Massivtrebygg med sterke søyler og røtter

Etter flere tiår med planlegging åpner Hennes Majestet Dronningen endelig dørene til museet på Svullrya i Grue Finnskog i slutten av oktober.

Et moderne trebygg med skogfinske røtter

Trebygget rommer utstillinger, bibliotek, auditorium og kafé under ett stort tak – et konsept som arkitektene kaller “one roof”. Bygget er på rundt 2 300 kvadratmeter med kjeller og hems, utført i massivtre og limtre med et grønt kompakt-tak.

Kledning og søyleverk i tre danner en tydelig forbindelse mellom konstruksjon og landskap.

– Vi hadde et klart mål om å lage et moderne bygg som fungerer over tid. Det skulle ikke være en røykstue i stort format, men et nytt bygg med tre som hovedmateriale, svarer daglig leder Dag Raaberg ved museet når Byggmesteren spør om det er noen typiske skogfinske trekk ved bygget.

Totalentrprenør Ø.M. Fjeld Romerike Kongsvinger og prosjektleder Jonas Nykänen har overlevert bygget som avtalt, selv om det ble teknisk krevende.

– Det er en konstruksjon som ser lett ut, men er komplisert å bygge. Alle detaljer måtte sitte. Vi jobbet intensivt fram til første lasset med massivtre kom – all utsparing, alle skjøter og alle overganger måtte prosjekteres nøyaktig, sier Nykänen.

Søyleskoger

En av de mest iøynefallende delene av bygget er søylekonstruksjonen utenfor glassfasaden. De 380 tømmerstokkene danner en rytmisk vertikal struktur som filtrerer lys og gir assosiasjoner til skog.

– De fleste av søylene er bærende. De holder glassfasaden og taket. Vi ville at det skulle se levende ut, ikke statisk, sier Nykänen.

Tømmeret til søylene ble kjøpt fra Sverige og bearbeidet på plassen.

– Vi måtte høvle nesten tre kilometer med tømmerstokker på under tre uker. Det var et enormt arbeid – norsk rekord, om ikke verdensrekord, smiler prosjektlederen.

Søylene ble montert med millimeterpresisjon, og glassfeltene er festet direkte til søyleverket uten synlige profiler:

– Glassfasaden har bare glassprofiler. Det gir en letthet og transparens som arkitektene ønsket – en følelse av å stå mellom trærne, forklarer prosjektlederen.

Grønt og kompakt tak

Takkonstruksjonen består av limtredragere med spennvidder på opptil 18 meter. Takvinkelen er 17 grader, og taket er bygget som et kompakt, isolert grønt tak.

Nykänen forklarer at isolasjonen er lagt med spesialtilpassede kiler for å kompensere for takets varierende vinkler.

– Vi vurderte tradisjonelle løsninger med stokker og never, men på så store bygg går ikke det. Derfor valgte vi et moderne sedumtak med gode dreneringsegenskaper, sier daglig leder Dag Raaberg.

– Taket er et grønt tak, men ikke et blomsterhav. Det forandrer farge med årstidene, drenerer vann effektivt og er miljømessig robust. Jeg var skeptisk først, men nå elsker jeg det taket, forteller han.

Taket har innvendige takrenner som fører regnvann ned og ut gjennom skjulte renner i ytterkant.

– Vi jobbet tett med taktekker og arkitekt for å finne en løsning som både så bra ut og fungerte over tid. Det er et prototypbygg – alt måtte fungere, og det måtte være byggeskadefritt, sier Nykänen.

Vegger i massivtre

Massivtreveggene ble levert av Woodcon og montert med høy presisjon.

– Montasjen gikk helt smertefritt. Veggene kom med alle utsparinger ferdig, og vi kunne starte teknisk installasjon umiddelbart. Det er et system som fungerer godt i komplekse bygg som dette, fastslår Nykänen.

Ytterveggene er kombinert med lydisolerende plater og innvendig trepanel.

– Vi har brukt massivtre også i himlinger og søyler. Det gir et helhetlig uttrykk og en varm akustikk, forteller Nykänen.

Bygget har gulvvarme og ventilasjon med skjulte føringer.

– Det var viktig for oss at ingen rør eller kanaler skulle være synlige. Derfor bygde vi inn mesaniner for tekniske rom. Det var ikke med i tegningene, men vi fant løsninger underveis, sier prosjektlederen.

Ventilasjonsanlegget har separate aggregater for kjøkken, auditorium og utstillingssalene, slik at klimakontroll og lydforhold kan tilpasses ulike funksjoner.

– Alle nye systemer er avanserte, men vi har valgt standardiserte løsninger som er driftssikre. Lufta sirkulerer fra gulv til tak, uten synlige utblåsninger, sier han.

Interiøret er åpent og lyst med store glassflater.

– Det massivt grangulvet og søylene i tømmer skaper et helhetlig uttrykk. Alt er synlig håndverk. Vi ville at publikum skulle se konstruksjonen og skjønne hvordan det er bygd, sier Nykänen.

Samspill i skogen

Jonas Nykänen trekker fram samarbeidet mellom entreprenør, byggherre og arkitekt som avgjørende:

– Vi har hatt en åpen dialog hele veien. Ingen konflikter, bare løsninger. Dette er en prototyp, så det fantes ingen fasit. Vi måtte være sikre på at alt fungerte, både teknisk og estetisk.

Han legger til at opptil 20 tømrere fra Ø.M. Fjeld har arbeidet på prosjektet i perioder.

– Alle har gjort jobben sin med entusiasme. Det er en fjær i hatten for oss. Dette er mitt tredje massivtreprosjekt, og det mest komplekse.

Skotske Russel Duncan Cosgrove har jobbet for Ø. M Fjeld siden 2006 og er tømreren som har vært lengst på prosjektet.

– Jeg begynte i september 2024 og har arbeidet her i over ett år. Det har vært veldig interessant å følge prosjektet fra råttømmer til ferdig bygg, forteller han.

Etternavn var sentral i arbeidet med å kle de 380 søylene og tilpasse panelene mot veggene.

– Det var mye å kle på, men det ble god byggekunst. Jeg er takknemlig for at jeg fikk være med og fullføre museet, sier Cosgrove.

Han har brukt mye tid på detaljene rundt vinduene og det innvendige panelet. Nå finsnekrer tømreren utstillinger og spilebenker til museet.

– Det innvendige panelet er blitt særlig jevnt og fint. Men vi måtte teste, vurdere og løse det sånn at det så best ut. Blir du hørt på de små endringene, har det mye å si for helheten, forklarer Cosgrove.

Nykänen bekrefter at Russell var uvurderlig i sluttfasen:

– Uten ham hadde vi ikke rukket å bli ferdige. Han har et øye for detaljer og en ro som preger hele bygget, sier prosjektlederen.

Kunnskapssenter om byggeskikk

Museet fremstår nå som et sammenhengende byggverk i tre, forankret i natur og håndverkstradisjon. Glassfasadene filtrerer lyset, søylene står som en moderne tolkning av skogens stammer, og det grønne taket binder bygget til terrenget.

– Vi la mye vekt på at bygget skulle ha gode følelser. Alle som kommer inn, sier de kjenner trivsel. Det er et resultat av godt samarbeid og solid håndverk, sier Raaberg.

På museet planlegges det nå et Kunnskapssenter for skogfinsk håndverk og byggeskikk, som skal videreføre tradisjonene og gi rom for opplæring og bygningsvern.

– Vi håper dette blir et nytt kapittel for både håndverkere og kulturarv i Finnskogen, sier Dag Raaberg.

Museet kan endelig begynne å stille ut deler av samlingen sin, som også har mange verktøy, fotografier av og eksempler på skogfinsk byggeskikk og håndverk.

Utenfor ser Raaberg og Nykänen over fasade og søyleskog. Det meste er klart for innvielsen med dronningen, fylke og besøkende. For Dag Raaberg og Ø.M. Fjeld blir det en stor dag.

– Bygget er blitt så vakkert at folk stopper bilen for å gå inn. Og det er blitt så fint inne at ingen vil gå ut, sier Dag Raaberg på Norsk Skogfinsk Museum.