Mange var uenige eller skeptiske til TV-seriens budskap om at særlig hyttebygging bidrar til å «spise opp natur» tilsvarende en fotballbane i timen.
Varaordfører Tor Egil Buøen i Flå kalte seriens budskap for «hets og forbannelser», og hevdet at kommunens planer for to store hytteområder tar hensyn til naturen.
I kommunen i Hallingdal er det på vel 20 år bygd 1 500 nye hytter, mer enn en dobling fra de 1 000 som var der i år 2000.
– Nå bygges det innenfor godkjente planer, kommunen har ikke godkjent nye tomter siden 2017. Fritidsboligene legges utenfor myr, det framgår klart når vi går inn i detaljreguleringen, sa han.
Reduserer utbyggingsarealet
Buøen fortalte at kommunen har gjennomgått gamle arealplaner og fastsatt at hyttebyggingen skal begrenses til to større områder. I ett av områdene er utbyggingsarealet begrenset fra 900 til 750 dekar, og areal til veier i området er halvert til 50 dekar. Åtte andre områder er fjernet som utbyggingsområder.
Kommunen har hatt stor vekst i varehandelen, og eiendomsskatten som er innført for fritidsboliger, har bidratt sterkt til kommuneøkonomien, understreket han.
Les også: Vil ha forbud mot nedbygging av all myr
98,2 prosent er ikke nedbygd
– Det er ikke sant at naturen er nedbygd, sa også Tina Norman, leder i Fjellnettverket for flere kommuner i Sør- og Midt-Norge.
– Det er bare 1,8 prosent av arealet som er nedbygd, så vi har mye plass igjen. Men vi skal være bevisste på at videre utbygging må skje med minst mulig fotavtrykk. Kommunene ønsker å ha bærekraftige reisemål som bevarer natur, kultur og miljø.
Naturen henter seg inn
Arve Noreng som leder Faun gruppen, Norges største hyttebygger, mente at mediene framstiller hyttebygging på en tendensiøs og negativ måte. Han viste blant annet til bilder som er tatt under bygging der hyttene er bygd med støpt plate, og det er gravd og lagt vann- og avløpsledninger.
– Vi revegeterer to tredeler av arealet, og etter noen år, henter naturen inn lokale biotoper.
– Vi ønsker ikke å bygge i myr, ingen vil regulere for hytter i områder med myr. På høyfjellet vil ikke folk ha hytter. De vil ha vann og avløp, så vi bygger i skog og i skråninger, forsikret han.
Kan ikke fortsette å forbruke natur
Det var andre som mente at naturinngrep må begrenses.
– Av hensyn til naturmangfold og klimagassutslipp, kan vi ikke fortsette å forbruke natur som det er gjort til nå, påpekte seniorplanlegger Kristin Karlbom Dahle i Asplan Viak.
– Det er kommunene som bestemmer, men det må være på bakgrunn av kunnskap og prioriteringer. Natur- og klimahensyn krever en kommuneplan før enkeltinnspill kan godkjennes.
Hun ga eksempler på hvordan enkelte utbyggere vil bygge med skånsomme naturinngrep. Hyttene kan bygges på påler, infrastruktur med vann, avløp og interne veier, kan legges uten for mye graving.
Graving belaster mer enn materialer
– Vi må ikke undervurdere klimagassutslipp, selv om naturverdier får større oppmerksomhet, advarte seniorforsker Fredrik Moltu Johnsen i Vestlandsforskning. Han og forskerkollega Daniel Furberg viste til en beregning de har gjort av klimagassutslipp ved hyttebygging på Dombås. De konkluderer med at det er vel så viktig å se på naturinngrepene som hvilke utslipp som følger med materialene ved bygging. Derfor anbefaler de at det graves minst mulig og at så mye skog og vegetasjon som mulig blir bevart.
– Bruk allerede nedbygd areal og eksisterende veier, og bygg areal- og energieffektivt, bruk mindre betong, vurder søyler i stedet, og sørg for at hyttene blir brukt mest mulig, for eksempel gjennom utleie, oppfordret de.
Fritidsboligkonferansen ble arrangert i et samarbeid mellom Norsk Turistutvikling, Lillehammerregionen, Sparebank1 Gudbrandsdal, innalndet Fylkeskommune, Skåppå og Boligprodusentenes Forening.