Taket har en stor ark på hagesida og et enklere takopplett mot gata. Både i nedre del av undertaket og i takutstikket på gavlveggene er det råteskader som må utbedres. Antikvarisk restaurerer Marius Kalseth og tømrer Fredrik Christensen er godt i gang med jobben. De har utbedret den ene halvdelen av taket og den ene delen av arken på hagesida. Der er skiferen tilbake på plass og viser hvor fint det blir når det er ferdig.
Sveitserhuset er fra 1902. Fortsatt er gatesida av taket tekket med stålplater. Hagesida av taket blir utbedret først.
Nå er den andre delen av taket dekket med et provisorisk tak av presenning. Råtne planker og ender av taksperrer er tatt bort. Noen steder byttes hele bordlengder, andre steder spunses friskt tre inn til erstatning for det som er skadet. Sperreendene med typiske sveitserprofiler, blir skjært til på stedet.
Marius Kalseth viser hvordan enden på sperrene er erstattet med nytt trevirke. Med samme profil som før, selvsagt.
– I slike jobber må vi både sørge for at det blir tett og at det blir like fint som det en gang var, forklarer Marius Kalseth.
Han viser fram stikkøksa som er et godt verktøy når råtne deler skal fjernes og erstattes med nytt. Stikkøksa er som et langt stemjern, men har håndtak som gjør at den kan brukes uten hammer.
– Vi bruker selvsagt stemjern og stikksag også, og hver dag bruker vi øks til å telgje stokker, fortsetter Kalseth og Christensen.
Se film fra takutbedringen her
Tilpasser litt etter litt
Fredrik Christensen har akkurat skjært, høvlet og pusset det siste bordet så det passer i nedkant av arken. Særlig tilpasning til bjelken som ligger mellom arken og resten av taket, ser ut til å ha vært vanskelig.
– Jeg må se på det gamle, måle opp forskjellige punkter med tommestokk og smygvinkel, så høvler jeg og tilpasser litt etter litt, forklarer han. Men forsikrer at han ikke synes det er så vanskelig.
– Det er artig å høvle, se at det skinner i trefibrene og få det til å passe, legger han til.
– Resultatet ble fint, bordet passet som det skulle, fastslår Christensen.
Stole på håndverkerne
– Det er godt å ha med seg sånne karer som Fredrik, skyter Marius Kalseth inn.– Sånt arbeid er ikke for alle. Når vi har noen med oss første gang, merker vi fort om dette er noe for dem, poengterer han.
Det nederste bordet trengte en grundig tilpasning.
Kalseth driver eget firma og har leid inn Christensen og tre andre tømrere han har faglig tillit til og kan stole på. Sammen har de fem-seks forskjellige restaureringer og rehabiliteringer gående kontinuerlig. Flere av oppdragene er avhengig av offentlig støtte, og trenger ofte flere bevilgninger før de kan fullføres.
Kalseth har nok å gjøre til seg selv og alle de fire innleide i to år framover. Dermed må kunder regne med ventetid, og det finner de fleste seg i, forteller han.
Øks og stikkøks er to nyttige verktøy i arbeid med råteskadde bjelker og sperrer.
Gjenbruker spiker og skifer
I denne jobben gjenbruker de gammel håndsmidd spiker fra annet bygg. Kalseth forborer før han banker inn spikeren i planker i det nye undertaket.
– Vi forborer for å unngå sprekker. Spikeren er fullt brukelig, selv om noen må rettes litt. Dette er bærekraftig gjenbruk.
Også skiferen blir gjenbrukt. Den er hentet fra Vestlandet der den var brukt på en låve som skulle rives. Det er en jobb å finne riktig skifer med riktig form og farge. Riktig mengde til å dekke taket, må det også være. Her ble tre skifertyper vurdert før denne ble valgt.
Skiferen ligger i stabler i hagen. Den er kjøpt på Vestlandet og har riktig form og farge til sveitservillaen.
Prisen for gammel takskifer kan variere mye, så man må følge med på det også, har Kalseth erfart. Skiferen ligger stablet i hagen. Når duk er lagt på undertaket, skal skiferen bæres opp, stein for stein.
– Den må behandles pent. Vi kan ikke ha brekkasje og risikere at vi ikke har nok til slutt!
Få full tilgang i 3 uker for kun 19,-
For å lese denne artikkelen må du være abonnent og innlogget.
Akkurat nå har vi en kampanje som gir deg full tilgang i 3 uker for kun kr 19,- deretter koster abonnementet kr 89,- pr. mnd.