Som andre trelastbruk, har Moelven Van Severen i Namsos hatt to gode år.
– Prisene på trelast gikk opp i 2020 og 2021 og vi tjente penger, nå er de gått ned igjen, mens prisene på stål og betong fortsatt er høyere enn trelasten var på det høyeste. I media er det mye snakk om at trelasten er dyr, men nå tjener vi ikke penger, fastslår daglig leder Knut Johan Dreier
I løpet av et år produserer sagbruket med 70 ansatte ca. 115.000 m³ skurlast, og høvler 80 prosent av den. Det resterende går til eksport.
Kjempeviktig rehabilitering
– Nå bygges det bare halvparten så mange boliger som det er behov for. Det er ikke bærekraftig for alle som trenger et sted å bo. For oss fører fallet i nybygging til at vi ser etter nye markeder internasjonalt samtidig som ROT (rehabilitering, ombygging og tilbygg) av boliger og næringsbygg blir kjempeviktig framover, sier Dreier.
Investerer i forbedring
Sagbruket gjør store investeringer i anlegget for å møte konkurransen i markedet:
– Vi investerte 24 millioner kroner i fjor i et råsorteringsanlegg og strølegger for sagavdelingen. Anlegget ble flyttet fra Moelven Eidsvold Verk. Nå legger vi om til et fullt digitalisert trelastlager og kamerasortering av trelast. Den manuelle krana i trelastlageret blir også skiftet ut til en autonom kran. Det er en investering på 11 millioner kroner med støtte fra Innovasjon Norge.
En del av morgendagens industri
– Vi vil være en del av morgendagens industri og må forvente mer av de ansatte enn at de møter på jobb og bare gjør det de blir bedt om, fortsetter Dreier.
– Vi vil ha engasjert medarbeiderskap og vil ta vare på de ansattes skaperkraft til utvikling og innovasjon. Ideen er at alle kan gjøre en forskjell, og det er forbedringsmuligheter i alle produksjonslinjer. Hele potensialet er ikke tatt ut, og det er det vel ikke hos dere heller, fortsatte Dreier da han hadde besøk av til 50 kolleger i Treindustriens Tekniske Forening nylig.
Ansatte skal komme hele hjem
Den daglige lederen fortalte at det legges til rette for at ansatte tar fagbrev, og arrangerer internopplæring og kurs for å styrke kompetansen. Bruket er også opptatt av HMS og at de ansatte holder seg skadefri.
– Vi vil at alle skal komme på jobb og komme hele hjem. Så vi er glade for at det er mer enn ett år siden sist vi hadde en personskade. Vi foretar risikovurdering av det vi gjør, og alt dokumenteres. Er det ikke dokumentert, er det heller ikke gjort, pleier Arbeidstilsynet å si. Ekstra omfattende blir risikovurdering og dokumentasjon når skadefaren er stor.
Verneutstyr er selvsagt, fra sko til hjelm med øreklokker og briller.
Ett av de nyeste sagbrukene
Dreier og kollegene viser de besøkende rundt i produksjonen. En av de mest interesserte i følget, er 84 år gamle Ove J. Mæhlum. Han har ennå tegningene av anleggets lay out som han tegnet på 1970-tallet. – Det er ett av de siste nye sagbrukene som er bygd her i landet og det er morsomt å se det igjen. Alt er som vi tegnet det den gangen, smiler han under omvisningen. Mæhlum har vært med på å utvikle flere sagbruks- og bioenergianlegg i sin yrkeskarriere
Fagbrev til nytte i alle år
Han er utdannet ingeniør, økonom og markedsøkonom, men har i all tid hatt god nytte av fagbrevet som platearbeider.
– Fire år med verkstedskole og læretid i Hamjern på Hamar var en fin kombinasjon av praksis og teori. På skolen dro vi nytte av hva vi hadde sett i verkstedet. En sånn lærlingordning skulle alle fag ha, mener 84-åringen.
Treindustriens Teknisk Forening har ca. 300 medlemmer og har som formål å fremme teknisk og økonomisk utvikling av treindustrien i Norge. Den arrangerer bedriftsbesøk, foredragsmøter og noen kurs.