Landbruks- og matdepartementet inviterer alle interesserte til å komme med innspill til forslagene innen 6. mars 2023.
Mye mindre jord til spredt bebyggelse
Stortinget fattet i juni 2022 et anmodningsvedtak der Regjeringen bes om å legge fram en ny jordvernstrategi med et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord, og nye, konkrete tiltak for å nå målet. Strategien skal legges fram våren 2023. På denne bakgrunn har Landbruks- og matdepartementet satt i gang et arbeid med å oppdatere den nasjonale jordvernstrategien som ble vedtatt i 2021.
Se Prop. 200 S (2020–2021) (regjeringen.no), Vedlegg 4.
I forslaget heter det at «Dersom jordvernmålet skal oppfylles de neste årene, samtidig som utslippene fra nedbygging av arealer ikke skal øke, må ned-byggingen av dyrka jord i stor grad erstattes med bygging på allerede bebygd areal eller åpen fastmark.»
Den første jordvernstrategien ble utarbeidet i 2015. Strategien ble oppdatert i 2019 og i 2021. Gjeldende strategi fra 2021 inneholder en målsetting om at det maksimalt skal omdisponeres 3000 dekar dyrka jord årlig, og at målet skal nås innen 2025. Strategien viderefører tiltak fra tidligere strategier, og inneholder nye. Som ett av flere tiltak i oppfølgingen av gjeldende strategi, har en arbeidsgruppe vurdert alternative muligheter for et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene.
Pilotprosjekter og byggeregler
NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har fått i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjon.
Siden jordvernmålet ble lansert i 2004, har det vært en jevn nedgang i omdisponeringen av dyrka jord. Målet i seg selv, samt nasjonal politikk for bolig-, areal- og transportplanlegging og andre tiltak, har bidratt til nedgangen.
I høringsforslaget skriver regjeringen at de vil gjennomføre et pilotprosjekt i Nordland, Trøndelag og Troms og Finnmark om bruk av arealstrategi for å gjøre arbeidet med kommuneplanens arealdel enklere i små kommuner med store LNFR-områder, der det blant annet skal ses på bruk av retningslinjer for spredt utbygging.
Som en del av forslaget vil regjeringen følge opp evalueringen av plandelen i plan- og bygningsloven gjennom konkrete prosjekter for å bedre samhandlingen gjennom planlegging og vurdere behov for endringer i plan- og bygningsloven, skriver Landbruks- og matdepartementet.