Planforslaget åpner for inntil 121.000 nye boliger, styrer veksten til utvalgte områder og innfører nye krav til klima og arealbruk.
Les også: Fire år med byggeforbud – dette må Oslo kommune gjøre nå
Ambisiøs plan for boligvekst
Byrådet har lagt frem forslag til ny kommuneplanens arealdel, som skal styre byutviklingen frem mot 2040. Planen åpner for inntil 121.000 boliger på lang sikt, og mellom 63.000 og 90.000 boliger i perioden frem mot 2040.
Samtidig legges det til rette for mellom 163.000 og 216.000 arbeidsplasser frem mot 2040, med et potensial på opptil 270.000 arbeidsplasser totalt.
Bakgrunnen er forventet befolkningsvekst og et vedvarende press i boligmarkedet, med høye bolig- og leiepriser og økende behov for nye boliger og næringsarealer.
Utbygging styres mot utvalgte områder
Planen deler byen inn i ulike områdekategorier som skal styre hvor veksten kommer. Det er definert rundt 70 utviklingsområder med ulike føringer for utnyttelse, høyder og arealbruk.
I tillegg er 14 kollektivknutepunkter pekt ut som prioriterte stasjonsnære områder. Innenfor en radius på 250 meter fra disse åpnes det for høyere utnyttelse enn i dag, med flere boliger og mer lokal næring.
Fortetting i indre by er også et sentralt grep, der ny utvikling i stor grad skal skje innenfor eksisterende bebyggelsesstruktur.
Sterkere krav til natur og klima
Planforslaget innebærer samtidig økt vekt på naturvern og klimahensyn. Flere områder som tidligere har vært aktuelle for utbygging foreslås nå sikret som grøntområder, blant annet ved Østensjøvannet, Hauketo og Bånkallia.
Videre skal bygge- og anleggsprosjekter gjennomføre klimagassvurderinger tidlig i planfasen, der mulighetene for å påvirke materialvalg og løsninger er størst.
Planen legger opp til at mer av utbyggingen skal skje gjennom fortetting og transformasjon av allerede utbygde arealer, såkalte grå arealer.
Tydelige rammer
For byggmestere og utbyggere gir planen konkrete føringer for hvor utbygging kan skje og hvilket volum som er mulig. Med en samlet kapasitet på opptil 121.000 boliger og en beregnet utbygging på 63.000–90.000 boliger frem mot 2040, tilsvarer dette i gjennomsnitt mellom rundt 4.500 og 6.400 boliger per år i planperioden.
Samtidig er utbyggingen i stor grad bundet til de definerte utviklingsområdene og de 14 stasjonsnære sonene, noe som innebærer at nye prosjekter utenfor disse områdene vil ha begrenset handlingsrom.
Krav om tidlig klimagassvurdering vil påvirke prosjektering og materialvalg, og kan gi økte kostnader i tidligfase. I tillegg innebærer sterkere vern av grøntområder at færre nye arealer åpnes for utbygging, noe som kan bidra til økt konkurranse om tomter innenfor de prioriterte områdene.
Forslaget er sendt på høring med frist 24. august før endelig behandling i bystyret, og vil danne grunnlaget for reguleringsplaner og byggesaker i Oslo i årene fremover.
Fakta: Utviklingsområdene i ny KPA
Den nye kommuneplanen deler Oslo inn i ulike utviklingsområder (U1–U6) med tydelige føringer for hva som kan bygges, hvor tett og hvor høyt. Hensikten er å styre vekst og arealbruk mer presist.
De mest sentrale områdene (U1 og U2) er knutepunkter som Oslo S, Skøyen og Bryn, der det åpnes for høy tetthet, høyder og en blanding av boliger, næring og tjenester. I disse områdene kan det i enkelte tilfeller bygges høyhus, i tråd med høyhusstrategien.
U3-områdene er større boligområder der det legges opp til mange nye boliger kombinert med lokale funksjoner. Dette gjelder blant annet områder som Grorud, Hasle og Furuset. Her er høydene lavere, men det åpnes for relativt tett utbygging.
I indre by (U4 og IB) skal utviklingen i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon, med tilpasning til eksisterende bebyggelse. Store områder som Filipstad og Ullevål sykehus trekkes frem som viktige transformasjonsområder.
Planen legger også til rette for næringsutvikling gjennom egne områder. U5 skal styrke kunnskapsmiljøer som Forskningsparken, mens U6 reserveres for arealkrevende næring som logistikk og industri, blant annet på Alnabru.
I tillegg videreføres utviklingen i ytre by med moderat tilpasning til eksisterende områder, men med høyere utnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Totalt innebærer planen en sterk styring av hvor veksten skal komme, med særlig vekt på knutepunkter, transformasjonsområder og større boligområder.