I løpet av det siste året har vi fått flere undersøkelser av kulturminner og verdiskaping. Nå har vi også en rapport som ser særlig på kulturminnenes samfunnsøkonomiske verdi.
Beviser verdiene
Rapporten «Verdien av kulturarv» er gjennomført av Menon Economics for Riksantikvaren.
De har undersøkt betalingsviljen for å bo i en verneverdig bolig eller i og ved et kulturmiljø, og nettoinntekter lokalt fra turisme og andre aktiviteter relatert til kulturhistoriske miljøer.
Rapporten ser på fire caser: Oslo, Gamlebyen i Fredrikstad, Røros og Henningsvær.
Økt boligverdi
Tallene viser at bolig- og bymiljøer som er regulert til bevaring, ikke taper i kampen om prisstiging på boliger. Snarere tvert imot. Det gir til og med økt verdi å bo i nærheten av slike miljøer.
Det er om lag 2,4 prosent høyere betalingsvillighet for verneverdige boliger enn for tilsvarende boliger som ikke er verneverdige i Oslo. Her vil man også betale mer for å bo i et område med høy tetthet av kulturminner.
Bor man i et slikt område, øker boligens verdi med mellom fire og fem prosent.
I Fredrikstad er det høy betalingsvillighet for å bo i eller nær et kulturmiljø. Mange ønsker å bo i nærheten av Gamlebyen i Fredrikstad. Ifølge undersøkelsen øker det verdien av disse boligene med mellom 14 og 18 prosent, sammenlignet med boliger andre steder i Fredrikstad.
Reiseliv og opplevelser
Turisme til kulturminner gir positive verdiskapingseffekter. Basert på besøksstatistikk, regnskapsinformasjon, forbruksinformasjon og reisemotivasjon viser «Verdien av kulturarv» at kulturmiljøturistenes forbruk står for omlag 40 prosent av verdiskapingen i reiselivet på Røros, og rundt 4 prosent av verdiskapingen fra hele næringslivet i kommunen.
I Henningsvær, Norges best bevarte fiskevær, viser rapporten at kulturmiljøturistene står for nesten halvparten av verdiskapingen i reiselivsnæringen, den største næringen på tettstedet. Kulturmiljøturistene bidrar med rundt 15 prosent av total verdiskaping i regnskapspliktige foretak i Henningsvær. Dette utgjør rundt 20 prosent av stedets sysselsetting.
En rekke andre tall underbygger at turister vil ha mer enn bare vakker norsk natur. Brukerundersøkelser fra Innovasjon Norge viser at kulturminner og historiske miljøer utløser en betydelig andel av omsetningen i reiselivet. I Reiselivsregnskapet bidrar kulturminner og kulturmiljøer med 15 840 arbeidsplasser og en omsetning på 27,1 milliarder kroner årlig.
Bygg og anlegg
Kulturminner gir økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen. Historiske bygg skaper årlig arbeid for minst 9 600 personer i 2 600 små og mellomstore bedrifter, noe som utløser 18,7 milliarder kroner i omsetning. Norske husholdninger investerer årlig omlag 5 milliarder kroner i vedlikehold av boliger eldre enn 1920.
Det er 7 369 fredede bygg i Norge. Det er 515 000 bygg i SEFRAK-registeret over hus eldre enn 1900.
Vi ser stadig flere gode eksempler på oppgradering, transformasjon og ny bruk av gamle bygg. Alt dette skaper økonomisk aktivitet.
Bidrag til brutto nasjonalprodukt
230 000 nordmenn er med i en kulturminnevernforening. Norge har 600 aktive historielag. Hele 80 % av befolkningen mener at kulturminner er viktig eller meget viktig for dem. Dette store lokale engasjementet gjør at mange kulturminner rustes opp og blir besøksmål. De frivilliges bidrag har en betydning for enkeltindivider som strekker seg langt forbi det vi kan telle i kroner og øre.
Alt i alt bidrar kulturminner årlig med 45,8 milliarder kroner i produksjon. Det vil si nærmere 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det totale bidraget til sysselsettingen er 25 440 arbeidsplasser eller omlag 1 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Tallene burde overbevise dem som til nå har ansett kulturminner som en utgiftspost.
Det er penger å tjene på kulturminner, for eiere, lokalsamfunn og for nasjonen Norge.
Kulturminner er rett og slett en god investering for samfunnet vårt.
Av Jørn Holme, riksantikvar
Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv fredag 8. desember 2017.
Her kan du laste ned rapporten «Verdien av kulturarv»