Vi bygde og levde i sirkulærøkonomi før ordet var oppfunnet

Det er et klart budskap fra seminaret om «Ombruk, ikkje nybygg» som ble arrangert av Valdresmusea mandag.

– Gjenbruk og ombruk kjenner vi alle – vi finner ikke en eldre bygning uten materialer som ikke brukt før. Det var en god tradisjon, fastslo bygningsvernrådgiver i Valdres, Odd Arne Rudi, som ledet seminaret.

I introduksjon til foredraget «Sirkulærøkonomi i bygningsvernet», viste han fram to eksempler på det som var vanlig før og som nå kalles sirkulærøkonomi: En kraftig stender som sist var brukt i en utedass og som hadde tydelige spor etter at den var brukt i annet formål tidligere, og restene av ei sinkbøtte som var flatbanka til del av et pipebeslag.

 

Stavkirken ble bygd med gjenbruksmaterialer

Dermed var generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen introdusert, og han fulgte opp:

– En tredel av Urnes stavkirke som ble bygd i 1070, var ombruk fra den forrige stavkirken. Sirkulærøkonomi er nødvendig fordi vi har begrensede ressurser, slo han fast.

I dag er bare 2,4 prosent av byggenæringen sirkulær. Skal vi endre på det, må reparasjoner og gjenbruk bli vanligere. I dag kommer mer enn halvparten av alle utslipp fra produksjon av ulike produkter. I bygg er tallet enda høyere, 70 prosent, og bare 30 prosent kommer fra drift, ifølge Sintefs beregninger.

Les også: Her blir det mindre klimagassutslipp ved oppgradering enn nybygg

Håndverkere er nøkkelen

– Håndverkere med kunnskap om vedlikehold, reparasjoner og materialer, er det vi trenger for å bli mer sirkulære. Folk som jobber med tradisjonshåndverk og bruker materialer som er varige og kortreiste – ikke importert fra langt vekk. Materialene må være reparerbare og nedbrytbare, poengterte Fjeldheim.

Oppfordres til å skifte til kort varighet

Han etterlyser også kunnskap om forbedring av bygg. Klimaforbedring trengs i de fleste eldre bygg. Men det må ikke skje ved store utskiftinger av materialer og bygningsdeler som Enovas støtteordninger og Sintefs anbefalinger legger opp til.

De to instansene og store deler av byggebransjen er mest opptatt av å bruke nye produkter. Det er del av en økonomi for økt forbruk av ressurser. Mye av det som foreslås skiftet ut, har kortere levetid enn det som blir tatt ut, og må skiftes igjen om 30 års tid.

Fjeldheim etterlyser et bedre regelverk for gjenbruk og videre bruk. Det er blitt bedre, men er ennå for dårlig, mente han.

Les også: Stordriftsfordeler kan få hele nabolag til å energieffektivisere

Avkapp blir salgbare elementer

Et stort forskningsprogram prøver nå ut en ny bruk av avkapp fra massivtre og materialer som er hentet ut av forbrenningskøen.

– Utgangspunktet er at vi kaster materialer som tilsvarer 250.000 eneboliger hvert år. De går til såkalt materialgjenvinning. Vi vil hente ut det brukbare og skape produkter med kommersiell verdi, fortalte forskningssjef Kristine Nore i Omtre i foredraget om hvordan moderne treindustri kan bli sirkulær.

I Krødsherad i Buskerud står et godt eksempel på dette. Et stort sauefjøs er bygd i massivtre som er satt sammen av 75 prosent returtre. Det har vakt stor interesse og folk kommer langveis fra for å se det, fortalte Nore.

Les også: Den største landbruksbygningen i gjenbrukt trevirke

Ny bruk av et helt bykvartal

Et annet ombruksprosjekt som foreløpig er på idestadiet, handler om å gjøre om et helt kvartal i Fagernes til et kulturkvartal. Det handler om å beholde små og store bygninger som står der og gi dem og området rundt nytt innhold. Et tidligere avistrykkeri er sentralt i planene. Det er i ferd med å bli omformet til et kulturhus og kulturskole med plass for ulike aktiviteter, fortalte arkitekt Margrethe Bjone Engelien.

– Vi vil ta vare på de trivelige kvalitetene i dette kvartalet, og håper å få eiere og kommunen med på det. Alternativt risikerer vi at det rives for å bygge opp noe som kan gi bedre arealutnyttelse, sa hun.