Renovering handler ofte om å finne tilbake til noe. For Sig Hansen, som har tilbrakt mesteparten av livet på en fiskebåt i internasjonalt rampelys, var tiden kanskje moden for noe mer jordnært. Det fant han på en liten holme utenfor Karmøy.
Et løfte til kona
Historien om kjøpet er en gjenganger. Det som startet med et oljemaleri av ei fiskekone, ble til et gradvis mer omfattende prosjekt for å vekke huset det hang i, til live. Men selve forvandlingen er verdt å dvele ved.
For Hansen handler det fremdeles om ei fiskekone.
– I owe her, sier han gjennom telefonen fra en øy i Beringhavet, hvor han har tilbrakt en seig vinter med krabbefiske og opptak til 22. sesong av Deadliest Catch.
Han snakker om kona June.
– Hun har måttet finne seg i mye. Noen år var jeg knapt hjemme én helg, mens hun var alene med barna. Dette er sjansen vår til å gjøre noe sammen, sier han.
De siste årene har ekteparet Hansen investert mye i røttene på Karmøy. Så mye at Sig kan skimte en fremtid over Atlanteren.
– Det blir nok vanskelig for meg å pensjonere meg. Men hvem vet? Hvis June vil, kan det godt være det blir Norge, sier han lurt.
Fikk varmen tilbake i veggene
Å tre inn i hovedrommet på Mortholmen er som å ta et skritt tilbake i kysthistorien. Tau og bjelker bukter seg som sjøormer under det lave taket. Sildetønner og lanterner dingler i kroker, og langbordene vitner om fylte glass.
Det ligner noe som er vekket opp av dvale. Hansen beskriver å stå inne i det gamle sildesalteriet og se saltet blø ut av veggene. Mens varmen krøp gjennom rommet, kom fargen tilbake i treverket.
– Det er et helt spesielt sted, vet du, det finnes ikke noe lignende, sier han. Derfor er det heller ikke navnet mitt som leder folk dit. Det er stedet.
Ifølge Hansen er sildesalteriet det eneste av sitt slag som er bevart i Norge. Han beskriver renoveringen som en nøysom prosess.
– Det er folks fellesarv, dette her. Som barn fisket vi krabbe med tegner vi bygde av rester fra huset. Derfor har vi tatt oss god tid og satt i stand, ikke erstattet noe. Sånn kan det stå i hvert fall hundre år til.
Mot vær og vind
Selv om Hansen står bak med navn og midler, er renoveringen gjort av lokale fagfolk. En av dem er Johnny Stava, forhandler av Flügger-maling i Åkrehamn.
– Sig kom innom og trengte maling, minnes Stava. Det er jo værhardt der ute, med regn og sjø som pisker på veggene, så vi trengte noe som kunne holde i storm.
Stava tok kontakt med teknisk avdeling i Flügger for å sikre riktig systemvalg.
– Vi kom fram til denne her, sier han og viser frem en bøtte hvit trebeskyttelse.
Utsiden av sildesalteriet er bevart mer eller mindre som den var, i skinnende rødt og hvitt, med det blå noen meter lenger ute under bryggekanten. Stava er glad for Hansens bidrag til lokalmiljøet.
– Sig er en stor mann ute i verden. Men vi som er herfra, kjenner han. Han er nedpå jorden, sier Stava.
Han følger selv med på resultatet.
– Malingen holder seg bra, den. Jeg var nylig nede og sjekka. Ingen tegn til slitasje, slår han fast.
Stor og omfattende rehabilitering av kulturminnet
Rehabiliteringen av Mortholmen sildesalteri er utført av entreprenørselskapet Sjøens Hus og har vært gjennomført som en antikvarisk rehabilitering med klare føringer for bevaring av eksisterende konstruksjon.
Arbeidet har i hovedsak bestått av istandsetting av bærende trekonstruksjoner, inkludert utbedring av råteskader i sviller, stolper og bjelkelag, der skadet virke er skjøtet inn med tilsvarende dimensjoner og treslag fremfor å bli erstattet i sin helhet.
Yttervegger og kledning er i stor grad bevart, med lokal utskifting av nedbrutt treverk og videreføring av opprinnelig detaljering. Overflatebehandling er valgt med hensyn til det maritime miljøet, med diffusjonsåpne systemer som tåler høy fuktbelastning, saltpåvirkning og kraftig værslitasje.
Eksisterende konstruksjoner er tørket ut og stabilisert før videre behandling, blant annet som følge av langvarig saltmetning i materialene.
Tak og undertak er gjennomgått og utbedret for å sikre tilstrekkelig tetthet, samtidig som opprinnelig uttrykk er videreført. Det er også gjort nødvendige forsterkninger i konstruksjonen for å møte dagens krav til bruk, uten å endre byggets karakter. Innvendig er det gjennomført tiltak for å kunne ta bygget i bruk til publikumsrettet virksomhet, inkludert installasjon av tekniske anlegg som elektro, belysning og oppvarming, tilpasset eksisterende bygningsstruktur.
Folk stimer til
Siden åpningen i april i fjor har Mortholmen blitt samlingsplass for god mat og gamle slagere. Stedet har bydd velkommen med dansebandartisten Rune Rudberg og Norges eldste boyband, 3 Busserulls. Nyåret gikk i lufta med skalldyrsbuffet og Alex Rosén.
– Mange stusset i starten. De var vant til å se stedet på sin måte. Men da de så hva vi hadde fått til, ble de målløse. Lyset, scenen, maten – det var noe helt annet, sier Hansen.
Han gir æren til kona June, som han mener har truffet en nerve.
– Folk vil ut. De vil gjenoppleve noe av det gode. De vil hale det opp fra fortida. For meg er Karmøy en del av det, sier Hansen.
Han er heller ikke ferdig med Mortholmen.
– Det er klart vi har større planer, ler Sig. Det er masse igjen av eiendommen. Og hvis noen sier jeg ikke kan, heller de bare mer bensin på bålet.
Fellesskapet
Det gjenstår å se om karmøybuen fra Seattle vender hjem for godt. I mellomtiden skrives historien om sildesalteriet videre i fellesskap.
– Hele tiden går folk forbi og kikker ut på Mortholmen som om de eier det. Og det gjør de jo. Det tilhører Åkrehamn. Det er historien, sier Hansen.
Han tar en pause før han legger til:
– Mortholmen lever videre. I hvert fall hundre år til.