– Ramloftet er inspirert av gamle bygninger på Maihaugen, forteller Jarle Byfuglien.

Her har Jarle bygd loft på 70 år gammel laftehytte

Selv om han har laftet hus og hytter i tre tiår, er dette første gang Jarle Byfuglien har bygd et ramloft, et tilbygg i to etasjer. Det bygges på ei 70 år gammel laftehytte.

I Etnedal i Innlandet sto det ferdig, ventet bare på takrenner, beslag og skifertekking på taket og rekkverk til svalgangene da vi var på besøk.

– Ramloftet er inspirert av eldre bygninger på Maihaugen, og det er utviklet sammen med byggherren, forteller Byfuglien.

Artikkelen er en reprise fra februar 2018.

– Det var faktisk bestefaren min som satte opp laftehytta i 1947. Den hadde satt seg godt, og var ikke vanskelig å bygge på. Nedre del av bånnstokken hadde noe råte, så vi måtte skifte den samtidig med at det ble støpt plate inne i den gamle og i tilbygget. Med tilbygget i to etasjer får byggherren doblet areal i hytta.

– Svalgangene er ellers det som karakteriserer slike ramloft. De er en del av stilen, så vi på museet, forteller Byfuglien.

Svalgangene er karaktereristisk for ramloft.

Fakta: Ramloft

Norsk historisk leksikon sier dette om Ramloft: (…) i nyere tid kjent fra forskjellige distrikter østafjells. Ramloftstua hadde som regel tredelt grunnplan, men det karakteristiske ved den var at taket over kovepartiet var hevet og satt på tvers av hovedmønets retning. (…) i likhet med alle loft fikk (det) inngang via en utvendig svalgangstrapp, i dette tilfelle på husets gavlvegg.

 

Veggen er innsatt med en blanding av linolje og tjære. Antakelig har det bidratt til at laftestokkene er så godt bevart etter 70 år.

Tømmerveggene har holdt seg veldig godt gjennom 70 år. De er innsatt med en blanding av linolje og tjære. Byfuglien er ikke kjent med den kombinasjonen og vet ikke om den var avgjørende for at stokkene er så god stand.

 

Gangavstand til kundene

På slutten av 1990-tallet bygde han familiens hus som ligger som en stor reklameplakat langs bygdeveien mange bruker på vei til hytteområder i nærheten av Synnfjell i Oppland. Flere av dem er blitt kunder av lafteren. Det mørkbeisete laftehuset er ment som et referanseprosjekt, og er virkelig blitt det. Byfuglien har bygd flere av samme type som hytter og som bolig seinere. Da vi var på besøk, hadde han ramloftet og to andre hytter i laft og stavlaft å vise fram i nærheten, alle så å si i gangavstand.

Ei prektig hytte som er ett av referanseprosjektene til Byfuglien.

– Jeg har vært heldig som har hatt mange oppdrag, sier Byfuglien.

– Det var da veldig beskjedent, du har vel et rykte som hjelper godt også?

– Et godt rykte sprer seg fort, medgir han, men legger raskt til: – Her omkring anbefaler vi håndverkere hverandre når det er naturlig. I byggevarebutikken Maxbo Etnedal er de også flinke til å formidle oppdrag når de får spørsmål fra kunder.

Både plakater og eget hus blir brukt i markedsføringen.

Lafter med tørt tømmer

– Godt, tørt tømmer er første betingelse for å få et godt resultat i laftingen, sier Byfuglien.

– Jeg har god kontakt med skogeiere som sier fra når de skal felle trær som kan være gode til laftestokker. Da benytter jeg gjerne anledningen, og får håndplukke de beste trærne. Jeg har også en god leverandør i Torpa sag som har spesialisert seg på godt tømmer.

Tømmeret skal tørke gjennom to vårer, da er jeg ganske sikker på resultatet.

Laftingen foregår helst på vinterstid i laftehallen på Bruflat. Dermed kan jobben gjøres under tak og uten at snø, kulde og regn trenger å plage håndverkerne.

Byfuglien vil gjerne legge opp arbeidsåret på den måten. For å bygge ute vinterstid, kan være krevende i 8–900 meters høyde i et område som ofte har snø fra oktober-november til midt i mai.

Laftingen foregår inne i laftehall, helst om vinteren.
(Foto: Byfuglien)

Må ville lafte

Jarle Byfuglien var ansatt som tømrer i et firma i flere år før han tok laftekurs og etter hvert utviklet sin egen arbeidsplass. Han sier det er god rekruttering til tømrerfaget i denne delen av Valdres, men mener en som vil bli laftebygger, bør ha vært tømrer først. Man må ha lært litt om hvordan materialer utvikler seg for å forstå hvordan tømmerstokker synker sammen. Dessuten krever laftingen mye tålmodighet og nøyaktighet. Og det kan bli litt ensomt, konstaterer han.

– Den som vil lære å lafte, må ha anlegg for det også. Det er slett ikke alle dette ligger for, og det viser seg gjerne så snart de får prøve seg.

Familiekøya er plassbygd med kraftige laftestokker som vanger.

20 cm tømmer i boliger

Forskriftskravene i TEK 17 er ikke til hinder for at også boliger kan bygges med laftete vegger, understreker Byfuglien.

– Vi klarer energikravene ved å bygge med 35 cm isolasjon i himlingen og 25 cm i grunnen i tillegg til at vi velger vinduer med lav U-verdi, forklarer han.

Han har i seinere år bygd én bolig og venter på kommunalt klarsignal til enda en i Ski kommune i Akershus. I begge tilfeller er det kunder han har bygd hytter for i Valdres som vil ha bolig i laft fra samme laftebygger.

Hytta har romslig tomt og trivelig utsikt.

Konkurrerer med kvalitet

Det er ikke mye konkurranse på laftebygging, men fra tid til annen er det utenlandske leverandører som opptrer i de samme områdene som Byfuglien. Han har valgt å satse på kvalitet og ikke laveste pris på ferdig hytte eller hus som sitt konkurransefortrinn.

– Utenlandsk laft kan kanskje se forlokkende billig ut for en kunde, men kunden må sjekke om leveransen er tømmerkasse eller ferdig hytte. Når utlendingene skal levere alt slik vi gjør, er som oftest ikke prisforskjellen stor.

Byfuglien har sett eksempler på at utenlandsk laftearbeid er godt gjort i seg selv, men stokkene kan være av dårligere kvalitet og i mindre dimensjoner som gjør at ikke norske forskriftskrav blir innfridd.

Fakta: Jarle Byfuglien, Etnedal

Enkeltmannsforetak etablert i 1995.

Laft og stav-laft er spesialitet. Bygger hytter og boliger for det meste i Valdres. Egen laftehall. Leier inn tre andre i enkeltmannsforetak ved behov. Godt med oppdrag i ett års tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *