I stedet for «alt på en gang» velger stadig flere å bo seg videre der de er, og ta målrettede oppussingsgrep som gir mer funksjon og trivsel, skriver Informasjonskontoret for farge og interiør.
Slik pusset Norge opp i 2025
Byggekostnadsindeksene viser at prisnivået i boligbygging fortsatt har steget inn i 3. kvartal 2025, og at særlig materialdelen ligger høyt sammenlignet med den generelle prisveksten. Med andre ord: det som går inn i vegger, tak og gulv har blitt relativt dyrere enn handlekurven ellers.
Det merkes i valgene folk tar. I oppussingsundersøkelser fra 2024 og 2025 er det de «synlige» og modulære jobbene som dominerer: innvendig maling, utvendig maling, elektrikerarbeid og nye gulv/gulvbelegg.
Dette er tiltak som gir stor visuell og praktisk effekt, men som er mulig å ta i etapper – rom for rom, flate for flate. Samtidig peker arbeidsmarkedsdata på økt arbeidsledighet og mer usikkerhet rundt inntekt i 2025, noe som naturlig nok gjør terskelen høyere for de største totalprosjektene.
Resultatet er et mer planlagt og trinnvis oppussingsmønster.
Hvilke rom som prioriteres og hvorfor
Oppussing er ikke én bølge, men mange små strømmer rundt i landet. Undersøkelser og bransjeerfaring viser at stue, kjøkken, soverom og bad jevnt over er de mest populære rommene å oppgradere, men prioriteringen varierer regionalt.
- På Vestlandet peker mye mot bad og entré/gang. Rom som både tåler hard bruk og er viktige «verdibevis» ved salg.
- I Nord-Norge ligger fokuset ofte på stue, kjøkken og gang. Når klima og årstider gjør hjemmet til hovedarena for samvær, er det disse rommene som bærer hverdagen.
- I Oslo og Akershus handler oppgraderinger ofte om finjustering av stue, soverom og kjøkken, grep som gjør eksisterende bolig mer fleksibel i et presset marked der flytting er dyrt og krevende.
- I Trøndelag og Agder/Rogaland er det mye aktivitet i stuer, kjøkken og bad, med vekt på rom som samler folk og gjør hverdagen mer effektiv.
Fellesnevneren er tydelig: De rommene forbrukerne er mest i, og som betyr mest for hverdagens flyt og trivsel, får prioritet først.
Gulv, fliser og tapet – små valg som viser store trender
Gulvmarkedet, import av keramiske fliser og tapet og utviklingen i møbelprisene gir flere interessante signaler. Tallene viser store kvartalssvingninger i både gulvvolum og import av fliser og tapet, med perioder der aktiviteten topper seg, og andre der den faller markant tilbake.
Dette kan tolkes som et «rykk og napp»-mønster: Mange husholdninger handler når de først bestemmer seg, og gjerne i perioder med kampanjer eller større trygghet for økonomien, men utsetter når usikkerheten øker. Samtidig har prisene på møbler og innredning hatt tydelige hopp tidligere i perioden, før utviklingen ble mer blandet. Det tyder på at folk veksler mellom å gi rommet en helt ny ramme (gulv, maling, fliser, tapet) og å justere uttrykket med møbler og tekstiler, avhengig av hva lommeboken tåler det kvartalet.
Hva betyr dette for oppussing i 2026?
Når vi legger kostnadsbildet, boligbyggingen og oppussingsintensjonen oppå hverandre, peker pilene mot et Norge som pusser opp med mer omtanke enn før. Byggekostnadene er høye, nybyggtakten er moderat, men bolig og vedlikehold tar fortsatt en stor del av husholdningsbudsjettene.
De viktigste utviklingstrekkene fremover ser ut til å bli:
- Mer trinnvis oppussing: Rom for rom og prosjekt for prosjekt, i stedet for totalrenovering.
- Badet holder stand: Særlig i kyst- og nedbørstunge områder ser badet ut til å forbli et høyt prioritert rom, fordi det er kostbart å utsette for lenge.
- Overflater som virkemiddel: Gulv, maling, fliser og tapet blir enda viktigere verktøy for å oppdatere hjemmet uten å rive alt.
- Økt prisbevissthet: Husholdningene blir mer selektive, men ikke passive, og de velger tiltak som gir vedlikehold, komfort og bedre brukskvalitet, heller enn ren «kos-oppussing».