På det krumme taket må alt være rett
OSLO: Det skulle være en standard oppussing og påbygning. Nå løser byggmester Rune Dyb og arkitekt Christian Goja Brenden en særlig komplisert takkonstruksjon.
– Taket hadde aldri blitt noe av uten byggherren. Da jeg viste fram forslaget, sa han bare «sett igang!» Som blikkenslagermester gleder han seg nok til å tekke taket sitt selv, forteller arkitekt Brenden.
Arkitekten fikk ideen til taket mens han tegnet ut den nye etasjen med saltak til villaen i Oslo.
– Vi så i studier av de tredimensjonale modellene at vi ville hente ut mer boareal og få en mer spennende romlig situasjon. Først vurderte jeg å gi taket samme vinkel og horisontallinje hele veien. Men da ville taket trenge knevegger og heller mistet boareal, forklarer arkitekten.
Det krumme takmønet får snart vindsperre, rupanel og et nytt lag med duk før det tekkes med sink av byggherren. Ståldrageren i mønet overdekkes med 15 cm isolering for å hindre kuldebroer.
Dobbeltkrum form
Brenden delte så opp taket i spann bortover slik at det ville gå an å krumme mønet, selv om hvert spann ville få noen graders forskjell. Formen er dermed såkalt dobbeltkrum.
– Vi lager en diagonal og da oppstår det en spennende form med en gang. Jeg spurte byggherren om dette var innafor TEK-en og det godkjente han. Så ringte vi byggmester Rune Dyb, forteller arkitekten.
Før i tiden hadde husene til tømrer- og murmestere noe ekstra ved seg, som viste at de ville utfordre seg selv på egne boliger med sine mesterferdigheter
– Når takoppløftet er ferdig, ser man at det bor en mester her, sier Brenden som også har tegnet et 21 meter langt grindebygg for en tømrer.
Takformen er ikke bare «mystisk og kul». Krummingen gir noen reelle fordeler til boligen.
– Selv om takgesimsen er blitt 50 cm høyere, tar dette taket mindre sol fra naboene. Innvendig vil det virke mindre enn en tradisjonell løsning og gi mer variasjon i rommet, fastslår arkitekten.
Hver Kertobjelke fra Moelven er skåret til og tilpasset på stedet.
Omstilte hodet
– Vi tømrere tenker alltid i rette linjer, rette vinkler og at disse skal falle likt. Her må vi bare slå slikt fra oss og tenke annerledes, sier byggmester Rune Dyb.
Etter at stålkonstruksjonen til fjerde etasje og tak var montert av Statiga, ble det hans tur.
– Jeg trengte et par dager på å stille om hodet. Vi så gjennom BIM-modellene og prøvde oss frem med midlertidige lekter for å måle lengden på hver Kertobjelke, forklarer Dyb.
Han brukte lasere samt snorer i bånn og topp for å være dønn sikker på resultatet. Så startet han med én bjelke og jobbet seg bortover.
– Her er det så mange vridninger at hver bygningsdel må tilpasses på plassen. Du må ha full kontroll og skjære alt selv. Bommer du med en cm på et utstikk, får det store følger videre opp i bjelkelaget, sier Dyb.
Han viser frem et vanskelig punkt i mønet der flere taksider møtes.
– Her så vi at dragerne fra flere sider ikke ville møtes helt likt. På en annen jobb ville dette vært et mareritt, men her ser vi problemet tidlig i modeller og kan samarbeide om å finne løsninger. I dette tilfellet var det at en renne går over punktet der falsene møtes. Så passer det likevel, sier Dyb.
Gode tegninger og underlag har vært avgjørende for byggeprosjektet.
Rette linjer
Noen av bjelkene ble justert to cm fra BIM-modellen slik at de følger bæringen helt perfekt – hele veien nedover i bygget.
– Jeg synes det er blitt litt for rufsete på mange byggeplasser når du legger på en dobbelt toppsvill og så henger ikke takbjelkene godt nok sammen med stålpanner eller bindingsverket under. Inne i sjela mi må slike bæringer møtes nøyaktig og følge hverandre hele veien ned. Også litt for å lære de unge gutta som går her, sier byggmesteren.
Arkitekt Brenden liker at Dyb bygger etter tegninger og så tenker sjøl. Det er sånn man skal samarbeide for å forbedre resultatet.
– Ved å være ekstra nøye her, forbedrer Rune statikken i konstruksjonen og fjerner alle skjærekrefter som kunne gått ned gjennom de doble svillene.
Dyb stortrives med slike jobber.
– Her får vi utfordret tømrerkunnskapen på helt andre måter enn med ferdighus, sier byggmester Rune Dyb.
- Det er morsomt å jobbe med slike prosjekter. Så får vi håpe at mest mulig av konstruksjonen blir synlig innenfra, sier byggmester Dyb i Oslo.
BIM og samspill
Arkitekt Brenden bruker alltid bygningsinformasjonsmodeller (BIM) til byggene sine.
– BIM og modellering handler om å få alle i prosjektet til å forstå bygget. Ofte 3D-printer vi modeller slik at kunden og fagene får studert konstruksjonen fysisk, sier Brenden.
– I tillegg deler jeg modellen via et visningsprogram som alle kan se på nettleseren sin. Fra mobilen kan Rune gå inn i formene og se alle tegningene han trenger.
De har hatt mange byggemøter om kompliserte hjørner og justeringer av bjelkene underveis.
– Jeg er en byggende arkitekt og drar ut på byggeplassen. Samtidig er det ofte mer effektivt at vi møtes på Teams og sammen ser over modellene i 3D. På spesielle jobber som dette må vi hele tiden være oppdaterte for å unngå feil, sier Brenden.
