Norge er i ferd med å etablere et dualt utdanningssystem, der en yrkesfaglig søyle skal stå side om side med den akademiske. Dette er et viktig og etterlengtet skritt. Men midt i denne utviklingen melder det seg et kritisk spørsmål: Hvor er mesterutdanningen – og hvorfor er den fortsatt fraværende i det formelle utdanningssystemet?
Les også: Et historisk veivalg for yrkesfagene
Med stortingsmeldingen Fagfolk for en ny tid har regjeringen lansert det som omtales som et paradigmeskifte for fagskolesektoren. Fagskolene skal få økte ressurser, større handlingsrom og – kanskje viktigst – en tydeligere og mer anerkjent plass i utdanningssystemet. Dette er et løft som fortjener ros.
Tidligere har fagskoleutdanning vært begrenset til nivå 5 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR), uten en formell vei videre til akademiske grader som bachelor (nivå 6) og master (nivå 7).
Nå åpnes det for at fagarbeidere med toårig teknisk fagskoleutdanning kan bygge videre på sin kompetanse innenfor en yrkesfaglig struktur – uten å måtte ta omveien via akademiske studieretninger. Dette er et viktig gjennombrudd for livslang læring og kompetanseutvikling i praksisfeltet.
Men i begeistringen over dette løftet for fagskolene, må vi ikke glemme en annen sentral aktør i det yrkesfaglige landskapet: mesterutdanningen. Hvorfor er denne fortsatt ikke innlemmet i NKR, til tross for bred enighet om at den burde vært det for lengst?
Mesterutdanningen reguleres riktignok av en annen lov enn fagutdanning, fagskole og høyskole, og sorterer under et annet departement. Men dette bør ikke være et hinder for å anerkjenne og integrere utdanningen i det nasjonale rammeverket. Regelverket er i kontinuerlig utvikling – og det bør også være plass til mesterne i denne utviklingen.
Det handler ikke bare om rettferdighet og valgfrihet for individet. Det handler også om å styrke rekrutteringen til fagutdanningene, og om å bygge et helhetlig og sammenhengende utdanningssystem der praktisk kompetanse verdsettes på lik linje med teoretisk kunnskap.
Tenk hvilken kraft det ligger i å gi en erfaren mester muligheten til å bygge videre på sin kompetanse i et kvalifiserende system – med høyere utdanning. Det ville ikke bare styrke individets karrieremuligheter, men også bidra til ny praksisnær kunnskap og innovasjon i bransjen. Vi kunne fått en ny type FoU – fundamentert på praksisbasert erfaring fra byggeplassene og håndverksbedriftene.
Byggmesterforbundet arbeider kontinuerlig for å styrke anerkjennelsen av utførerkompetanse og byggeplassen som opplærings- og utdanningsarena. Vi mener at yrkesfaglig utdanning og praktisk kompetanse må sidestilles med akademisk utdanning – og gis studiepoeng. Dette er også forankret i vår strategiplan.
Skal vi lykkes med å bygge en robust yrkesfaglig søyle i det norske utdanningssystemet, må vi inkludere hele bredden, også mesterkompetansen.