Fristen for høringen går ut i januar 2026, og foreløpig handler prosessen om å samle innspill fra bransjen, organisasjoner og privatpersoner. Direktivet er ikke innført her i landet ennå, men høringen er første steg i vurderingen av om – og hvordan – det skal bli en del av norsk lov.
Bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275
Bygningsenergidirektivet ble fremmet som en del av «Klar for 55»-pakken fra 2021 og framforhandlet i Rådet og Europaparlamentet i 2023 og 2024. Målet med direktivet er å oppnå en avkarbonisert bygningsmasse innen 2050.
Direktivet innebærer at EU-landene skal kutte energibruken i bygningsmassen kraftig de neste tiårene. Allerede innen 2030 skal gjennomsnittlig energibruk ned med minst 16 prosent, og innen 2035 må kuttene være på rundt 20 prosent. På sikt er målet at bygninger skal være tilnærmet utslippsfrie innen 2050.
Men energiminister Terje Aasland (Ap) slår fast at Norge selv bestemmer hvordan dette eventuelt skal følges opp:
– Direktivet setter et mål, men hvilke virkemidler vi bruker for å redusere energibruken er opp til nasjonale myndigheter, sier han til Bygg.no. Han understreker også at huseiere ikke vil bli pålagt akutte og kostbare tiltak nå.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kaller EU-kravene «hinsides all fornuft» og advarer om at det kan bli et nytt byråkratisk mareritt.
– EU skal ikke bestemme hvordan vi isolerer husene våre eller hvilke vinduer vi skal ha. Dette kan bli kjempedyrt for norske boligeiere, sier Vedum ifølge , og lover kamp i Stortinget. Flere peker på at oppgraderinger kan koste hundretusener av kroner per bolig hvis kravene tolkes strengt.
Boligorganisasjoner som Huseierne og NBBL tar til orde for at det må følge støtteordninger med direktivet. De peker på at mange norske hjem allerede står foran store oppgraderingsbehov, og at energieffektivisering kan være positivt – men bare dersom kostnadene ikke veltes over på vanlige folk. – For mange boligeiere kan dette bli urealistisk uten økonomisk støtte, sier organisasjonene.