«Oslo kommune vil inntil videre ikke tilby godkjenning av fagbrev på jobb-kontrakter. I første omgang vil dette gjelde ut kalenderåret 2026. Årsaken er at de tildelte og avsatte midlene til ordningen er brukt opp for inneværende år», skriver Oslo kommune i dag på sine nettsider.
Les også: Remy og Jarle tok svennebrevet på jobben
Viktig ordning for voksne og ufaglærte
Stansen i ordningen Fagbrev på jobb i Oslo kommune skaper bekymring blant opplæringsmiljøene i byggenæringen. Daglig leder Kristoffer Søgaard i Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus beskriver beslutningen som både uheldig og lite forutsigbar.
– Det er veldig synd at kontraktene ikke blir fordelt bedre gjennom året og på fag. Å stå seks uker ut i 2026 og være tom for penger, er klønete, sier Søgaard.
Ifølge kommunen er de avsatte midlene til ordningen allerede brukt opp, og pausen vil i første omgang gjelde ut hele 2026.
Fagbrev på jobb ble innført nasjonalt i 2018 som en alternativ vei til fag- og svennebrev for voksne i arbeid. Ordningen gjør det mulig å gjennomføre fagopplæring gjennom ordinært arbeidsforhold, med strukturert opplæringsplan og lærekontrakt, samtidig som kandidaten beholder lønn. I Oslo har ordningen vært brukt i flere fag, blant annet innen bygg, helse og oppvekst, og særlig rettet mot voksne arbeidstakere med praksis, men uten formell fagutdanning.
I tømrerfaget har ordningen vært et supplement til tradisjonell lærlingordning. Søgaard anslår at opplæringskontoret hans har inngått rundt 10–15 fagbrev på jobb-kontrakter årlig i Oslo og Akershus samlet.
– Det er ikke snakk om veldig store tall, men for de kandidatene det gjelder, er dette et kjempefint løp. Det gir en reell mulighet for voksne som av ulike grunner ikke kan gå tilbake til skole eller leve på lærlinglønn, sier han.
Praksiskandidatordning et dårligere alternativ
Han trekker særlig fram kandidater som har strøket i norsk tidligere, hatt utdanning fra utlandet eller etablert familie og økonomiske forpliktelser.
– Dette er ofte folk som har snubla litt i livet, eller utenlandske arbeidstakere som har alle forutsetninger for å ta et fagbrev. Da er det synd at vi ikke får formalisert utdanningen deres, bare fordi pengene er brukt opp.
Når ordningen nå settes på pause, viser kommunen blant annet til praksiskandidatordningen som alternativ. Det mener Søgaard er en dårligere løsning.
– Fagbrev på jobb er mer målrettet. Kandidatene følger en opplæringsplan og får kurs, undervisning og faglig oppfølging. Som praksiskandidat er du i praksis bare på en byggeplass. Det sier lite om hva du faktisk lærer, og mange faller av før de kommer opp til eksamen.
Hva som skjer videre etter 2026, er uklart. Søgaard opplever at signalene fra kommunen tyder på at det kan komme nye midler i 2027, men er bekymret for at ordningen da blir organisert som en «førstemann til mølla»-løsning.
– Behovet for fagbrev på jobb oppstår ofte spontant. Det er ikke noe folk nødvendigvis planlegger flere år i forveien. Da mister ordningen mye av poenget, sier han.