Rett til skogs på Dovre

– Jeg byr gjerne dobbelt pris for ekstra gammelt virke.

Slik slo trevirkeeksperten Jon Bojer Godal an tonen ved årets nordiske treseminar på Dovre.

Treets kvalitative egenskaper og relevant bruk av trevirke sto sentralt da vel 70 deltakere dro rett til skogs ved seminarstart.

I år startet seminaret med uttak av virke direkte fra skogen, spesielt valgt ut med tanke på hva det senere skulle benyttes til. Slik kunne deltakerne følge produksjonsprosessen fra tre på rot til ferdig produkt bare i løpet av et par-tre dager.

Det var Senter for bygdekultur som i samarbeid med Norges Husflidlag igjen hadde invitert til seminar. Håndsaging av tømmer, taktekking med spon og reising av grindbygg var blant aktivitetene som deltakerne kunne prøve. Denne gangen var det deltakere også fra Sverige, Danmark og Tyskland.

Å lese et tre
Trevirkeeksperten Jon Bojer Godal delte med seg av sine kunnskaper da han fortalte hva man skulle se etter for å avgjøre kvalitetene til de enkelte trærne i skogen. Vokseplass i vestvendte eller østvendte hellinger, jordsmonn, hvor tett trærne sto og hvor gamle de var, hadde stor innvirkning.

– Lyset har en avgjørende betydning for kvaliteten på virket, forteller treeksperten Jon Bojer Godal den lydhøre forsamlingen stående spredt rundt mellom trærne midt i det storslåtte Dovrelandskapet. Godal ga til beste om sine erfaringer med å velge trær ut fra bestemte kriterier for å finne de som var best egnet for de enkelte bruksområder.

Dobbel pris
– Riktig gode furutrær bør være rundt 250 år gamle, mente Godal. Så begeistret var han for gamle trær at han gjerne bød dobbel pris for slikt virke, selv om han altså kunne fått det til vanlig pris. Slik ville han vise skogeieren verdien av å la trærne stå til de ble så gamle. Han hadde sett mye misbruk av slikt fint tømmer til for eksempel laft.

For å få størst mulig utmalming på store deler av treets tverrsnitt, var det viktig at treet fikk bli så gammelt at veksten hadde gått ned. Ved å fjerne greiner fra treets krone, reduserte man treets vætebehov. Slik reduseres treets voksehastighet og kjernevedandelen øker.

Slike og lignende tips kom både Godal og Steinar Moldal med mange av. Moldal er byggmester og daglig leder av Senter for Bygdekultur på Dovre. De to holdt også flere foredrag om trevirke under det nordiske treseminaret. Professor Nils Georg Brekke ved Arkitekthøyskolen i Bergen fortalte om tradisjonell byggeskikk.

Sagbruk på slep
Det meste av de praktiske oppgavene under seminaret utføres kun med håndkraft og skarpt verktøy. Men det ble også demontrert ambulerende, motorisert sagbruk til å ta med seg ut i skogen og skjære opp bord og plank på stedet.

Ei båndsag montert på et stativ festet til ei skinne hvor tømmerstokken ble lagt, kunne enkelt betjenes av en mann, når stokken først var på plass. Ønsket tykkelse på planken ble stilt inn, og deretter dro saga seg gjennom stokken som lå stille på skinna. Hele saga var ikke større enn at den kan henge etter en bil.

En lettere utgave var rett og slett et stativ for montering av en vanlig motorsag fast på en tømmerstokk. Så ble saga ført gjennom stokken, ledet fram i riktig posisjon med stativet som styring.

Solid håndkraft
Til de ulike arbeidsoppgavene forøvrig på seminaret, var det håndkraft som gjaldt. I den bygningshistoriske parken på Dovre ble solide tømmerstokker saget opp for hånd etter at de først var behørig merket og snorslått. En mann oppe og en nede på det solide stativet som var bygd opp, sørget for å føre det lange sagbladet etter streken, slik at plankene ble helt jevne.

Benker og krakker ble laget av rundstokk kløyvd i to og slettet ut både på den runde og den flate sida med øks. Hull ble boret ut og ben satt på.

Den ene enden av taket på demonstrasjonslåven i den bygningshistoriske parken fikk nytt undertak. På den ene siden av taket ble det lagt over- og underliggere av brede planker på åser. Før de ble lagt, var det høvlet ut to parallelle spor på hver kant av planken for i hovedsak lufting, men også drenering.

På den andre siden ble det benyttet trespon lagt opp på tverrliggende plank. Sponen ble lagt med 2/3 omlegg og ørlite på skrå for at vannet skulle renne riktig av. På spona ble det spikret lekter for senere legging av takstein.

Et grindbygg ble reist i løpet av de to dagene aktivitetene varte.

Dette er en gammel huskonstruksjon med staver og skråband føyd sammen dels ved å felle stavene i hverandre, dels ved skråband som er festet med trenagler.

Et par taksperrer rakk laget også å få på plass.

Gammeldags HMS
Det meste av det håndverksmessige på Nordisk treseminar er lagt opp med bruk av gamle håndverksteknikker og metoder. Langt på vei brukes også redskap utformet som de som ble benyttet da de aktuelle teknikkene var i bruk. Slik beholdes autensiteten i størst mulig grad, og resultatet blir så nær opp til det originale som mulig. Dermed blir det mulig for deltakerne som senere skal praktisere dette i sitt daglige virke, å utføre restaurering etter strenge museale regler for slikt arbeid.

På et område bør imidlertid dagens standard gjelde uansett, og det er bestemmelser om helse, miljø og sikkereht (HMS). Dessverre var ikke det tilfelle alltid. Bruk av motorsag til trefelling og oppdeling av tømmerstokker, skjedde kun med bruk av hjelm med visir som eneste beskyttelse. Det var også folk svært tett innpå de trærne som ble felt. Ved takarbeidene på låven manglet stillas på gavel og de på langveggen var for korte. Et av dem manglet dessuten rekkverk, og stigen som atkomst var for kort.

I et ellers utmerket avviklet seminar, var det synd å se at det sviktet på et så viktig punkt som sikkerhet for deltakerne. Nå gikk det bra, men det skyldes altså mer erfarne folk og flaks enn god HMS. Her har arrangørene noe å jobbe med fram til neste seminar.

Først publisert i Byggmesteren nr. 5, mai 2006.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.