Hun leder dugnaden som skal få nye folk til bygda

Den første familien har flyttet inn i et nytt hus i feltet med 17 tomter. Ett annet hus er under bygging og til et tredje er tomta ryddet før vinteren setter inn her på 8–900 meters høyde over havet.

­– Det mangler ikke på interessen fra unge, men for de fleste stopper det seg med finansieringen, forteller Britt Haugen, leder for en hardtarbeidende liten dugnadsgjeng i boligfeltet Fjell-Ljom.

Vekket Husbanken

Sammen har de ikke bare fått området regulert, opparbeidet infrastrukturen med fellesareal og til og med en grønnsakhage. De har også hatt Husbanken og Boligprodusentenes Forening «på teppet» – det vil si samlet ved benken de har satt opp i fellesarealet.

Det møtet resulterte i at Husbanken går ut med den gode nyheten at den letter på det vanskelige egenkapitalkravet. Banken kan under bestemte forutsetninger bidra til å finansiere hele egenkapitalen for boliger i distriktskommuner som Hol i Hallingdal faktisk er.

Les også: Husbanken letter på egenkapitalkravet i distriktene

Ikke så vel heller

­– Dette er en stor nyhet som får betydning for mange boligbyggere og boligkjøpere rundt om i Distrikts-Norge, erklærte administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening da han presenterte nyheten i begynnelsen av september.

Effekten av den gode nyheten lar likevel vente på seg. Verken boligkjøpere, kommuner eller private banker som skal gi byggelån, er kjent med den. Husbanken har visst planer om gå ut med informasjon. Den har foreløpig en svært beskjeden presentasjon av ordningen på sine nettsider.

Les også: Utbyggeren har tro på boligfeltet i Skurdalen

Ekstra høyt krav til egenkapital

I Skurdalen sparker Britt Haugen oppgitt i grusen: ­– Kravet til egenkapital slår så mye hardere ut her enn på Geilo som ligger bare 10 km unna. Her må kjøperne ha 4–500 000 kroner mer i egenkapital fordi de også må dekke forskjellen mellom byggekostnad og antatt salgsverdi.

Les også: I dette nabolaget er vi på fjellet hver dag

­– Vi får ikke flere til å etablere seg her så lenge den lokale banken opprettholder det kravet. Siden det viser seg at Husbanken kan gjøre noe med det, må jo ordningen bli bedre kjent! Husbanken har selv sagt at den kan delta i møter med kommunen og en lokal bank for å informere om ordningen. Vi håper derfor at et slikt møte snart kan bli gjennomført.

Skolen fredet til 2025

Skurdalen bu- og bygdelaug som Britt Haugen leder, er etablert av grunneiere og andre bygdefolk som vil opprettholde skolen i Skurdalen. Den har vært nedleggingstruet flere ganger, men har nå fredningstid til 2025. I bygdas storhetstid bodde det 260 personer her. I de siste åra har flere flyttet ut. Unge har reist for å ta utdanning, og de som har ønsket å flytte hjem igjen etterpå, har ikke hatt noe å flytte til. Det har ikke vætt boliger til leie og det er lenge mellom hver gang en bolig er til salgs. Så nå bor det 190 personer i bygda.

­­– Vi trenger barnefamilier her for å gi skolen et stort nok elevgrunnlag, men vil også ha mer etablerte til å flytte hit. Det kan gjøre feltet mer sammensatt og bidra til et miljø av folk i ulike aldersgrupper som kan hjelpe hverandre, forklarer Haugen.

Tomtefeltet de har fått regulert, er preget av store tomter, de fleste på omkring 1,4 mål. Men det er også holdt av plass til seks mindre frittliggende eneboliger som har alt på ei flate, og en egen hage.

Prøveboliger underveis

En bidragsyter ser muligheter i feltet, og har bestilt to modulhus som er tenkt til utlån til interesserte som vil prøvebo området.

– Vi innser at det kan være et langt skritt å etablere seg her for unge som er vant til å bo i by. Så for at de skal få hjelp til å bestemme seg, og ikke måtte selge bolig annet sted først, kan de prøvebo minimalistiske leiligheter på 26 m². Siden det ikke er andre leiemuligheter her, håper vi leilighetene gir flere en anledning til å bli kjent med området, sier Haugen.