Bedehuset Bethel. Bethel ligg austvendt, i eit landskap som skrånar ned mot fjorden. Bygget ligg i dag sentralt i busetnaden på Judaberg, men då Bethel blei oppført, på slutten av 1800-talet, var det ikkje mange hus på staden. (Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren)

Bedehuset Bethel blir freda

Huset har vore i aktiv bruk i 147 år. Fredag 9. mai vert bedehuset Bethel freda.

Lars Oftedal, vestlandets viktigaste predikant fekk Bethel bygd. Bedehuset har vore i aktiv bruk i 147 år, og no vert det freda av Riksantikvaren.

Bygd med evigvarande kjærleik, stein og godt handverk

– Bethel her på Judaberg er eit felleskapshus  som har blitt brukt i nesten 150 år. Song, vekkingar, basarar med åresal, juletrefestar, kake og kaffi, barn, unge, vaksne og gamle. Huset er i bruk, og huset blir godt tatt vare på.  Riksantikvaren meiner at bruk er det beste vern. Og her ser vi beviset, seier riksantikvar Hanna Geiran

Freding av bedehuset Bethel vil sørga for at eit viktig kulturminne knytt til denne delen av norsk historie blir tatt vare på. Bethel er staden der folk møtest.

Bedehuset Bethel på Judaberg. (Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren)

Lekmannskristendomen, bedehusrørsla og vekkingstida har sett viktige avtrykk i den nasjonale historia. Bethel står som eit symbol på dette.

– Det er skikkeleg stas at Riksantikvaren seier klart og tydeleg at Bethel bedehus har nasjonal verdi.  Det er lov å vera stolt av det bedehusrørsla har vore og er. Hugs, Bethel blir freda, ikkje avskilta, seier Tor Øyvind Skeiseid, styreleiar i Bethel.

Formålet med fredinga

Formålet med fredinga er å sikre og bevare bedehuset Bethel som eit kulturhistorisk og arkitektonisk viktig døme på bedehus som blei oppført i Noreg frå midten av 1800-talet.

Bethel representerer eit uvanleg stort bedehus, bygd i stein. Dei fyrste bedehusa i Noreg blei bygde i 1840-åra i nettopp Ryfylke i Rogaland. Lekmannskristendomen, bedehusrørsla og vekkingstida har sett viktige avtrykk i den nasjonale historia og Bethel står som eit symbol på dette.

Frå galleriet. (Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren)

Oppføringa av bedehus har nær samanheng med vekkingspredikantane som reiste rundt i landet på 1800- og 1900-talet. Ein av dei viktigaste predikantane på andre halvdel av 1800-talet var Stavanger-presten Lars Oftedal, som i 1876 tok initiativ til oppføringa av Bethel.

Tanken til Oftedal var at Bethel, med sin sentrale plassering nær dampskipskaien på Judaberg, skulle  fungere som eit «regionbedehus» for folket i Ryfylke. To år etter, i 1878, sto bedehuset ferdig.

Bedehuset som ein samlingstad for kristne, er eit hus som rommar eit sterkt sosialt engasjement. Slike fellesskap er viktige for oss menneske.

Inspirert av kyrkjearkitektur

Bethel skil seg i ganske stor grad frå dei andre bedehusa som blei oppførte i same periode.

Det er eit stort bedehus, det er bygd i stein, og det er inspirert av dei mange steinkyrkjene  frå mellomalderen som er i område.

Byggekomiteen understrekar også det symbolske ved å byggje Bethel i eit bestandig materiale: «Huset bygges af Sten og skal derved vidne for kommende Slægter om Guds-Ordet og Guds-Rigets Bestandighed».

Fredinga av bedehuset Bethel inkluderer:

  • eksteriøret og hovudkonstuksjonen til bygningen
  • deler av interiøret inkludert den store salen med gallerier i andre høgda
  • grøntarealet omkring bedehuset, som skal sikra opplevinga av kulturminnet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *