For 17 år siden innførte EU krav om nasjonale mål og handlingsplaner for energieffektivisering. Det var en del av energitjenestedirektivet, som er vurdert som EØS-relevant.
Les også: Enova: Lite effektivt å subsidiere energieffektivisering
Senere har EU vedtatt bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, som etter henholdsvis 13 og 11 år ikke er tatt inn i norsk lov.
– Bevisst trenering
Rådgiver Bård Baardsen i NOVAP mener olje- og energidepartementet trenerer (OED) implementering av direktivene bevisst.
– De vil ikke ha en aktiv politikk på energieffektivisering, men ønsker at det skal skje av seg selv: at markedet skal løse det. EU-direktivene handler om konkrete virkemidler, og er veldig likt det som nå anbefales av Energikommisjonen, sier han.
Hevder politikerne er ansvarlige, ikke byråkratene
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i OED avviser kritikken av departementet.
– Det er politisk ledelse i departementene og regjeringen som til enhver tid står ansvarlig for gjeldende politikk, poengterer hun overfor Altinget.
Skulle vært vedtatt av Solberg-regjeringen
Da Venstre satt i regjering, fikk de gjennomslag for at energieffektiviseringsdirektivet skulle gjennomføres i Norge. Men det skjedde ikke under Erna Solbergs ledelse.
– Det skulle ha blitt vedtatt. Det var en del av enigheten fra 2018. Hvorfor det ikke er vedtatt, kjenner jeg ikke til, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen til Altinget.
– Motvilje i embetsverket
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) oppfatter den manglende oppfølgingen av EU-direktivene som uttrykk for en motvilje i embetsverket mot å sette i gang en storstilt satsing på energieffektivisering.
– Grunnen til at jeg mistenker en motstand i embetsverket, er at et enstemmig storting har stilt seg bak flere vedtak, poengterer hun. Dessuten har det vært motvilje under ulike regjeringer.
– Det tyder på at embetsverket motsetter seg det. En sterk regjering bør klare å trumfe det gjennom likevel, når det er så stor tverrpolitisk enighet om dette, sier Marhaug til Altinget.