Hvordan skal Norge sikre kompetansen og kapasiteten som trengs for å restaurere kulturminner i årene fremover? Under Arendalsuka samlet Bygghåndverk Norge seks sterke stemmer til debatten «Hvem skal restaurere landet?» med Caroline Lundegaard Hannisdal fra Murbyen Oslo som ordstyrer.
Hele debatten kan du se i opptak her.
Les også: Caroline spør hvem som skal restaurere landet på Arendalsuka
Er kravene for strenge?
En av de første diskusjonene dreier seg om balansen mellom høye kvalitetskrav i bevaringsprosjektene og mulighetene for nye aktører til å komme inn på dette markedet.
– Still krav. Vi må ha høye standarder, ellers mister vi kvaliteten, slår murer Tore Granmo fast.
Samtidig understreker Granmo at det er nesten umulig for en liten bedrift å etablere seg alene i dette markedet.
– Her må det finnes måter å slippe flere bedrifter til, uten å fire på de antikvariske prinsippene, sier malermester Truls Bratfoss.
– Vi setter høye krav fordi vi skal ta vare på noe unikt, men vi må også være med å bygge kompetansen som kreves, svarer riksantikvar Hanne Geiran.
Rekruttering gjennom reell læring
Et tydelig forslag fra bedriftene er at lærlingkravene i offentlige prosjekter for fredede og vernede bygg må være mer målrettede.
– Krev timer lærlinger faktisk utfører – ikke alibi-lærlinger. Still krav til et visst antall utførte lærlingtimer i hvert fag, sier prosjektleder Fredrik Meling.
Malermester Truls Bratfoss fulgte opp:
– Hvis vi skal få flere unge inn i tradisjonshåndverk, må de være med på de ordentlige jobbene, ikke bare bli satt til enkle oppgaver på siden.
Granmo la til at lærlingene må få praktisere det de utdanner seg til:
– Det må være krav om at lærlingene får praktisere faget, ikke bare være der for å krysse av i en kontrakt.
Riksantikvaren er positiv til mange av forslagene fra håndverkerne, men Geiran minner alle om at Håndverksløftet og Kirkebevaringsprogrammet fortsatt er i oppstartsfasen.
– Riksantikvaren og Kirkebevaringsfondet får nå inn rekordmange søknader og henvendelser. Håndverksløftet skaper et enormt engasjement i byggebransjen, nå skal komme ordentlig i gang samtidig som vi samarbeider videre med partene og ser hvordan Håndverksløftets handlingsplan virker. Håndverkernes plass i prosjektene er avgjørende viktig for oss, sier Geiran.
Å gjøre markedet attraktivt
Panelet diskuterte også hvorfor mange bedrifter kvier seg for å ta restaureringsoppdrag. Granmo presenterer et tankevekkende tall:
– 80 prosent av medlemmene i foreningen Håndlaget vil ikke regne på disse jobbene, fastslår mureren.
Han forklarte at små bedrifter ofte mangler ressurser og kompetanse til å regne på komplekse, offentlige anbud. Malermester Truls Bratfoss mener at de offentlige byggherrene kan bidra ved å gjøre prosessene mer oversiktlige:
– Det offentlige kan bidra ved å gjøre kravene sine tydeligere og prosessene enklere. Da kan flere bli med.
Frist oss ikke inn i ledelse
Flere peker på at yngre bygghåndverkere ser annerledes på restaureringsmarkedet enn tidligere generasjoner. De er mer åpne for samarbeid, ønsker større variasjon i prosjektene og er opptatt av å kunne leve godt av yrket.
– Her ligger det også en annen utfordring. Bransjen og fagene trenger kompetanse ute på byggeplassene og i produksjonen. For mange håndverkere utdannes til skrivebordsjobber, sier flere av håndverkerne.
Veien til å få nok kompetanse og vinne nok jobber er lang for yngre håndverkere, tror malermester Bratfoss som minner om at det har tatt hans familie tre generasjoner å bygge opp mesterbedriften Malermesterne Juuhl & Bratfoss.
Restaureringsmarkedet trenger mer kontroll og innretninger som slipper til de lokale håndverkerne.
– Skal flere satse, må de se at det faktisk er mulig å leve av dette, sier Bratfoss.
Felix Nyberg fra Forsvarsbygg påpeker at byggherresiden også må tilpasse seg slik at deres byggeprosjekter bidrar til flere håndverkere i markedet.
– Vi trenger folk som forstår de antikvariske kravene, men også hvordan man kan gjennomføre dem i praksis. Den kombinasjonen er gull verdt. Som Norges største offentlige eiendomsaktør, er Forsvarsbygg veldig opptatt av å bruke bestillermakten sin riktig, sier seniorarkitekten.
Bygghåndverksbedriftene ønsker større ressurser til kurs og opplæring ute på byggeplassene.
– Vi håper at en større del av midlene i prosjektene brukes til læring ute. Det er her ny kompetanse skapes, sier Meling.
Riksantikvar Hanna Geiran anerkjente utfordringen og viste til at det i 2025 ble satt av 9,1 millioner kroner til opplæring i slik praksis ute på byggeplass.
– Er det nok? Kanskje ikke. Vi håper på flere søknader. Vi trenger å få flere aktører til å satse, svarer Geiran som oppsummerer debatten om hvem som skal restaurere landet:
– Vi må gjøre det mulig for flere å være med, og vi må tørre å stille krav – både til kompetanse og til reell rekruttering.