Alt i et prosjekt på Kjelsåstoppen

Eneboligen ligger på en fjellrygg øverst på Kjelsås. Nå får den stort tilbygg, carport og en omfattende ombygging av to tømrere og to lærlinger i Løken Bygg.

Splittet fjell

Adkomsten til huset er ikke av de enkleste. På forsida er det tretti meter rett ned til naboene. Opp den smale veisiden sliter lastebilene i vinterføret.

– Når en ståldrager på et tonn skal over fra bilen og inn, er det et prosjekt i seg selv, sier Løken.

Første oppgave var å fjerne fjell.

– Men her kan du ikke sprenge fordi hele området står på samme fjellrygg. Med dynamitt ville det krevd kameraer på alle nabohusene – mye mer tid og ressurser, forklarer Kollerøs.

I stedet ble fjellet splittet med trykkluft og hydraulikk.

– Det gikk, men hundre kubikk er mye. Vi har fått ned halvannen meter med fjell hele veien. Utgangspunktet var en ringmur på 40 cm rundt, så på de høyste punktene er vi nå på 2, 8 meter!

Dette ville de støpe selv.

– Murerkravet er jo mer unøyaktig enn tømrerkravet  – i forhold til hva vi skal bygge videre oppå. Når vi kan ta muringen selv, så slipper vi å tulle med plankene våres oppå, sier Kollerøs som er stolt over hvor rett de fikk det.

– Når Trym og de to lærlingene støpte ringmuren rundt her og skulle fylle alle forskalingsblokkene, så hadde de 0,5 mm avvik å gå på i toppstøpet. Så de kunne bare legge kantbjelken oppå etterpå. Det var strøkent rett! sier Kollerås.

Carport og trefiber

Arkitekt Jon Uno Iversen og huseierne utnytter arealet på fjellryggen: Løken Bygg har satt opp carporten og det lange tilbygget med selvbærende takstoler fra JaTak.

– Carporten er en luftet konstruksjon, mens tilbygget er et kompakt tak med lufting over. Det er fem cm luft som går under hele det flate taket. Så er det isolert med 20 – 40 cm isolasjon.  Det er skråtak på toppen og vi har klart å bygge det litt høyere her, forteller Kollerøs.

Vegger, etasjeskiller og tak isoleres med innblåst trefiber.

– I 2016 gikk vi helt over til trefiber fra Hunton. Mest av miljøhensyn fordi det er sunnere for oss og for huset. Det er bedre at du kan puste uten at det klør i lungene når du kommer hjem, sier Trym.

– Trefiber er jo logisk når resten av konstruksjonen også er treverk. Da puster hele konstruksjonen som en del, sier Kollerøs.

Huseier og arkitekt vil vise at huset består av flere deler.

– Derfor bygger vi flere utstående bokser (se tegning) der du føler at bygget henger litt ut for kanten. Det blir kule detaljer som at panelet ikke skal skjøtes sammen, men ha en svart glippe og en drøss med oppgaver som vi går og gleder oss til, sier Kollerøs.

Nytt tak og vegger

Tømrerne er på vei til siste del av prosjektet: Rive og bygge opp igjen det eksisterende huset mens huseier blir boende og hjelper til.

– Alt skal tas. På eldre tak er det som regel bunn og topp som er de skumle bitene. Her er vi ganske trygge på bunnen, men på grunn av ny takvinkel og bæringen, må hele taket erstattes, sier Løken.

Snart går de fire i gang med å rive og flytte på ytter- og innerveggene.

– Lærlingene kunne ikke fått mer allsidig opplæring. Begge vil mye og har lært masse siden vi startet her, sier Løken.

– I starten ga vi dem mengdeoppgaver. Nå har vi skrudd ned på farten og arbeider nøye. Først må du få arbeidsglede, og så kan du bli god på detaljer. Da kommer farten etterhvert, fastslår Kollerøs.

Lærlingene og tømrerne må arbeide helt adskilt. Skal det inn en elektriker, får han rommet for seg selv. I to dager etterpå går de ikke inn i rom hvor andre har vært.

– Vi er sårbare på små byggeplasser og må alltid tenke smittevern, sier Kollerøs alvorlig.

Han og Løken er glade i å gjøre mest mulig selv.

– Her får vi litt av alt i et prosjekt, sier tømrerbas Sebastian Kollerøs og Trym Nygaard Løken.