Alle likte utfordringene i et grindebygg

Ingen i firmaet hadde bygd noe lignende før selv om de driver mye med restaurering og bygger spesielle arkitekttegnede hus og hytter. Det hadde ikke Magnus Sønsterud heller, men i utdanningen i klassisk bygningshåndverk og restaurering ved Fagskolen Vestland hadde han lært mye både teoretisk og praktisk om eldre konstruksjoner.

Den svært drevne restaureringshåndverkeren Trond Oalann og Atle Østrem er lærere ved skolen.

– De har vært god å søke råd hos nå. Oalann har også en blogg der jeg har fått mye inspirasjon, fastslår Sønsterud.

Les også: Grindebygg er en utbredt konstruksjonsmåte

Best tilpasning under tak

Her i verkstedet bygges hele konstruksjonen midlertidig før alle delene skal merkes, plukkes ned og flyttes til montering på Mosterøy som nå er en del av Stavanger kommune.

– Det er best å stå under tak når vi skal bearbeide og sette sammen delene. Når monteringen skal skje, kan vi jo få all slags vær. Derfor vil det være en fordel at alt er tilpasset på forhånd, forklarer Bjørn Kåre Espevik.

Raskere enn antatt

– Det er spennende og lærerikt å få være med på dette, og det har gått mye raskere å sette sammen konstruksjonen enn vi regnet med. I løpet av to uker vil vi være ferdig med hele konstruksjonen, enda vi har hatt et avbrekk og gjort noe annet innimellom, forteller han.

Vi møter ham sammen med Bjørn Kåre Espevik og lærling Øystein Pedersen i en verkstedhall i Hillevåg.

De hogger til alle delene og setter dem opp som et byggesett. Etter halvannen ukes arbeid er de ferdig med å sette sammen stavlægjer (toppsvillene) og bjelker (beter/undergurt). De første taksperrene er satt opp, og eldstemann Espevik sitter over skrevs på en av stokkene og hogger sperrehakk.

Best tilpasning under tak

Her i verkstedet bygges hele konstruksjonen midlertidig før alle delene skal merkes, plukkes ned og flyttes til montering på Mosterøy som nå er en del av Stavanger kommune.

– Det er best å stå under tak når vi skal bearbeide og sette sammen delene. Når monteringen skal skje, kan vi jo få all slags vær. Derfor vil det være en fordel at alt er tilpasset på forhånd, forklarer Bjørn Kåre Espevik.

Tre på dobbel steinmur

Naustet de nå bygger opp igjen, var svært forfallent og ble revet for flere tiår siden. Takkonstruksjonen er som i et grindebygg, en svært vanlig byggemetode rundt om på Vestlandet.

Den er tegnet av arkitekt Helge Schjelderup, og godkjent med applaus av byggesak og byantikvar.

– Grindebygg har mange lokale variasjoner. Det gir en sterk konstruksjon, som får stående kledning som det hadde før. Denne byggemåten står bedre i et kystklima enn laft, og er mindre ressurskrevende. Ofte ble det brukt lokalt tømmer som var tilgjengelig og ikke måtte transporteres. Furu var nok det vanligste treslaget som ble brukt rundt omkring, forteller Sønsterud.

Flere i firmaet var på befaring til andre naust i området for å se hvordan sammenføyninger var gjort.

Takkonstruksjonen skal legges oppå den gamle doble steinmuren. Når taket er ferdig lagt med takstein, vil regnvann fra taket renne ned midt i steinmuren slik at jorda holdes fuktig. Det antas å være for at det skal være utrivelig så skadedyr ikke vil etablere seg der.

Lokalt tømmer

Tømmerstokkene er levert av Riska Sag i Hommersåk, ca. 30 km fra Stavanger. Sønsterud legger vekt på at det er godt furutømmer som er håndbarka med bandkniv, slik det skal være fra gammelt.

Tømmeret til stavlægjene og bjelkene er 20×20 cm (8×8 tommer) og til sperrene 15 x 15 (6×6 tommer).

– Antakelig er det litt overdimensjonert, men det er for å være sikker på at det holder, sier han.

Tradisjonelle verktøy

De bruker gamle metoder i sammenføyningene, øks, høvel, stemjern og håndbor, men hjelper også til med håndsag og elektrisk sag for at det skal gå fortere.

Lærling Øystein Sørensen skjærer til dømlinger (nagler) på ribbesag. Så runder ham dem med øks. De skal gå inn i hullene uten å være for runde. Da sitter de bedre.

– Lærlingen har fått den kjedeligste jobben?

– Nei, det er ikke noe som er kjedelig her! Jeg må bruke hjernen på alt. Dette er jo en del av oppgaven. Det har tatt mye tid, og det er det kjedeligste. Men vi må bare prøve og feile for å få det til, sier lærlingen.

Støtter seg på arbeidsprøve

På langsidene måtte stavlægjene skjøtes for å få full lengde på 11 meter. Det kunne kanskje vært gjort med spikerplater i et moderne bygg, men ikke her!

– Vi har lagd én fransk lås for å skjøte til hver av stavlægjene. Ingen i firmaet hadde gjort det før, så det var godt å ha prøvd det på fagskolen, fastslår Sønsterud.

Han har med seg en arbeidsprøve fra skolen, men har også søkt støtte i boka Rehabilitering som ble skrevet av Anders Frøstrup på 1990-tallet.

– Den boka er god å ha til mye restaureringsarbeid. Her er blant annet formelen til fransk lås. Denne låsen er 80 cm lang, den er fire ganger så lang som stokken (stavlægje) er brei. Hakk og innfellinger skal stå i et visst forhold til hverandre, sier han begeistret.

Tjukk og tynn

Bjelkene settes med 90 cm mellomrom, og veksler rotendene annenhver gang opp og ned. Disse felles inn med en svalehale og sikres med en dømling.

Sperrene fordeles i forband av bjelkene og settes med rotenden ned, legges så i sperrehakk og dømlinger bores ned i stavlægja.

– I toppen felles sperrene sammen med kløv og tapp – og dømlinger.  Det gjør vi fordi vi heller vil forankre for mye enn for lite. Med tunge skiferheller som tekking, ville det ikke vært nødvendig, forklarer Sønsterud.

Mye å lære av gammelt ­ – og nytt

­– Det er både morsomt og spennende å sette opp en konstruksjon som vi ikke har bygd før, sier daglig leder Svein Inge Espevik.

– Vi gjør mange restaureringsjobber og bygger nye arkitekttegnede hus og hytter som gir oss utfordringer, men et grindebygg har vi aldri satt opp. Vi lærer av alle jobbene vi har, enten det er nytt eller gammelt og passer på at tømrere går i lag med forskjellige så de kan lære av hverandre.

Espevik er glad for å ha unge tømrere i firmaet som er dedikerte til oppgaven.

­– Magnus har alltid vært på for å gjøre en god jobb og lære mer, så det var fint at han kunne ta ansvar for dette prosjektet med fersk kunnskap fra fagskolen. Øystein som er den ene lærlingen vår, er også svært interessert i tømrerfaget. Og en kveld jeg var innom på verkstedet, var han i full gang med å restaurere håndtaket på en gammel høvel. Jeg fikk nesten tårer i øynene! smiler Espevik.

Dekker skolekostnadene

Bedriften ser gjerne at tømrere som er interessert og har evner til det, kan ta videreutdanning. Magnus har som førstemann gått fagskolen med lønn og skolepenger betalt av firmaet. Nå er en annen tømrer i gang på den samme skolen.

­– Betaler dere for mesterutdanning også?

– Ja, kanskje det, men vi tror det passer bedre med Byggmesterforbundets byggeplasslederstudium. De gode tømrerne trenger å bli tryggere på det administrative.

– Krever dere «pliktår» som gjenytelse fra den som får videreutdanning?

– Nei, det har vi ikke avtalt skriftlig, men snakket om og gjort det klart at vi regner med at tømrerne blir noen år etter utdanningen. Men om de først begynner å tenke på å bytte jobb, må vi vel bare finne oss i det, mener den daglige lederen.

FAKTA: Byggmester Slyk & Espevik, Stavanger

Etablert av Kjetil Slyk og Svein Inge Espevik i 1986. De er fortsatt er aktive eiere.

15 ansatte tømrere og til enhver tid to lærlinger.

Driver med restaurering, rehabilitering og nyere arkitekttegnede hus og hytter.

Driftsinntekter i 2021 var nesten 36 millioner kroner. (proff.no)

Medlem i Byggmesterforbundet.

Byantikvaren applauderer naustbygget

I en uttalelse om denne byggesaken, skriver byantikvar Hanne Windsholt begeistret:

«Ut fra et kulturhistorisk perspektiv er det utelukkende positivt, ja, svært gledelig – hver gang et slikt naust settes i stand eller gjenoppbygges, i alle fall så lenge dette skjer i tråd med den opprinnelige byggeskikken.
Søknaden gir klart uttrykk for at målet er å gjenreise naustet slik det opprinnelig har vært, med bruk av rundtømmer og med gamle Sandnespanner.»
«…dette lyder veldig bra og kan bare applauderes.»