Tømrer som i jernalderen

– Vi har stor respekt for oppdraget, sier prosjektleder Joakim Stangeland fra Høie Ueland.

Vi møter ham ved Jernaldergården sammen med daglig leder Kjell Høie og byggmester Harald Ueland. Anlegget eies av stiftelsen Ullandhauggarden, men formidles av Arkeologisk museum.

Det ble gjenreist på tuftene av en gard fra folkevandringstida (350-550 e.Kr.) og offisielt åpnet i 1972 av kong Olav V.

Stolper forankret i jorda

Nå har naturlig nedbryting gjort anlegget modent for oppgradering. De jordgravde stolpene har begynt å råtne og takskjegget smuldrer opp. Dessuten indikerer nyere forskning at de tre gjenreiste langhusene ikke er helt historisk korrekte. Nå skal takhøyden økes med cirka en halv meter, og dørene bli høyere.

– Vi valgte Høie Ueland til å rekonstruere det første bygget, som også er det lengste, siden vi ble kjent med dem da de laget tilstandsrapporten for oss. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra museumsmiljøet, og de viste oppriktig interesse for oppdraget, sier Inger Horve, driftsansvarlig for Jernaldergården.

– Et slikt oppdrag tar vi på oss av genuin interesse. Vi gjør det fordi det er svært utviklende. Vi lærer mye av slike oppdrag og økonomisk ser vi på det som et godt kurs, sier Kjell Høie.

3 500 år gammel teknikk

Høie Ueland på Sandnes har lang erfaring med restaureringsoppdrag, og vant blant annet Bygg og Bevar-prisen i 2016 for det. Inkludert lærlinger, er de 21 ansatte. De bygger nye eneboliger i tillegg til restaureringsoppdragene. Jernaldergården skiller seg ut.

– Siden det er snakk om en rekonstruksjon, får vi en annen prosess enn når vi skal ta vare på et gammelt verneverdig bygg. Her får vi være med og ta vare på historien på en annen måte, sier prosjektleder Joakim Stangeland.

Gårdsanlegget er et grindverksbygg, en eldgammel byggestil som har minst 3 500 år gamle røtter langs vestlandskysten. Firmaet kjenner til grindverk fra før, blant annet ved restaurering av naust, løer og uthus.

– Men vi har aldri før jobbet med noe fra 300 år etter Kristus, sier Høie og smiler bredt.

Firmaet har lært mer om grindverk og historiske byggeskikker i et ukeskurs med Steinar Moldal ved Hjerleid skule og håndverkssenter på Dovre i august. Museer og fortidsminneforeninger har også ekspertise som byggmestre kan dra nytte av til slike oppdrag, ifølge Høie Ueland.

Arbeidet startet i juni med å demontere og dokumentere bygget som var satt opp tidlig på 1970-tallet. Oppdraget skal være ferdig i november.

Turistene spikker nagler

Rundt byggeplassen går det beitende sauer som holder kulturlandskapet ved like, og turister som besøker Jernaldergårdens to gjenværende åpne hus. Turistene er ikke bare nysgjerrige, men også nyttige. I løpet av sesongen skal de spikke 4 500 nagler av einer, et materiale som er både seigt og hardt.

Når vi er på visitt, er halve grindverket kommet på plass. Stauren, som Høie Ueland har hentet fra skogen, ligger klar til å legge på sutaket. De skal festes med turistenes nagler. Veggene er delvis ferdige. De tres inn og falses sammen mellom en bunnsvill og en toppsvill i 8 cm brede spor. På 1970-tallet ble det brukt mye gran, men siden det ikke er historisk korrekt, brukes nå i all hovedsak furu. Eik brukes til bunnsvillene.

Vanligvis arbeider fire mann på prosjektet. I perioder kan flere være med for å holde driv i arbeidsoppgavene. Klasser med tømrerelever inviteres til å være med og legge sutaket.

– Vi vil lære dem de gamle byggeskikkene, gi dem forståelse for treet og dets egenskaper. Det lærer de ikke på skolen, sier Høie.

Vil forberede treet

Ivrige ord og engasjert kroppsspråk røper at de tre som viser oss rundt, brenner for faget og ønsker å gjenopplive og videreføre gamle håndverkstradisjoner. Til neste oppdrag ønsker de å starte enda tidligere.

– I gamle dager gikk de ut i skogen og valgte på forhånd ut trærne som skulle forberedes til bygging. Det vil vi også gjøre til neste oppdrag. Vi skal velge ut riktig tre til riktig formål. Deretter forbereder vi det til hogst mens det ennå står på rot. Vi skal ringbarke og flekkbarke treet inn til yteveden. Da hindrer vi treets vanntransport slik at yteveden tørker, samtidig som den blir mer herdig mot råte, sier Harald Ueland.

Arkeologisk museum ønsker også at materialene til rekonstruksjonene av de to neste byggene skal hentes fra trær som er klargjort i skogen på denne måten, ifølge Inger Horve.

Økonomien styrer

Rekonstruksjonen av det første bygget koster tre millioner, og er finansiert med gaver fra Sparebankstiftelsen SR-Bank og Sola kommune. For å holde et stramt budsjett, må byggmestre og arkeologer samarbeide og velge hvilke element som får være med og hvilke som må utelates. For eksempel brukes moderne verktøy til noen arbeidsoppgaver, selv om øksa også er i bruk.

Jobben er ferdig når nevertaket og torva er på plass. Kjell Høie sier det vil være mest korrekt å legge never oppå stauren på sutaket, deretter et lag med mose, silt og til slutt næringsfattig torv.

– Økonomien avgjør om vi kan gjøre det slik, eller om vi må gå for en rimeligere løsning, sier han.

Nyttig i nåtid

Lærdommen fra å jobbe med historiske bygg og byggeteknikker, tas med i arbeidet med nye eneboliger.

– For eksempel har vi sluttet å isolere med glassull. I stedet blåser vi inn oppmalt trefiber i veggene. Det har mye større varmelagringsevne, sier Høie.