over et 700 meter dypt morenelag.
Bygging følger norske forskrifter selv om de avviker fra de russiske på flere punkter.
Ifølge Roaldset er de russiske forskriftene under omarbeiding, og det går forlydender om at de kan bli funksjonsbaserte forskrifter som de norske.
Mye å ta igjen i markedet
Det er omkring 3.000 gamle trehus i Arkhangelsk, og en del av dem er lavblokker som ble bygd i stalintida. Det er for det meste kommunale leiegårder som ingen har følt ansvar for å vedlikeholde, og standarden er deretter. Fordommer mot å bo i trehus er derfor mange, fastslår Roaldset som har jobbet i forhold til Arkhangelsk i åtte år allerede.
Han sammenligner reaksjonene på trehus i Russland med hvordan nordmenn i gjenreisningen etter andre verdenskrig så ned på trehus etter å ha bodd i tyskerbrakker. Trehus har nå som kjent en helt annen status.
Mange leiegårder er i dårlig stand. Det gjelder også blokker i tre som ble bygd i stalintida. Den dårlige standarden er med på å svekke trehusenes omdømme på de kanter.
Roaldset registrerer også en stigende interesse for nye og moderne trehus i Arkhangelsk-området, og har etter møte med guvernøren (tilsvarende fylkesmann i Norge) fått klare signaler om at det kan bli lagt til rette for trehusbygging i ledige tomteområder i byen.
Vil betale norske priser
Med referanse til en befaring i Murmansk i oktober, som Byggmesteren også var med på, konstaterer Roaldset at markedet kan se interessant ut med norske øyne:
– Ser vi hva kunder i Murmansk er villig til å betale for eneboliger i tre, er det langt på vei norske priser. Bygd mer rasjonelt med elementer, vil norske leverandører ha mulighet til å konkurrere på det markedet, mener Roaldset.
Den som er interessert i å tenke i slike baner, må søke lokale samarbeidspartnere, sier han av erfaring.
Kontakten som han og Høgskolen i Narvik har hatt med det tekniske universitetet i byen har nemlig vist seg å være til god hjelp for å finne fram til gode samarbeidspartnere.
Universitetet har et bredt kontaktnett i Nordvest-Russland etter å ha utdannet tusenvis av bygningsingeniører gjennom flere tiår. Dette kontaktnettet er viktig for å håndtere tekniske handelshindre i forhold til ulik bygningslovgivning i Norge og Russland.
Foreløpig har norsk næringsliv vist begrenset interesse for prosjektet som drives av Høgskolen i Narvik.
Roaldset mener norsk byggebransje kan ha fordel av å være åpne for å hente bygningsdeler og komponenter fra russiske leverandører. Han sier at russere kan sitt håndverk, og lønns- og prisnivå kan være fordelaktig for norske bestillere.
Artikkelen er hentet fra Byggmesterens nr 1/2-07.
Bladet kan bestille her..