Det er enklere å tegne og beskrive løsninger enn å gjennomføre dem i praksis under varierende værforhold med mange forskjellige konstruksjoner, grunnforhold o.s.v. Flere teoretikere som ofte sitter i sine beskyttede omgivelser, og knapt har opplevd en byggeplass, i alle fall ikke i dårlig vær, synes å være i en villfarelse om at bare man legger ned radonmembran under et bygg, så er man trygg.
Det er kommet mange leverandører av radonmembraner på markedet som skal livberge seg på sine produkter. Flere av leverandørene holder kurs i bruk av radonmembran, og ikke alle er like nøytrale i sin framstilling. De har mye å vinne på at flest mulig legger membran.
Ikke bare membran
Med erfaringer fra byggeplass og byggegrunn, og etter å ha snakket med flere håndverkere med mye erfaring fra utførelse av membran i byggegrunn, er jeg kommet fram til at radonmembran under bygninger, som eneste radonsikring, på ingen måte er en løsning man bør stole på. Spesielt gjelder dette kjeller-/sokkeletasjer med grunnmurer over gulvet. Her er det store utfordringer med å få radonmembran tett når den brettes opp på innsiden av grunnmuren, ofte mot grunnmursblokker av polystyren, pimpstein o.s.v. og membran kun blir klemt mot en til dels ujevn mur med varierende overflater, med en tre- eller metallist.
Videre er det også løsninger med varierende kvalitet i de vanskeligste rørgjennomføringene, og det er utrolig mange meter med liming eller sveising av membranens skjøter, som må utføres i forskjellig slags vær, og det er lite eller ingen kontroll med om disse skjøtene faktisk blir varig tette.
En del av disse svakhetene løser man enklere med å legge radonmembran helt i bunnen av byggegruben, under all fylling. Men da er man ikke sikret mot radongass fra grus- og steinmasser i fyllingen over membran, og her er det flere som har brent seg. Dessuten må membran legges nokså dypt, med de merkostnader for økt graving og fylling det fører med seg, hvis man skal kunne føre vann- og avløpsledninger inn i byggegruben over membranen for å slippe gjennomføringer i membranen.
Videre innebærer det en god del problemer med innbygging av fukt i gulv på grunn ved bruk av radonmembran når betonggulv legges under ”åpen himmel” og utsettes for nedbør, før-, under- eller etter støping.
Jeg har derfor blitt skeptisk til radonmembran, uten kontrollmåling, som eneste form for radonsikring.
Radonbrønn og flere tiltak
Bygger man inn viktig tilleggssikring, for eksempel radonbrønn, unngår å bruke radonholdige masser til fylling, og sørger for god ventilasjon med god trykkbalanse i boligen, og måler radoninnholdet i boligen, når den står ferdig, så er man jo rimelig sikret også uten radonmembran. Jeg stiller derfor spørsmål om legging av radonmembran ofte koster mye mer enn det smaker.
Som et alternativ til å bruke radonmembran, ba jeg den europeiske storleverandøren av ferdigbetong, Unicon AS, om å utrede mulighetene for å levere en gulvbetong som ville være tett nok til å sikre mot radoninntrenging. Unicon gjorde en grundig undersøkelse og sjekket også hvordan de løser radonproblemene i resten av Europa. Det har vist seg at ingen andre land i Europa har krav om radonmembran, men flere har grenser for når det kreves tiltak mot radon. For eksempel har Sverige de samme grensene for radonkonsentrasjon som Norge, men de har lite fokus på at løsningen er gjennom bruk av radonmembran. Her fokuseres det mer på god ventilering, radonbrønn for utventilering av grunnen o.s.v.
Konklusjonen av Unicons utredning ble at det er vesentlig mer krevende å lage en gasstett betong enn en vanntett betong, og at det ville bli en uforholdsmessig dyr løsning. Det er eventuelle svinnsprekker som oppstår i betongen som vil være den største utfordringen for å oppnå gasstett betong.
Et relevant spørsmål vil da være: Hvis en vanntett betong, armert slik at gulvet kan være langt under grunnvannstanden, ikke er godt nok som radonsperre, hvordan i alle dager kan da en radonmembran av en tynn plast/gummiduk, slik de ofte, i all slags vær, utføres i praksis, ha nødvendig tetthet mot radon? De færreste ville ha stolt på en slik membran som eneste tetting mot grunnvannsinntrenging.
Virkelig nødvendig membran?
Da Teknisk forskrift (TEK 10) innførte krav om radonsikring av nye bygninger, oppsto det i høringsrunden diskusjoner om radonmembran virkelig er nødvendig alle steder. Mange steder i landet, blant annet i Midt-Norge, er det forholdsvis lite forekomster av radon fra grunnen, og det ble argumentert mot at radonmembran skulle være obligatorisk. Etter disse innspillene ble forskriftens § 13–5 seende slik ut:
(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 .
(2) Følgende skal minst være oppfylt:
|
a) |
Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. |
|
b) |
Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 . |
(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.
Pkt. 1 er altså et obligatorisk krav. Monterer man radonbrønn i pukklaget, og dokumenterer at årsgjennomsnittlig radoninnhold i boligen er under 200 Bq/m3, er kravet oppfylt.
Ifølge pkt. 3, kan kravet om radonsperre fravikes dersom det kan dokumenteres at det er unødvendig for tilfredsstille kravet i pkt. 1.
Senere er det blitt hevdet at det er svært komplisert og veldig dyrt å dokumentere at radonmembran er unødvendig. I tillegg kommer risikoen for at det likevel kan komme inn radon, og at det derfor lønner seg alltid å legge radonmembran i stedet for å dokumentere at det er unødvendig. Det er en sannhet med modifikasjoner. Noen hevder t.o.m. at det er umulig å dokumentere at man oppnår radonkravet uten radonmembran.
Dersom pkt. 2, a og b, er oppfylt, altså at det er bygd med både radonsperre, og radonbrønn for mulig tilkobling til avtrekksvifte, så slipper man å dokumentere at radonmengdene i bygget er under kravet i pkt. 1. Og i begynnelsen, etter at kravet kom, var det liten kunnskap i byggebransjen om hvordan radonkonsentrasjoner kunne måles og vi oppfattet det som et vanskelig krav. Et sterkt argument for å legge radonmembran uansett behov, var å slippe kravet om å dokumentere at det ikke ble for store radonforekomster i bygget.
Tillatt å sløyfe membran
Det er således tillatt å sløyfe radonmembran. Det står ikke noe i forskriften om at man må dokumentere at pkt. 2. og 3 er unødvendig FØR man begynner å bygge. Det kan utmerket godt gjøres når bygget er tettet, ventilert og står ferdig. Vi må bare sikre oss at vi har forberedt oss på nødvendig tiltak hvis radonkonsentrasjonen likevel viser seg å være for høy.
Men nå er myndighetene i ferd med å skjerpe kravene om dokumentasjon. Ved leiligheter og boliger, som skal utleies, skal man, uansett om det montert radonmembran eller ikke, dokumentere at bygningen ikke har ulovlige radonkonsentrasjoner før man kan leie ut. Dette skyldes at man har innsett at ingen med sikkerhet kan si at membran er tett før man har målt.
Sporfilm og måleinstrumenter
Det er kommet flere effektive og sikre målemetoder, ved bruk av sporfilm, men også forholdsvis rimelige måleinstrumenter. Sikker måling foretas med sporfilm gjennom minst to av de seks vintermånedene oktober – april, p.g.a. at undertrykket i boliger er størst om vinteren. Måling av slike sporfilmer får man utført for ca. kr 300,- pr. stk. Det trengs én sporfilm pr. oppholdsrom mot gulv på grunn, og ca. én pr. 100 m2 i én etasje over golv på grunn.
Men i dag er det enkelt å sette boligen i undertrykk også i sommermånedene, for eksempel ved å stenge eventuelle friskluftventiler, sette ventilasjonsanlegget kun på fullt avtrekk, og måle radoninnholdet med et måleinstrument for få en rask bekreftelse på om boligen er risikabel å ta i bruk eller ikke.
Poenget mitt er at radonmembran i mange tilfeller ikke er noen sikker løsning, selv om vi så langt har sluppet å dokumentere radoninnholdet hvis vi bruker membran. Og nå når man uansett må dokumentere radoninnholdet ved boliger som skal leies ut, så er man like langt.
Risikerer reklamasjon
Og hva hvis byggherren i reklamasjonsperioden selv foretar måling, og det viser seg at radoninnholdet er for høyt selv med radonmembran? Selvfølgelig kan han reklamere. Det er ikke nok at vi har lagt radonmembran. Den må også være tett. Og selv om vi benytter en profesjonell membranlegger som underentreprenør, så er vi ikke uten risiko. Det er ikke enkelt for en hovedentreprenør å plassere skylden for utett membran på membranleggeren, da utettheter og svakheter kan skyldes mange forhold, bl.a. punktering av rørlegger og andre på bygget, samt feilkonstruksjoner, setninger, krymping/svinn og andre svakheter. I praksis er vi som hovedentreprenører, ofte også som prosjekterende, uansett ansvarlig overfor byggherren, og vi må velge løsninger som vi er trygge på holder mål innenfor lavest mulige kostnader, og ikke tro at vi har befridd oss for enhver risiko hvis vi bare får andre til å legge membran.
Nødvendig å vurdere
Ut fra dette er det en del vurderingskriterier man bør igjennom ved prosjektering og bygging av bygg med hensyn til radon fra grunnen:
1) Vurder risikoen for om det er radonforekomster i byggeområdet.
Gå inn på radonkart på nettet www.ngu.no og vurder tomtens grunnforhold og bergarter. Alunskifer, men også visse typer granitt og granittgneis, gir høye radonforekomster. Sandstein, kalkstein, morene, sand, silt og leire gir til dels svært lave konsentrasjoner. Men ugunstige bergarter og uran kan ligge dypt, og gass kan sive opp i bergsprekker og lett gjennomtrekkelige løsmasser av grus og fjell. Det koster ca. kr 6.000 å få målt radoninnholdet i tomtens jord- og bergarter.
2) Vurder risikoen for om en radonmembran likevel ikke behøver å bli tett.
Se på bygningens konstruksjon, årstiden for bygging i grunnen, fuktproblematikk og i hvilken grad dere mener dere får en trygg tett løsning med radonmembran. Når bergartene og geografisk beliggenhet tilsier forholdsvis liten risiko for radon, ville jeg ha sløyfet radonmembran og lagt pengene i dokumentasjon og eventuelle tettingstiltak i ettertid.
3) Bruk radonfrie tilslag til fylling – også om du bruker radonmembran i selve gulvet. Under gulvet brukes mest mulig rene singel/pukkmasser, løs leca eller lignende, slik at eventuell radongass lett finner veien til radonbrønnen. Montér alltid en radonbrønn (er forholdsvis rimelig) ned i pukkfyllingen under gulvet, og plasser denne slik at det er enkelt å videreføre kanaler over tak og/eller til avtrekksvifte hvis senere målinger viser radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen. Ved store gulv (over 100 m2) legges i tillegg ned perforerte PVC rør i grunnen bort til radonbrønnen.
4) Når huset nærmer seg ferdigstillelse, kan huset stenges og settes i undertrykk ved at bare avtrekksventilasjonen kjøres på fullt et par dager, og radonmålinger foretas med et enkelt måleinstrument i denne perioden. Viser målingen uakseptable radonkonsentrasjoner, gjøres forskjellige tiltak og tettinger av gulv etter samme mønster som ved utbedring av eksisterende bygg, og om nødvendig kan også radonbrønnen kobles til avtrekk. NBI byggdetaljer 701.706 har meget gode beskrivelser for tiltak mot radon i eksisterende bygg, og som utmerket godt kan brukes for å dokumentere og eventuelt forbedre ved nye bygg. Måleresultatet kan arkiveres i FDV-permen og i bedriftens KS-system.
5) Legg inn sporfilm i de aktuelle oppholdsrommene i minimum to måneder i perioden fra oktober til april. Send så inn sporfilmene for måling. Når måleresultatet av disse sporfilmene foreligger, har dere dokumentert radonforekomstene på en mye sikrere måte, enn ved å bruke radonmembran uten måling, og kostnadene kan være betydelig lavere.