Morten Pedersen er NTNUs nye lektor i tradisjonshåndverk

Pedersen bor på Stjørdal, og har levd hele sitt voksne liv tett på tradisjonelle byggeteknikker. Han er både faglært båtbygger og tømrer, og har i tillegg studert trearbeid på folkekunstlinja i Rauland.

– Jeg har alltid vært fascinert av hvordan tidligere generasjoner kunne reise byggverk som både var vakre og holdbare, med en presisjon og kunnskap som vi i dag må lære på nytt, sier han til Byggmesteren.

Yrkesveien har ført ham til Hardanger Fartøyvernsenter,  byggeplasser i Trondheim og til mange prosjekter rundt om i landet. Gjennom mange år har lektoren drevet sitt eget firma, Pedersen Håndverk, med hovedfokus på istandsetting av eldre bygninger. De siste fem årene har han også jobbet som bygningsvernrådgiver i Trøndelag Fylkeskommune.

Universitetslektor NTNU

Våren 2025 ble håndverkeren ansatt som universitetslektor i tradisjonshåndverk ved Norges Tekniske Universitet etter selv å ha vært student ved programmet.

– Jeg kom litt sent inn i prosessen,» forteller han. – NTNU hadde lyst ut stillingen flere ganger. Jeg gjorde meg ferdig som student i 2022, og da ble det aktuelt å søke, sier han beskjedent.

For Pedersen handler undervisningen om å vise fram gleden ved håndverket. – Jeg gleder meg til å være tett på studentene, og til å dele både teori og praksis. Det handler om å la dem oppleve gleden i å mestre en lafteknute, eller å forstå hvordan treet oppfører seg når du setter øksa i det.

Han ser også fram til å møte og undervise med andre tradisjonshåndverkere: – Jeg tenker det er artig og lærerikt å bli en del av et lærerteam med erfarne og kunnskapsrike kollegaer, sier Pedersen.

Bachelorstudiet i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU går over fire år og er samlingsbasert. Første året handler om lafting, det andre om stavkonstruksjoner, og det tredje om tradisjonell snekring, blant annet dører og vinduer.

– De fleste som går her er faglærte og erfarne håndverkere. Det er et studium som gjør at du må fordype deg, og det er noe av det fine – du kan spesialisere deg sammen med andre, sier Pedersen.

Studentene jobber praktisk gjennom hele studiet, men også med skriftlige oppgaver og prosjekter.

– Nå er kullet som begynte høsten 2022 godt i gang med bacheloroppgavene sine. I tillegg har det siste studieåret flere emner som handler om istandsetting, restaurering og byggeledelse. Det er en fin kombinasjon.

Lektoren beskriver undervisningen som en blanding av verksted, feltarbeid og teori:

– Selv om studiet også består av skriftlige arbeider og forelesninger, er ikke dette et studium der du sitter stille i en forelesningssal hele dagen. Her er vi ute og bygger, øver oss på å bli effektive med tradisjonelt verktøy, undersøker gamle bygninger og vurderer tradisjonelle konstruksjoner.  Slik lærer man hva tradisjon betyr.

Fremover skal Pedersen og studentene delta i flere konkrete prosjekter.

– Nå i høst bygger vi et lite naust på Verdal, basert på lokale byggetradisjoner, forteller han. – Det er et samarbeid med Øras Vel, museene Arven og Verdal kommune. Vi begynte med å måle opp flere gamle naust, så hogg vi tømmeret i skogen. Nå bearbeider vi det med øks og andre tradisjonelle verktøy, og så setter vi sammen konstruksjonen.

Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU er også involvert i et samarbeid med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og Innlandet fylkeskommune om å utvikle et nytt etter- og videreutdanningstilbud.

Han ser arbeidet i et større perspektiv:

– Vi snakker mye om bærekraft. Tradisjonelt bygghåndverk er i seg selv en bærekraftig praksis. Å bruke tre på riktig måte, å bygge for at det skal vare, det er kunnskap vi trenger mer enn noensinne, sier universitetslektor Morten Pedersen i Trondheim.