– Vi ser bare på det faglige innholdet i utdanningene, hvor mange skoleår og hvor mye praktisk opplæring den omfatter, og hvilket nivå opplæringen ligger på, sier seksjonssjef Silje Molander i NOKUT.
Mange håndverkere drømmer om å få godkjent sin fagopplæring i Norge og bli sidestilt med sine norske kollegaer. Da Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) åpnet sin godkjenningsordning for dette i november 2016, begynte de å søke.
Les også: Flest rørleggere og trevaresnekkere fra Polen har fått godkjenning
Byggmesteren vil omtale flere sider av saken i kommende utgaver. Vi starter med Silje Molander i NOKUT:
Ny ordning
– Hele ordninga er relativt ny. I starten var det bare søkere fra Polen og Tyskland som kunne søke om godkjenning i fem kvalifikasjoner, blant annet i tømrerfaget, sier Molander som mener ordningen er et viktig nybrottsarbeid.
– For høyere utdanning finnes det veldig mange avtaler og konvensjoner som gjør at land lettere kan godkjenne utdanning fra et land til et annet. Men i fag- og yrkesopplæring finnes det ikke tilsvarende ordninger, sier seksjonssjefen.
I fjor ble ordninga utvidet til landene i Baltikum og med flere fag, som trevare- og møbelsnekker. Det var beleilig for mange søkere i de nærliggende kvalifikasjonene til tømrerfaget.

– Totalt har vi mottatt 960 søknader i alle fagene. Innen «trefagene» har NOKUT hittil godkjent 83 trevaresnekkere, 23 tømrere og 14 møbelsnekkere.
Hva søkerne bruker sine godkjente kvalifikasjoner til, er ikke NOKUTs bord. Men med godkjenningen følger bla. muligheten til å registrere seg i tiltaksklasse 1 og andre fordeler.
– Det som er viktig å si er at denne godkjenningsordningen er ønsket av partene, blant annet Byggmesterforbundet og BNL. I 20 år har partene i arbeidslivet jobbet for å få til denne godkjenningsordningen for utenlandske fagarbeidere, sier Molander.
Sjekker nøye
NOKUT foretar en såkalt totrinns vurdering av hver søknad, samt kontakter skole eller håndverkskammer direkte:
– Vi sjekker systemet og nivået på de utenlandske kvalifikasjonene, så foretar de sakkyndige i det enkelte faget den faglige vurderingen. De sakkyndige er oppnevnt av de faglige rådene, forklarer Molander.
NOKUT utreder hver søknad grundig før sakkyndige fra fagrådene kan godkjenne søknaden.
– De faglige rådene er en stor del av godkjenningsordningen og gir oss innspill på land og kvalifikasjoner som det er ønskelig å utvide med. De sitter jo på kunnskapen om hva som behøves ute i arbeidsmarkedet, og vi har et godt samarbeid med dem, sier Molander.
Alt ved søknaden er papirbasert og leveres elektronisk. Søker må bo i Norge eller ha en arbeidskontrakt. I dag søker 90 prosent via MinID, som betyr at de aller fleste søkerne har jobbet og levd en god stund her. Juksemakere som avsløres, blir politianmeldt.
– Norsk tale er ikke et vilkår?
– Språk ser ikke vi på, siden det ikke er en del av denne godkjenningsordningen. Vi ser bare på den dokumenterte opplæringen og kvalifikasjonen søkeren har fra utlandet. Vi vurderer ikke tidligere arbeidserfaring eller enkeltstående kurs søker har tatt, sier Molander.
Avslag og presedens
Mange av søknadene om godkjenning som tømrer er avslått.
– Vi bruker faglige begrunnelser fra de sakkyndige i avslagene. Innenfor tømrerfaget ser vi at avslag ofte skyldes manglende opplæring i bærende konstruksjoner eller klimaskall. Det opplyser vi om i avslaget, sier Molander.
Derfra kan så arbeidsgiver vurdere om de vil tilby opplæring i den manglende kompetansen.
Molander forklarer at NOKUTs godkjenninger baserer seg på såkalt presedens:
– Når vi først har fått vurdert en kvalifikasjon, la oss si en tømrers kvalifikasjon fra Polen med en læreplan fra 1998, så blir denne vurderingen en presedens: Neste gang det kommer en søknad fra samme tidsperiode, får søkeren vedtak på bakgrunn av presedensen. Det gir en kortere saksbehandlingstid, sier seksjonssjefen.
Derfor opplever NOKUT nå at noen søknader kan få vedtak samme dag de ankommer.
Fått nok praksis?
NOKUT utsteder ikke norske fag- eller svennebrev. Godkjente søkere får et dokument som sier at deres kvalifikasjoner nå er godkjent og sidestilt med en norsk tømrer.
– Hvordan vet en byggmester at en tømrer med godkjenning fikk nok praksis i opplæringen?
– Dette er litt avhengig av hvilket land de kommer fra og hvordan fag- og yrkesopplæringa er lagt opp der. Men vi må alltid få dokumentasjon på avsluttende prøve og fullført skolegang, sier Molander:
– Når NOKUT sidestiller et utenlandsk svennebrev med en norsk kvalifikasjon, har vi sjekket at opplæringen inneholder praktisk opplæring.

– Den største utfordringen vår, siden dette er en faglig godkjenning, er å hente inn læreplanene og kompetansemålene som skal sidestilles. Det har vært en utfordring å få tak i disse for hvert fag og for ulike tidsperioder, sier Molander.
Hun sier at NOKUT vil ta imot innspill fra partene om de ønsker nye krav til godkjenningsordningen.
– Dette er en dokumentbasert godkjenning som partene har bedt om, og det er den ordningen vi har. Per i dag opplever jeg at vi får inn den dokumentasjonen vi trenger, men hvis de sakkyndige og faglige råd etterspør mer informasjon, vurderer vi selvfølgelig det, sier seksjonssjef Silje Molander.
«Godkjenningen bør stoppes»
– NOKUTs godkjenning av utenlandsk fag- og yrkessopplæring bør stoppes og konsekvensutredes bedre, mener Byggmesterforbundet Oslo og Akershus. I årsrapporten for 2017, påpeker lokalforeningen at godkjenningen bare vurderer innholdet i læreplaner, ikke faktisk fagkompetanse og praktisk utførelse. Utenlandske trevaresnekkere som får godkjent sin utdanning, regnes som faglærte i en tømrerentreprise i offentlige kontrakter.
– Dette undergraver fundamentet i norsk fagopplæring, heter det blant annet i årsrapporten.
FAKTA: Godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring
Det er kun mulig å søke godkjenning med 15 utvalgte fag- og svennebrev fra Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland. Godkjenningsordningen vil utvides med flere land og kvalifikasjoner etter hvert. Man søker elektronisk, må ha lovlig opphold i Norge og søknad avvises dersom du ikke fremlegger egnede, autentiske og tilstrekkelige opplysninger.
Alle vilkår og mer om ordningen finner du på nokut.no
En kommentar til “Godkjenner utenlandske tømrere”
Tanken om at utenlandske tømrere må få en sjanse er ikke noe feil med.
Men her som ofte ellers– papirløsninger !
Det som burde vert løsningen er å gi de som søker en praktisk og teoretisk oppgave som er i forhold til norske byggeregler. Bestå denne i tillegg til sin fartstid og utenlandske fagbakgrunn = RESULTAT DA HELT OK.
En ser vel at de mange «såkalte flinke» utlendinger gjør byggefeil i massevis.
En Tømrer i Norge skal jo også kjenne norske byggeregler og bestemmelser.
I klasse 1 skal vedkommende også kunne påta seg selvstendige oppdrag og kan erklære ansvarsrett. Med så mange ansatte som han/hun bare vil.
Landet er fullt av eksempler på at dette ikke har gått så bra.
Men for all del – dette gjelder nok også norske tømrere
Kan du ikke – hjelper det svært lite at noen har utstedt et papir på det motsatte.
Arne Kristiansen