Regjeringen sender i dag forslagene ut på høring som del av arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp fra bygg. Forslagene er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
Høringene finner du her: Endring av energikravene og Høring om klimakrav
Mer klimavennlige bygg skal ikke koste mye mer
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran uttaler i regjeringens pressemelding at de foreslåtte endringene i byggteknisk forskrift ikke er ment å føre til vesentlige økte byggekostnader. Ifølge statsråden er kravene utformet slik at de kan oppfylles med løsninger og teknologi som allerede er tilgjengelig i markedet.
Endringene bygger på vurderinger av hvordan eksisterende krav i TEK17 kan videreutvikles, og hvordan nye krav kan innføres innenfor dagens forskrift. Det foreslås ikke et nytt regelverk, men endringer i gjeldende bestemmelser.
Regjeringen viser til at forslagene bygger på kjent praksis i byggebransjen, og at hensikten er å redusere energibruk og klimagassutslipp uten å gjøre bolig- og næringsbygg dyrere å oppføre.
Viktig avgrensning: Ulike krav for klima og energi
Høringsforslagene skiller tydelig mellom hvilke bygg som omfattes av klimakrav og hvilke som omfattes av krav til energiforsyning. Kravet om klimagassberegning er foreslått avgrenset til boligblokker og yrkesbygg, uavhengig av størrelse. Det finnes ingen arealgrense knyttet til dette kravet i høringsforslaget. Småhus, som eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, omfattes ikke.
Arealgrensen på 1000 kvadratmeter oppvarmet bruksareal gjelder derimot kun krav til energiforsyning, blant annet krav om energifleksible varmesystemer og tilrettelegging for lavtemperaturløsninger. Denne grensen har ingen direkte sammenheng med klimakravet.
Det betyr at et yrkesbygg under 1000 m² kan være omfattet av kravet om klimagassberegning, mens et småhus over 1000 m² ikke vil være det. Samtidig kan et bygg over 1000 m² omfattes av energiforsyningskrav uten å være omfattet av klimakravet, dersom det ikke er boligblokk eller yrkesbygg.
Kapittel 14 foreslås endret
I høringsforslaget foreslås det at dagens kapittel 14 i TEK17 endrer navn fra «Energi» til «Energi og klimagassutslipp». Formålet er å regulere både byggets energibruk i drift og klimagassutslipp knyttet til bygging, særlig materialbruk.
Det foreslås et overordnet krav om at bygg skal prosjekteres og utføres slik at både energibruk og klimagassutslipp begrenses, innenfor rammene av forskriften.
Høringsforslaget innebærer ingen generell skjerping av tallfestede energikrav sammenlignet med dagens TEK17. Krav til bygningskropp, som varmeisolasjon og lufttetthet, videreføres i hovedsak på samme nivå som i dag.
Endringen består i at kravene tydeligere beskrives som et minimumsnivå for energieffektivitet. Hensikten er å klargjøre at energiytelsen ikke kan svekkes, selv om bygget benytter alternative løsninger for energiforsyning eller andre tekniske løsninger.
Energiforsyning i bygg over 1000 m²
For bygg med oppvarmet bruksareal over 1000 kvadratmeter foreslås det at krav til energiforsyning tas direkte inn i forskriftsteksten. Dette gjelder krav om energifleksible varmesystemer som dekker en vesentlig del av byggets varmebehov, og som er tilrettelagt for lavtemperaturløsninger og felles varmesentral.
Disse kravene tilsvarer i stor grad dagens preaksepterte ytelser i TEK17, men foreslås nå forskriftsfestet.
Nytt krav om klimagassberegning
Det mest nye i høringsforslaget er kravet om klimagassberegning. Det foreslås en ny bestemmelse i kapittel 14 som pålegger boligblokker og yrkesbygg å dokumentere klimagassutslipp gjennom en klimagassberegning.
Beregningen skal omfatte de delene av byggets livsløp som bidrar mest til utslipp, med hovedvekt på materialbruk. Det foreslås ikke konkrete grenseverdier for klimagassutslipp i denne omgang. Kravet gjelder dokumentasjon, ikke et fast utslippstak.
Ingen tallfestede klimakrav i første fase
Høringsforslaget legger til grunn at kravet til klimagassutslipp i første omgang skal være et krav om beregning og synliggjøring. Eventuelle grenseverdier for utslipp er ikke foreslått nå, men omtales som et mulig senere steg.
– Hvordan grenseverdiene kan strammes inn på sikt, må vi vurdere etter hvert som næringen får erfaring med dette, og i lys av kostnadsutvikling og teknologiutvikling. Dialog og samarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes med omstilling, og jeg vil ha dialog med næringen om hvordan klimakravene kan utvikles videre, sier statsråd Skjæran.
Det foreslås også en alternativ modell der dokumentert lavere klimagassutslipp fra materialbruk kan gi større fleksibilitet i hvordan energikravene oppfylles. Denne modellen er frivillig.
Dokumentasjon i byggesaken
For å følge opp klimakravene foreslås det endringer i byggesaksforskriften. Klimagassberegningen skal inngå som del av dokumentasjonen i byggesaken og leveres sammen med søknad om ferdigattest der kravet gjelder.
Ansvarlige foretak innen prosjektering og utførelse foreslås å få ansvar for at klimagassberegningen er utarbeidet og lagt til grunn, på linje med annen teknisk dokumentasjon etter TEK17.
Endringer i kapittel 9 om ytre miljø
Høringsforslaget omfatter også endringer i kapittel 9 om ytre miljø. Disse gjelder blant annet krav til håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevarer, bedre tilrettelegging for materialombruk og skjerpede krav til avfallshåndtering og dokumentasjon ved riving.
Forslagene er sendt på offentlig høring her (energikrav) og her (klimakrav). Etter høringsfristen vil Direktoratet for byggkvalitet oppsummere innspillene og oversende anbefalinger til departementet.
Eventuelle endringer i TEK17 kan bli vedtatt med overgangsordninger for pågående prosjekter.