Hiortkirka ble bygd i 1765 og står ennå i Galåen i Røros. Den har en sjelden historie, var i mange år kirke om sommeren og høyløe om vinteren!
– Artig å bygge kopi av denne kirka, sier Jostein Utstumo. Han står i gårdsrommet til Bygningsvernsenteret og jobber med øks på de øverste stokkene som skal bli tak på kirka. Veileder er bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os.
Utstumo tar bachelor i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU i Trondheim. Som student har han praksis for å lære om stolpehus – grovt bindingsverk. Byggverket lages i tømmer med bunnsviller, stolper og tak som kopi av den kombinerte kirka og høyløa.
Ekte håndverk
Kirka er et enkelt byggverk i tømmer. Alt formes for hånd, mest mulig slik de gjorde på 1700-tallet, og ikke som det er vanlig for de fleste tømrere som bygger hus nå for tida.
– Det er lett å bruke øks når jeg arbeider med å tilpasse tømmerstokkene til hverandre, understreker han.
Snart er råbygget til taket på den spesielle bygningen ferdig.
Utstumo ble ansatt som arbeidsleder ved Bygningsvernsenteret for noen måneder siden. Han er utdannet tømrermester og byggingeniør.
– Hvorfor valgte du å jobbe med gamle bygg, i stedet for tømring på vanlig måte, nå for tida?
– I gamle konstruksjoner får jeg mulighet til å forme, ikke bare montere det andre har skapt. Jeg former og skaper noe selv. Bygg med sjel.
– Hva tar du med deg fra det beste dagens tømrerarbeid?,
– Arbeide effektivt. Kunnskap om moderne bygging er viktig når gammelt skal kombineres med nytt i verneverdige hus. Som byggingeniør har jeg utdanning i bygningsfysikk. Det er som svært nyttig i arbeid med fukt og tilleggsisolering av gamle hus.
Stort fagmiljø
Rørosmuseets Bygningsvernsenter har ni ansatte, et bredt fagmiljø med spesialister på å verne gamle bygg. Senteret setter bygningen og håndverkeren i sentrum.
– Det mest særegne ved bygningsvernmiljøet på Røros, er hvordan vi fokuserer på håndverkerne. De skal være en viktig del av bygningsvernarbeidet. Når avgjørelser tas, bør håndverkeren være med på avgjørelsen, sier bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os.
Han er også lærer i senterets fagskoleutdanning «Innføring i bygningsvern».
Røros har gjennom mange år opparbeidet et stort fagmiljø innen bygningsvern, på bygningsvernsenteret og blant mange håndverkere.
– I Bygningsvernsenteret jobber vi mye sammen med mange håndverkere, for å utvikle faget vårt, sier Kolbjørn Vegar Os.
Hver måned arrangerer senteret møter for håndverkere og andre interesserte. Mange møter opp hver gang.
Bringe verdensarven videre
Røros står på UNESCOs liste over verdensarvsteder med sin svært særegne, flere hundre år gamle trehusbebyggelse.
Rørosmuseet og Bygningsvernsenteret har utført viktig arbeid for å ta vare på de gamle, vernede byggene. Kirketaket er reparert. Brua over til slegghaugene er satt i stand. Mange hus er gjenskapt slik de var den gang da.
Uthusprosjektet – som drives av Røros kommune – er svært viktig for verdensarvstedet. Det ble startet i 1995 og pågår fortsatt, nå også med løer og i et større område omkring byen.
Berit Bakosgjelten er avdelingsleder ved bygningsvernsenteret.
– Vårt mål er å bringe bygningsarven videre, sier hun. Bygningsvernsenteret ønsker at de gamle, historisk verdifulle byggene skal bestå best mulig for kommende generasjoner.
– Kunnskapene og ferdighetene hos alle som arbeider med gamle hus, er avgjørende for at bygningene skal ha et langt og godt liv, sier Berit Bakosgjelten.
FAKTA: Rørosmuseets Bygningsvernsenter
Bygger sin virksomhet på kompetansen Rørosmuseet har opparbeidet gjennom mange års forvaltning, istandsetting og vedlikehold av eldre bygninger og anlegg i området.
Ni fast ansatte.
Utarbeider tilstandsrapporter og utfører istandsetting på museets antikvariske bygninger og på oppdrag for andre.
Antikvarisk Verksted setter i stand vinduer, dører, paneler og listverk. Verkstedet kan også lage kopier.
Driver fagskolestudiet «Innføring i bygningsvern» som en del av Fagskolen Innlandet og annen utdanning og kurs.
Læringsarena for bachelorstudiet Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU.
Driver rådgivning og veiledning overfor huseiere.