Uthus, stabbur, sauefjøs og hovedhus ligger 250 moh. Det går en smal grusvei opp til småbruket, som er på 23 mål. Materialene med presenning og bølgeblikk over skal bli snekkerverksted. Det er en del av Telemark Skifabrikk og båtbyggeri, maskinlaftet i 1913.
Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Thomas ser det vakre i gamle hus
KVITESEID, TELEMARK: Når han restaurerer forsøker han å skjule at resultatet ikke er originalen. – Jeg er en hermegås, sier tømrer Thomas Sandvik Jakobsen (35).
Det er omtrent 30 år siden guttungen begynte å sysle med å legge gulv i vedboden på hytta. Tidlig vokste det fram en genuin kjærlighet til naturlig treverk, aller best liker Thomas det som har noen hundre år i vær og vind bak seg. Han måtte bli tømrer, og i mer enn ti år var han ansatt hos to byggmestre i Porsgrunn.
– Thomas utførte arbeidet samvittighetsfullt og nøye. Han er en rolig person, som kundene likte veldig godt og spurte om å få tilbake. Jeg tror han er helt suveren på det tømrerarbeidet han har spesialisert seg på.
Byggmester Eivind Larsen, sjef i sju år er raus med godordene.
For to år siden startet Thomas Sandvik Jakobsen opp for seg selv. Samtidig flyttet familien inn i et småbruk fra 1870 i Kviteseid. Nå har han mer enn nok å gjøre med å tilbakestille og restaurere gamle hus i Telemark.
Treverket i kledningen er helt ubehandlet. – Den kommer til å bli solsvidd og fin, sier Thomas, - bare se så værbitte og flotte de andre husene her er.
– Målet mitt er hele tida at resultatet skal se ut som originalen, altså som om jeg ikke har restaurert. Det handler mye om å bruke gamle håndverktøy som hammer, sag, øks og ulike høvler for å gjenskape de samme verktøysporene.
Fikk gamle fotografier
Thomas og Liv Sandvik Jakobsen fant hjemmet sitt på Finn.no. Det ligger høyt med flott utsikt. Thomas har lagt ned enormt mye arbeid og sjel i hovedhuset, som har en grunnflate på 80 kvadratmeter. Det har vært et tidkrevende prosjekt, og jobben med å sette i stand huset, er ennå ikke ferdig.
Stedet hadde stått ubebodd siden 1980. Det lå en presenning over det skrale taket på hovedhuset. Laftekassa var på plass, med vinduer. Grunnmuren var dårlig. Én vegg hadde fått noe kledning for omtrent hundre år siden, men arbeidet var aldri blitt fullført.
– Vi ble opptatt av å bevare det lille som var igjen, selv om huset ikke var fredet, forteller han.
Fra slektninger av de som bygde og bodde på stedet, fikk paret fotografier, de eldste var fra tidlig på 1900-tallet.
Det lille huset er bygget i sein empirestil. Bislaget ble sveitsifisert like etter 1900. Thomas og Liv valgte å restaurere det vakre utbygget. Selve inngangsdøra var så lav at gjester støtt og stadig dro med kuler i hodene sine. Og døra kunne ikke låses. Derfor valgte paret å bytte døra med en kopi av inngangsdøra til huset der Thomas’ oldefar hadde levd. Ellers har de forsøkt å tilbakeføre huset til sitt opprinnelige utseende.
Thomas kaller veggen som vender mot sør for værveggen, fordi den har fått ekstra mye juling. Vinduene der har aldri fått listverk.
Et levende uttrykk
Den lille inngangsdøra står i uthuset og venter på nytt liv. På den måten følger paret en gammel tradisjon:
– Ofte finner jeg de eldste og vakreste vinduene og dørene i gamle uthus eller stabbur. Der ble det flere vinduer og mer lys etter at folk hadde modernisert hjemmene sine, forteller Thomas.
– For å få et røft uttrykk, sånn det var før, bruker jeg grove klipp- eller firkantspiker, som jeg slår litt flate. Og jeg skjuler ikke noe med sparkel, forklarer Thomas.
Kledningen er i malmfuru, bestilt fra et lokalt sagbruk. At den er kortreist, er viktig av hensyn til miljøet. Sandvik Jakobsen ønsket et levende, gammelt uttrykk med flere overraskelser å feste blikket på. Lengda på hver planke målte han grovt og merket, ellers er arbeidet gjort på øyemål. Og ikke alt er reinskåret i bunnen.
Et pannebord til bislaget gjøres klart. Thomas Sandvik Jakobsen har et godt utvalg av trehøvler, gamle og nye, som han har laget selv. – Å håndhøvle listverk og lage profiler på dem, er en stor del av arbeidet mitt. På dette huset er det bare tre ulike profiler.
– Når jeg vil at noe skal se gammelt og sjarmerende ut, legger jeg fra meg vateret og skinnesaga. forklarer han.
Her var det en betongtrapp. Nå er det blitt platting og trapp i tre, sånn det opprinnelig var.
Naturlige byggevarer
Thomas bruker mest mulig naturlige, ubehandla materialer. De skader ikke naturen, og en dag blir de til jord igjen.
– Jeg benytter Huntons trefiber som isolasjon i tak, vegger og gulv. Moderne isolasjon, som holder på fuktigheten, ville det fått tømmer og kledning til å råtne.
– I tørt innlandsklima fungerer blanke spiker bra, mener tømreren. De setter seg godt, fordi de ruster fast, men ikke så mye at de forsvinner. Og når kledningen har blitt værbitt, skriker ikke de spikrene. Rustrenner under dem tilhører det gamle preget, som jeg liker. Egentlig handler det om: Sånn gjorde håndverkerne før, og det holder!
Nå blir bislaget malt. Både ute og inne blir bare linoljemaling benyttet.
-– De fleste gamle hus har ikke ventilasjonsanlegg, men puster naturlig gjennom konstruksjonen. De har ofte heller ikke utluftet kledning. Derfor er det viktig med en maling som puster. Da er for eksempel linoljemaling eller komposisjonsmaling fine greier. Jeg har opplevd å se at moderne maling gjør veggene tette, dermed har det oppstått problemer med fukt, og treverket har begynt å råtne. Da øker behovet for vedlikehold.
Nytt pannebord settes opp på bislaget.
Byggets opprinnelige skikkelse
De aller beste dagene på jobb, er når oppdraget er «å gi byggverk igjen deres opprinnelige skikkelse», som er en definisjon på det å restaurere.
– Skal et gammelt hus moderniseres, må det skje i harmoni med den opprinnelige bygningen.
I den grønne stua står det store skapet som tømreren bygde da han var 16 år.
– Det er morsomt og utfordrende, for ikke noe er standard, så det meste må lages for hånd. Jeg spesialbestiller mye, for eksempel fra blikkenslagere og murere. Dermed får jeg kontakt med andre håndverkere, som kan det å lage fra bunnen av. Dette gjør yrket mer gøy og spennende, mener han.
Treverk mot treverk, uten impregnering eller beslag, er en trygg løsning som er utprøvd i mange hundre år.
Thomas tror på det å reparere og sette mest mulig i stand, framfor å bytte ut med nytt.
– Det gir håndverkerne en artigere hverdag, og kundene får finere hus, sier han.
Han kan jo alt
Rebekka Bryne bor i et lite byhus fra 1780 i vernesone B i Brevik i Telemark. Huset var bygget om i 1970, og fikk blant annet husmorvinduer og ny kledning. Men tømmerkassa stod. Da kledningen ble fjernet, dukket det opp spor etter hvordan huset opprinnelig hadde sett ut. Med utgangspunkt i disse oppdagelsene, har han tilbakeført det meste, utvendig og innvendig.
– Han er den beste av de beste, er utrolig dyktig og kan jo alt mulig. Thomas får et vakkert resultat, blant annet ved hjelp av alle høvlene sine. Han har helt klart en lidenskap for jobben, skryter Rebekka.
– Jeg er en hermegås, når jeg lager ting og tang, etterligner jeg det gamle uttrykket, sier han.
FAKTA: Tømrer Thomas Sandvik Jakobsen, Kviteseid
Etablert som enkeltpersonforetak i 2017. Har tatt studiet i Bygningsvern ved Fagskolen Innlandet.
Arbeider mest med å istandsette gamle hus, tradisjonelt og miljøvennlig. Jobber alene, men flere tømrere i Telemark samarbeider ved å leie hverandre inn når det trengs.
Få full tilgang i 3 uker for kun 19,-
For å lese denne artikkelen må du være abonnent og innlogget.
Akkurat nå har vi en kampanje som gir deg full tilgang i 3 uker for kun kr 19,- deretter koster abonnementet kr 89,- pr. mnd.