
For en fullsatt sal av arkitekter og andre fra byggebransjen fortalte Bertilsson som er direktør for samfunnsutvikling, om hvordan kommunen utviklet ideen om den nye bydelen, bestemte seg for å utvikle den for fem år siden, planla den grundig og utviklet detaljplaner mens bygging pågikk. I september ble bydelen vist fram i boligutstillingen «Vallastaden 2017».
Sterk styring av utbyggerne
Kommunen kunne lagt ut hele området til salg og fått store utbyggere til å by på det, og så la dem stå for utbyggingen. Men den ville det annerledes, den tok styringen på en helt annen måte og slapp til 40 forskjellige utbyggere, også flere små aktører.
– Resultatet er tett og grønt, og vi har svensk rekord i blanding, sa Bertilsson. «Rekorden» gjelder boligtyper og byggestiler. Her er fire-fem etasjes blokker bygd i samme kvartal som en enebolig og noen rekkehus. Innenfor de fleste blokkene og rekkehusene er det både utleie- og selveierenheter og de er i varierende størrelser.

Konkurrerte om kvalitet
– Hvilke utbyggere som fikk kjøpe tomtene, ble avgjort etter hvilke kvaliteter de kunne tilby, ikke pris, forklarte Bertilsson.
Utbyggerne fikk poeng for hvordan de ville legge opp for i alt 19 kriterier. Det var blant annet varierte boligtyper, utleiemulighet, generasjonsbolig, passivhus, trebyggingstknikk, butikk-eller kontorlokale.
– Det resulterte i at det er tilgjengelig mange flere butikk- og kontorlokaler i bydelen enn kommunen regnet med. Det kan skape liv og aktivitet til bydelen etter hvert som lokalene blir tatt i bruk, mener direktøren for samfunnsutvikling.

Ett felleshus i kvartalet
Ett krav var dessuten at hvert kvartal skulle ha ett felleshus på 200 m2.. Utbyggerne har bygd forskjellige typer forsamlingshus, ett av dem er med limtrekonstruksjoner under et glassoverbygg, et annet med lavere bebyggelse i stål og glass. Forsamlingshusene skal i det minste innholde et overnattingsrom for besøkende, kjøkken og fellesrom.
Beboerne skal selv bestemme hvordan det skal drives og hvilke aktiviteter de vil ha der.
Varierte stilarter
– Utbyggerne ble ikke stilt krav om estetikk, men om kvalitet – ”på godt og ondt”, konstaterte Bertilsson.
Det er blitt svært blandet bebyggelse med nesten like mange stilarter som det er boligeneheter. Det ble heller ikke stilt krav om byggehøyder, men om antall etasjer. Slik skulle trebygg få en bedre mulighet siden de nødvendigvis må bli høyere enn tradisjonelle stål og betongbygg.
Park til det grønne
Det er bygd tett, flere steder helt ut til tomtegrensa i kvartalet. Bare rundt felleshuset midt i kvartalet er det noe luftigere.
Gjennom området er det anlagt en park langs en bekk. Det var etter forslag fra arkitektene som fikk oppdrag med å tegne og planlegge området. Okidoki Arkitekter vant konkurransen nettopp fordi de foreslo å skape en park av bekkedraget som andre kanskje heller ville lagt i rør.
Det er også et parkområde utenfor det bebygde området. Der er det til og med en «danseplatting» og kolonihager. Parsellene er delt likt mellom Linköpings og Vallastadens innbyggere. Hundrevis av epletrær er plantet ut, de skal være mulig å høste for alle.

Høye hus som støyskjerm
Området er regulert slik at den ene langsida er bebygd med de høyeste boligene. De ligger inntil den trafikkerte veien som går langs området, og skal stenge støyen ute fra det ellers nesten bilfrie boligområdet.
Hele bydelen er tilrettelagt best for sykkel og gående, og biler i en bilpool. Det er ett P-hus der, og det ligger sånn til at de fleste får like langt å gå dit som til bussen.
Alle beboerne er tilknyttet en bilpoolen i fem år, betalt av utbyggere. Etter det kan de selv bestemme om de vil fortsette å være med.
Mindre vind i gatene
Vallastaden ligger vindutsatt til i det karakteristisk flate landskapet i sørøst i Sverige. Bygatene er ikke rette løp, men lagt med sving og utstikkende bygningsdeler for å bremse vinden.
Kulvert til alle rørføringer
Ett av de smarte trekkene i byutviklingen, er en stor kulvert som går gjennom området. Den er stor nok til at en person kan gå oppreist, og inneholder absolutt alle rørføringer som vann, kloakk, el-kabler og telekommunikasjon og rørene i avfallssystemet.
Eventuelle brudd i forbindelsene vil kunne rettes uten å grave opp noe som helst. Hver meter kulvert friga 4 m2 BYA (bebygd areal).

Attraktivt etter hvert
Tomteområdet har steget kraftig i verdi etter hvert som utviklingen har gått framover. Boligene omsettes også raskt.
Utbyggingen som ble vist fram på utstillingen i september, er bare første byggetrinn i kommunens planer. Et nytt nærliggende område med plass til 500 enheter er det neste som står for tur, og enda ett med 4-5.000 enheter blir fortsettelsen. Men det siste er i et ca 40 år langt perspektiv.

Vallastaden vil dele
Boligutstillingen er den største i Sverige på 16 år – etter den store utstillingen Bo01 i Malmø tidlig på 1990-tallet.
Den er en del av Vallastadmodellen som innebærer et ønske om å dele kunnskap med alle. Mange kommer for å høre mer om hvordan kommunen har gått fram, og hva den har oppnådd. Men de må bidra med erfaringer om hva de selv har gjort i bolig- og byutvikling slik at vertskapet også kan lære av de besøkende, understreket Bertilsson.
Skape en befolkningsmiks
Linköping er en studentby med 27.000 studenter og en befolkning på ca 160.000 innbyggere. Byen er en av Sveriges eldste, og sto foran store utfordringer da en hjørnesteinsbedrift ble nedlagt.
Kommunens utfordring var videre en svært segregert befolkning. Ulike grupper hadde liten kontakt med hverandre. Eksempelvis kunne en stor studentgruppe leve i byen i hele studietida uten å ha noen kontakt med vanlige familier. Villaeiere og folk som leide leiligheter hadde ikke kontakt.

Mindre bilavhengig
Alternative tomter ble vurdert for utbyggingen. De fleste lå i randsonen av det som allerede var en geografisk spredt by. Å bruke de tomtene, ville gjort flere bilavhengig, og ble derfor ikke valgt. I stedet falt valget på et område som lå mellom universitetet og byens sentrum. Tanken er å binde byen og universitetet tettere sammen.
