
Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Tradisjonsrik brygge blir stødigere
RESTAURERING: Bryggerekkene i Trondheim er et yndet fotomotiv for mange turister der de speiler seg i Nidelva som snor seg gjennom byen. Men bryggene er ikke bare en turistattraksjon, de er også i daglig bruk slik de har vært i hundrevis av år.
Av: Eskil Roll
Bryggene i Kjøpmannsgata er «et kulturmiljø av både lokal, regional og nasjonal betydning», mener Riksantikvaren. Det kreves derfor både kunnskap og kløkt når bryggene skal restaureres.
Under en av bryggene driver tømrerfirmaet Syllstokken AS og bytter bærende elementer.
Der nede, ved Nidelvas bredd, arbeider Nikolaj Albertsen og Martin Fuglås med noen kraftige rundstokker.

– Det er et spennende oppdrag, og her kan vi bare jobbe når det er fjære sjø i fjorden og dermed lavvann i elva, sier Nikolaj.
Han er utdannet båtbygger og tar i tillegg en bachelor i Bygningsvern på NTNU, og har jobbet hos Syllstokken i snart fem år.
– Her bruker vi hovedsak gamle teknikker, sier han, og forteller at den bærende konstruksjonen er satt i system fra gammelt av, slik at det skulle være mulig å skifte stokkene når det er behov for det.

Lars Asdøl (f.v.), Martin Fuglås og Nikolaj Albertsen i Syllstokken AS er spesialister på restaurering av gamle bygg.
Gammelt system
Det ligger syllstokker (sviller) delvis nedgravd i bakken under bryggene.
– Det er et gammelt not og fjær-system. Syllstokkene har et langsgående ca. 10 cm dypt spor. Rundstokkene blir så hogd til med tilsvarende fjær slik at den passer i nota.
I toppen av rundstokken hogges det ut en kvadratisk tapp som passer i et spor i den overliggende brygge-konstruksjonen.
– Først plasserer man stokken i sporet i den overliggende bjelken, deretter banker man stokken til riktig posisjon ved hjelp av en annen stokk som henger i et tau og fungerer som rambukk. Stokken sklir i sporet i syllstokken og blir stående stødig når den kommer seg i lodd, forklarer Nicolaj.

– Det er spennende å tenke på at de allerede for flere hundre år siden utviklet et system for utskifting av konstruksjonsvirket. Dette vitner om hvor viktig funksjonen til bryggene var i gamle dager.

Nikolaj Albertsen er utdannet båtbygger og har en bachelor i teknisk bygningsvern. Det er nyttig kunnskap når man skal restaurere de gamle bryggene.
Salt beskytter
I denne brygga kan vi tydelig se at treverket har fått en spesiell påvirkning utenfra. Det fliser seg opp og er mykt. Fibrene er nesten som tøy å ta på. Og det har en utpreget saltsmak, når vi smaker på det. Kanskje kommer det av at saltvann siver oppover elva fra fjorden?
Men nei, Nicolaj forteller at det mest sannsynlig har vært lagret salt i denne brygga eller at det har vært saltet fisk her, og at saltet jevnlig har drysset over stokker og sviller under lossing og lasting.
– Det kan se ut som om stokkene er i ferd med å bli spist opp av saltet, sier han, – men det er bare de første par centimeterne som er slik. Saltet beskytter faktisk treverket. Stokkene som har fått denne overflatereaksjonen, vil vare i mange, mange år til før de må byttes.

Ser verre ut enn det er: Salt som ble oppbevart i bryggene fra gammelt av har gitt treet en myk nesten tøyaktig overflate, men under er treverket i god stand. Foto: Eskil Roll, Roll Photo. (Alle foto: Eskil Roll).
Viktig del av vedlikeholdet
– Utskifting av stolper, er en viktig del av å ta vare på bryggene. Ikke bare er det et viktig for selve konstruksjonen, men det er også en viktig del av formen, fastslår Lars Asdøl, som er daglig leder i Syllstokken AS. Han er økonom med bachelor i teknisk bygningsvern, og svennebrev i tømrerfaget.
– Det blir liksom ikke det samme med støpte pilarer som vi ser innslag av. Utskifting bør gjøres jevnlig for å sørge for at bryggene står godt. Det er lite pælemark i denne delen av byen på grunn av innslag av ferskvann fra Nidelva, så her er det i hovedsak isgangen som sliter på stolpene, forklarer Lars Asdøl.
Om det ikke blir gjort, kan manglende fundamentering gjøre at brygga synker.
– Da blir det en vesentlig større jobb å gjøre utskiftinger. Noen ganger må vi jekke opp deler av bryggene. Vi må lytte til knasing og knekking i bygget etter hvert som det hever seg, og ikke gå for fort fram. Du må ha litt erfaring for å jobbe med slikt, sier Lars Asdøl, som mener at det er fint at både Trondheim kommune og Byantikvaren har engasjert seg i bevaring av den historisk viktige bryggerekka.

Bryggene har et gammelt not og fjær-system med et langsgående spor. De nye rundstokkene er hogd til med tilsvarende fjær. En stokk brukes som rambukk for å banke den nye stokken inn i rett posisjon.
Materialer spesialhogges
Å restaurere de gamle bryggene, byr på en del utfordringer, og det er mange hensyn å ta. De skifter ikke mer enn de må, og kvaliteten på det nye må være lik det som skiftes ut. Det er heller ikke noe som er i lodd og vater, men det er noe av det som er gøy med gamle bygg. Det er tatt prøver av noen stolper under bryggene som viser at de er 250 år gamle. Hovedsakelig er det hurtigvokst gran som er brukt, bare unntaksvis er det brukt furu.

Bryggene er vernet, så de er nødt til å ta hensyn til antikvariske prinsipper når de jobber.
– De skal settes i stand mest mulig slik de var, og da er det ikke mulig å ta noen snarveier. Materialene må også være tilsvarende de vi fjerner. Det er ikke noe du får på nærmeste byggshop. Vi må få det spesialhogd slik at det ikke er maskinspor i stolpene, det skal være ganske grove stokker, og det er blant annet utfordrende logistikk å håndtere 35 stokker av så store dimensjoner når det er høyvann og lavvann.
Gjenbruker det som kan brukes
– I Syllstokken AS er vi fire tømrere som brenner for faget og for å restaurere med kvalitet, sier den daglige lederen.
Det har ført til mange forskjellige typer oppdrag. – Vi har satt opp nybygg og hytter i laft, og jobber med forskjellige typer restaurering, som utskifting av bygningsdeler, etterisolering og istandsetting av gamle dører og vinduer.
Konsulentoppdrag innen bygningsvern, er også blant oppgavene. Når man holder til i Trondheim, byen som har Nordens lengste sammenhengende trehusbebyggelse, er det nok å ta tak i.
Foruten utskifting av pæler i den ene brygga, har firmaet i vår og sommer jobbet med to brygger. På en av de største bryggene er fasaden skiftet. All kledning ble demontert, og det ble lagt på vindtetteduk og fasaden ble rettet opp. Kledningsborda er 28 mm tykke, og har bredden på påborda (overliggerne) varierte mellom 12,5 og 15 cm (5 og 6 tommer). Noe av det gamle panelet ble brukt om igjen. Også en del av den gamle smidde spikeren kunne brukes om igjen.
Deretter ble det utskifting av bærekonstruksjon i ei brygge litt lenger oppe i gata.
FAKTA: Bryggene i Trondheim
Trondheim har en over tusen år gammel historie, og omtrent like lenge har det vært sjøboder og lagerbygninger ved Nidelvas utløp. På 1100-tallet, under kong Sverre, ble bryggene også brukt som forsvarsverk, og
I byloven til Magnus Lagabøter fra 1276 sier at bryggene skulle bygges så tett at det bare var en «dråpedrypps avstand» mellom dem, og en smal gangpassasje på utsida av bryggene. I Kjøpmannsgata ligger de eldste av bryggene som er bevart i dag. De dateres til 1700-tallet.
I dag rommer bryggene en rekke forskjellige virksomheter; handel og restauranter på gateplan og kontorer oppover i etasjene. Riksantikvaren har definert bryggene i Kjøpmannsgata som «et kulturmiljø av både lokal, regional og nasjonal betydning».
Fakta: Syllstokken AS
Etablert i 2012 i Trondheim av Lars Asdøl som er daglig leder. Fire tømrere, to med bachelor i teknisk bygningsvern. Spesialisert på laft og Trønderske bindingsverk. Syllstokk er et annet ord på svill.

I Trondheim har det vært brygger og båthus i dette området i over tusen år. Bryggene som står der i dag kan dateres tilbake til 1700-tallet.