På byggeplassen i Hauketo ytterst i Oslo bygger lærebedriften Håndverksbygg det som er blitt et sjeldent syn i Norges største boligmarked: En ny enebolig.
Les også: Byggeforbudet i Oslo fortsetter: Huseiere holdes på vent
Bygger boligene som fikk amnesti i 2023
For Håndverksbygg er prosjektet et av få nybygg i hovedstaden etter fire år med midlertidig bygge- og deleforbud i småhusområdene som teller 28 000 eiendommer.
– Vi synes jo sånne prosjekter er veldig spennende. Dette er jo det vi lever av og drømmer om å bygge, sier daglig leder Stine Askautrud.
At huset bygges nå, skyldes at rammetillatelsen ble gitt rett før forbudet trådte i kraft.
– Byggherre fikk rammetillatelse rett før. De ante fred og ingen fare. Men det er mange som ikke har vært like heldige, sier Askautrud som kjenner byggeforbudet på kroppen hver dag.
– Vi føler jo at hele bransjen holdes som gissel. Vi kommer ingen vei. Vi og tusenvis av huseiere står helt fast på fjerde året, sier hun.
Før byggeforbudet hadde Mesterhus Oslo 30-40 nybygg årlig, og en ordrereserve på 90 boliger. Nå har de 8 byggmesterbedriftene 11 mulige prosjekter igjen. Men flere av disse kan ryke på grunn av bl.a. høye byggekostnader.
Kundene tror det er total stopp
Askautrud mener krisen ikke bare skyldes selve dele- og byggeforbudet, men hvordan det er kommunisert.
– Kundene sier: Vi har en tomt vi har lyst til å bygge på, men vi kan jo ikke det nå. De tror det er full stopp. Og da ringer de jo ikke oss, forklarer Askautrud.
Hun mener at Oslo kommune kunne dempet krisen betydelig ved å være langt tydeligere på hva som faktisk er lov.
– Når de sender ut forlengelse av forbudet for hele 2026, burde det stå helt eksplisitt hva som faktisk er mulig. Det burde vært en hjelpelinje alle kunne kontakte. Selv folk med jusutdannelse sliter med å forstå brevene fra Plan- og bygningsetaten.
For det finnes mange unntak. Eneboliger, tomannsboliger og til dels tremannsboliger kan fortsatt oppføres innenfor bestemte rammer.
– Du kan bygge eneboliger og tomannsboliger innenfor 22 prosent BYA. Det er faktisk mer enn de 18 prosentene som er foreslått i ny plan. En stor fordel som nesten ingen huseiere kjenner til.
Resultatet er at huseiere holder igjen, og håndverksbedrifter mister oppdrag.
– Det skiftes ikke boliger i Oslo fordi det ikke bygges nytt. Folk blir boende og venter. Det blir en propp i hele markedet.
2027 kan bli det verste året – vil ha nytt amnesti
Håndverksbygg har arbeid i år fordi de ferdigstiller prosjekter som allerede er i gang. Men fremover ser det mørkt ut.
– 2026 går greit. Men for2027 har vi alt for lite på blokka. Vi har frykta lenge at 2027 kan bli det verste året. Nå begynner det å bli reelt, sier Askautrud til fagsjef Anders Røberg-Larsen.
Askautrud viser til amnestiperioden i 2023.
– På åtte uker kom det inn like mange søknader som i et helt vanlig år. Vi måtte hente inn pensjonister for å tegne hus. Så behovet er der. Men så ble det helt stopp igjen.
Hun mener en ny amnestiperiode og raskere beslutninger både i kommunen og departementet kan få i gang markedet igjen.
– Noen må tørre å ta beslutningene. Det kan ikke stå og vente i halvannet år.
– Nå må det komme hastetiltak
Fagsjef Anders Røberg-Larsen i Bygghåndverk Norge peker på at krisen som skyldes byggeforbudet har vart alt for lenge.
– Det er første gang siden 80-tallet at det er så dårlig stilt uten at det er satt i verk stimulerende tiltak. Nå må det komme hastetiltak, sier Røberg-Larsen som selv har lang erfaring fra bystyret i Oslo.
Han mener mye av situasjonen nå handler om politisk og administrativ treghet.
– Renter og byggekostnader rår ikke kommunen over. Men saksbehandling, tydelighet og regelverk gjør de. Der kan de faktisk ta grep som vil bety mye for hundrevis av lærebedrifter, sier fagsjefen.
Konsekvensene merkes allerede i rekrutteringen til tømrefaget.
– Mister vi kompetansen nå, får det store ringvirkninger. Folk finner seg andre jobber. Når markedet snur, har vi ikke folk til å bygge boligene og energieffektivisere, sier Røberg-Larsen.
Håndverksbygg har valgt å holde igjen på lærlinginntaket.
– Vi ønsker jo å ta inn lærlinger. Men vi tør ikke å ta inn flere enn vi vet vi har jobb til. Det er bedre å si nei enn å måtte si opp noen senere, sier Askautrud som på tross av trange tider har fire lærlinger gående.
– Jeg gjør veldig mye variert. Det er et veldig lærerikt prosjekt å være på, sier han.
Men også tømrerlærlingen er avhengig av at det finnes prosjekter fremover.
– Vi kan tilpasse oss, bare NOE skjer
Askautrud understreker at bransjen ikke er mot reguleringer.
– Vi kan bygge på 18 prosent utnyttelse. Vi kan bygge på 22. Vi og huseierne kan tilpasse oss. Men vi må ha en reguleringsplan. Og folk må få vite hva som faktisk er mulig! fastslår Askautrud.
Hun og mange andre reagerer kraftig på det stående kravet om geotekniske undersøkelser.
– Det er nå krav om geoteknisk undersøkelse i alt for mange byggesaker: Om huseier bare skal endre litt på fasaden til et eksisterende bygg må de ut med over 13 000 kroner for en bekreftelse om sikker byggegrunn fra geotekniske konsulenter. Dette er ødeleggende for selv de minste jobbene.
Røberg-Larsen er tydelig:
– Nå har Småhusplanen stått brakk så lenge at det er nødt til å skje noe. Bygghåndverk Norge skal fortsette å purre på Oslo kommune og departementet. Unntakene må kommuniseres bedre ut til huseierne og en ny amnestiperiode bør vurderes, sier fagsjefen i Bygghåndverk Norge på Hauketo.
Fakta: Dette kan huseiere faktisk gjøre under byggeforbudet i Oslo
Det midlertidige forbudet mot tiltak gjelder alle tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6 – også tiltak som normalt ikke er søknadspliktige. En oversikt over alle unntakene fra forbudet finner du her hos Oslo kommune.