Det er en kjent sak at byggebransjen står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp – om lag 17 millioner CO2-ekvivalenter i året. I en så utslippsintensiv bransje er vi nødt til å finne løsninger som gjør klimaavtrykket mindre, og den mest nærliggende løsningen av dem alle er gjenbruk av byggematerialer.
– På landsbasis er tilbudet om å levere inn og kjøpe brukte byggevarer dessverre svært lite tilgjengelig, sier Johnsen, som leder landets største aktør innen avfallshåndtering for næringslivet.
Retura-kjeden har i dag fire ombrukshaller på plass, og målet er å ha åtte til ti ombrukssentraler i sving i løpet av noen år. I tillegg er ønsket å samarbeide tett med andre aktører som satser på ombruk.
Johnsen påpeker at om vi skal få ombruk på agendaen hos beslutningstakere, bestillere og byggherrer, må vi sørge for at ombruksvarer er lett tilgjengelig, uansett hvor i landet prosjektet befinner seg.
– Gode miljøprosjekter er minst like viktig i distriktene som i storbyene, sier han.
Ønsker å sette dagens lappeteppe i system
Myndighetene stiller stadig strengere krav, og mange aktører i byggebransjen ønsker å oppnå BREEAM-sertifisering for sine bygg. I dag er dette langt mer krevende i distriktene enn i storbyene.
– Gevinsten er åpenbar, når vi vet at produksjon av byggematerialer utgjør størstedelen av utslippene fra et nybygg. Ved å gjenbruke bygningsmaterialer reduserer vi både behovet for ny produksjon, samt mengden avfall. Som om ikke det var grunn god nok, kan ombruk også bidra til lavere byggekostnader, bedre ressursutnyttelse og kortere leveringstider, sier han.
I dag finnes det rundt 30 ombruksinitiativer for byggebransjen i Norge, men alle opererer for seg selv. Som kunde er det tilnærmet umulig å få en oversikt over hva som finnes tilgjengelig. Dette gjør at ombruk dessverre kun er for de spesielt interesserte, de som orker å lete seg frem i et lappeteppe av aktører, ulike standarder og uoversiktlig logistikk.
– Skal ombruk bli førstevalget for byggebransjen må vi tilby en samlet oversikt over hvilke ombruksvarer som er tilgjengelig, på tvers av regioner og tilbydere, sier Retura-sjefen.
Hva skal til for å koble aktører?
Ombruk må bli normen, kort og godt. Men hva skal til for å oppnå det?
– Jeg mener vi må bygge en nasjonal infrastruktur som gjør det enkelt å koble avhender og mottaker, uansett postnummer. Entreprenører må kunne gå inn i ett system og se hvilke materialer som er tilgjengelige, og hvor de befinner seg, sier han.
Nå inviterer han avfallsbransjen til samarbeid. Siden Retura-kjeden er den eneste aktøren som dekker hele Norge, føler han på et spesielt ansvar for å ta initiativ til et landsdekkende tilbud.
– Men én aktør kan ikke gjøre alt. Her må også staten på banen, sier han.
Kongstanken må være nasjonal
– For det første må regelverket bli tydeligere. I dag kreves det ombrukskartlegging i bygg over 100 kvadratmeter, men det stilles ingen krav om at kartlagte materialer faktisk skal gjenbrukes. Staten bør innføre slike krav, og offentlige byggherrer må gå foran ved å bruke ombruk i egne prosjekter, sier Johnsen, og fortsetter:
– For det andre trenger vi et nasjonalt register over tilgjengelige materialer, slik at entreprenører enkelt kan bestille ombruksvarer til sine prosjekter. Dette vil gjøre ombruk like tilgjengelig i distriktene som i storbyene.
Målet for Retura er å etablere et landsdekkende logistikknettverk for ombruksmaterialer, slik at ressursene samles og materialene kan tilbys der byggeprosjektene faktisk skjer. Med på kjøpet vil byggebransjen kunne få enda bedre felles standarder for dokumentasjon, sertifisering og sporing av materialer. Da kan ombruk skaleres på en trygg måte, og bli en viktig del av kommende BREEAM-prosjekter.
– Men et slikt nasjonalt system må samtidig være lokalt forankret. Behovene i en kystkommune vil være annerledes enn i en storby, både når det gjelder type materialer og logistikkløsninger. Her har avfalls- og byggebransjen en unik mulighet. Vi sitter tett på prosjektene, kjenner behovene og kan koble riktig vare med riktig kunde, fra rustfrie skruer ytterst i havgapet til tekniske installasjoner i urbane høybygg, avslutter han.