Tre trer frem i Mexico

– Vi bygger med tre i hele Mexico, forteller Alejandro D`Acosta. – Hvilke tresorter og byggeteknikker vi bruker, kommer an på klimaet og hva som er tilgjengelig i de ulike regionene.

Han er arkitekt fra Ensenada i den meksikanske delstaten Baja California nord i landet, og et viktig fokus for han er at konstruksjonene han står bak skal være bærekraftige.

– Vi er ekstra nøye med ikke å bidra til avskogingen som er et problem i Mexico, understreker han. – Derfor bruker vi ofte tremateriale fra revne bygg, båter, bruer og lignende.

Spesielt peker han på at naboen i nord, USA, forkaster mye brukt tre. Og et av prosjektene hvor han brukte denne typen tre, var da han bygde installasjonene til vingården, Bruma, i Guadalupe-dalen i Baja California.

Brukt rødeik

– I Bruma brukte vi rød resirkulert eik fra USA, fortsetter D`Acosta. – Vi kjøpte alle plankene med lengden vi skulle bruke for å unngå svinn.

Han forteller videre at de designet rektangulære moduler på 2.35 kvadratmeter med en stålramme hvor plankene ble plassert inne i. Til sammen ble det brukt 7856 like moduler. Hver modul ble også sikret med stråltråder i spenn som hjelper til med å holde dem oppe.

– Vi brukte derfor både tre, strål og mur, men åtti prosent av konstruksjonen er tre, sier han.

Når det gjelder behandlingen av treverket, påpeker han at det var en fordel at de brukte resirkulert tre.

– Fordi dette var helt gjennomtørt og forandret seg ikke som annet tremateriale kan gjøre, trekker han frem. – Til slutt anvendte vi et impregneringsmiddel, men dette trengte ikke å være så sterkt siden det var gammelt resirkulert treverk vi brukte.

Bambus ny tendens

I tillegg til å bruke resirkulert tre, benytter D`Acosta i større grad bambus enn tidligere.

– Bambus er en ny tendens i Mexico som revolusjonerer byggesystemene, forteller han. – En viktig grunn til det er at bambusen dyrkes og vokser raskt. Og så er det et stort pluss at bambus-planten absorberer svært mye karbondioksid.

Et av prosjektene med bambus som han står bak er lobbyen til hotellet Villas Flamingos på øya Holbox på østspissen av Yucatanhalvøya. D`Acosta designet lobbyen i bambus, men det var Federico López som hadde ansvaret for selve byggingen.

– Hele strukturen er basert på trekanter, forteller López. – Og det er kun noen få støttepunkter til gulvet som er av mur.

For å binde sammen bambusstengene i trekanter, brukte de en metallkobling som de utviklet fra bildeler.

– Koblingene var artikulerte og kunne roteres 360 grader, sier han. – Og var veldig nyttig fordi bambusstengene ble satt sammen i ulike vinkler, og denne koblingsmekanismen gjorde at vi kunne sette dem sammen i alle vinklene vi trengte.

Konstruksjonen består av ulike geometriske former, og hver form har en ståltrekant i høyden som de større trekantene av bambus festes fra og deretter til bakken. Disse utgjør reisverket i bygget.

– Og inne i hver trekant, lagde vi trekanter slik at det er trekant inne i trekant, forklarer López. – Etter at vi var ferdige med hovedreisverket, jobbet vi som edderkopper som vevde trekantene samme i et stadig tettere nettverk av bambus.

Når bambusnettverket var klart, tok de på et lag med glassfiber.

– Glassfiberen limte vi sammen til en enhet slik at det ikke skulle være noen lekkasjer, fortsetter byggansvarlig og legger til:

– Utenpå glassfiberen la vi et nytt lag med bambus for å beskytte dette og for å gi skygge. Samtidig som det ga fasaden vi ønsket.

For å styrke strukturen ytterligere, festet de også ståltråder som står i spenn fra ulike punkter i nettverket og til gulvet.

– Til slutt anvendte vi en vannbasert trelakk med litt pigmenter som ga bambusen tilbake det gule fargeskjæret som den har når den ikke er tørr, legger han til.

Åpner for eksperimentering

López forteller videre at bambus egner seg godt til å bygge med.

– Den tåler mye og er motstandsdyktig, påpeker han. – En utfordring er riktignok at den er så fleksibel, men dette løste vi med å bygge den i trekanter og med ståltråder i spenn, sier byggeansvarlig. – Ellers så må den vedlikeholdes på lik linje med annet treverk, og holder du den ved like varer den like lenge som enhver trekonstruksjon.

I forhold til byggingen av lobbyen til hotellet Villas Flamingos, forteller han at klimaet og det å bygge på en øy også innebar noen utfordringer.

– Vi måtte være veldig nøye med å få i oss nok væske på grunn av varmen, sier han. – Samtidig kunne det komme kraftige regnskyll som gjorde bambusen glatt, slik at vi måtte ha et sikkerhetssystem med seler og tau fordi flere konstruksjonen er 10-12 meter høy flere steder.

Siden alle materialene og alt utstyr de brukte ble fraktet ut på øye i båt, måtte de også planlegge nøye for å spare så mye tid som mulig.

I tillegg til Hotell-lobbyen på Holbox-øya, har López bygd med bambus flere ganger.

– Bambus fungerer bra i mange forskjellige prosjekter, presiserer han. – Og vi har for eksempel bygd hele hoteller, hus, ulike tak og paviljonger i bambus.

Hva han trekker frem som det viktigste med bambusen er at den åpner for å eksperimentere med nye geometriske former når en bygger.

– Samtidig er det det billigste bygningsmaterialet vi har, legger han til.

Trepaneler med stålstruktur

Det at bambus dyrkes i Mexico, gjør også transportkostnadene lavere enn når materialene importeres. I kjølevannet av problemer med avskoging, blant annet av ulike tropiske tresorter, er det i dag vanlig å importere tremateriale.

– Og da spesielt fra USA, forteller Alejandro Tapia.

Han er arkitekt ved Manada Architectural Boundaries i Mexico by og er blant personene i den meksikanske byggebransjen som bruker mye tre. Han står blant annet bak kontorene til Element Studio i den meksikanske hovedstaden som har vunnet priser for sine treløsninger.

– Dette er kontorene til et digitalt reklamebyrå som vi fikk fire måneder på oss til å gjennomføre, alt fra design til at alt stod ferdig, forteller han.

Til rådighet hadde de 1200 kvadratmeter inne i et annet bygg med en takhøyde på seks meter.

– For å klare dette på så kort tid, begynte vi derfor å gjøre i stand trepaneler i 40 ulike størrelser, sier Tapia.

De laget doble paneler med en stålstruktur i midten.

– Og da vi et par uker senere hadde tegningene klare, kunne vi begynne å plassere trepanelene, fortsetter han. – Ideen var å skape en atmosfære hvor en kunne få et inntrykk av hele byrået, men ikke se de ansatte direkte.

Panelene ble derfor plassert som en åpen vertikal persienne hvor stålstrukturene inne i panelene ble festet til gulvet og til stålskinner i taket.

Eget snekkerverksted

Treet de brukte var rødeik fra USA, og alt treverket ble fabrikert i et eget snekkerverksted.

– Vi dannet vårt eget snekkerverksted fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisere snekkere i Mexico, da det ikke finnes noen mesterutdanning innen snekkerfaget, forteller Tapia.

– Alle snekkere har lært faget i praksis, og det er erfaringene og omdømmet deres som med tiden gjør at de blir kalt for mestere.

I verkstedet jobber yngre og eldre snekkere side om side, hvilket han sier har vært positivt.

– Fordi de yngre lærer av de eldre, og vi lærer alle mer om hvordan de ulike tresortene oppfører seg, sier han og legger til:

– Vi er stadig flere som begynner å bruke tre som byggingsmateriale i Mexico, og dette reflekterer også utviklingen generelt i Latin-Amerika hvor Mexico sammen med Brasil og Chile er de tre største tremarkedene.