Byggfagelever lagde sperrebind til fagverksbrua

De blir dermed de eneste som får være med på det som skulle være en sjelden læringsarena i gammel byggeteknikk. Koronaen satte en stopper for å involvere flere enn Dovre Handverksenters egne ansatte, som vi har omtalt i artikler om brubygginga tidligere.

Elevene kunne være med fordi arbeidet deres ble gjort i verkstedet på skolen. I løpet av vel ei uke, hadde de skjært til, tilpasset og skrudd sammen de 50  sperrebindene som skal settes opp over brua.

Vi var med da Steinar Moldal satte klassen i gang. Det er han som har ledet arbeidet med brua, helt fra idé og skisse til den nå ligger over det dype djuvet over Dokkaelva.

Snøen skal skli av taket

– Det er sperrebind vi skal bygge, ikke takstol. For takstolen er det som konstruksjonen hviler på, forklarer han. Før klassen inviteres til å finne riktig takvinkel. De skal lage malen til bruk i skjæring og tilpasning av materialene.

– Den ideelle vinkelen på taket er 30-35 grader fordi den sikrer at snøen lettere vil rase av takplatene, forklarer han.

Med hoderegning og kalkulatoren på mobilen til hjelp, kommer elever og lærer fram til riktige lengder som settes av på arbeidsplattformen.

– Det er ikke vanskelig arbeid dere skal gjøre. Hver planke skal felles sammen på halv ved i mønet. Det dere skal øve på i dag, er effektivitet og serieproduksjon. Oppgavene må fordeles på en måte så dere kan trene for å bli gode i det dere blir satt til, forklarer Moldal.

Stable med rotenden ned

Elevene er ikke vanskelige å be. Lange plank som er 2,5 x 6 » tjukke bæres inn og stables ved byggesaga.

De legges på riktig måte, med rotenden ned som lærer Jens Martin Holme instruerer dem til.

– Rotenden er den sterkeste, og skal plankene kuttes, er det toppen vi skjærer vekk, forklarer Holme.

Så får to elever jobben med å måle opp og skjære plankene i rett lengde og med riktig vinkel, to andre rigger seg til med en mal for å skjære til innfellingen.

Tempoet er upåklagelig, systematikk og effektivitet ser ut til å være kjente øvelser.

– Ser dere jobben som en trening?

– Ja, det er godt å kjenne at det blir litt trening, og vi står på for å ligge foran de andre. De må slippe å vente på plankene de skal bearbeide, forklarer Henrik Olsøybakk Kolstad. Han opererer gjerdesaga sammen med Martin Løkken Larsen. – Vi sjekker mot malen innimellom for å være sikre på at vi sager riktig, understreker han.

Og lærer Jens Martin er imponert: – Dere er supereffektive, og det er fantastisk at dere tenker dere om og gjør sjølstendige valg, roser han.

Bygge noe som blir stående

I jiggen der sammenføyningen skjæres til, skjærer Anton Martinus Haugen Nustad og Sander Levi Kval sirkelsag halvveis ned i plankene og lager smale felt som enkelt hogges vekk etterpå.

– Det er artig å være med på å bygge noe som skal stå lenge, og det hadde vært fint om vi kunne få være med på å montere sperrebindene når den tid kommer, sier de.

Moderne verktøy til tradisjonelle løsninger

– Vi bruker moderne verktøy til tradisjonelle løsninger. Denne klassen har erfaring med å lage sperrebind fra før. Da brukte de håndsag, stemjern og øks og satte sammen over 22 sperrebind til et takoverbygg som skal beskytte et gammelt fiskeredskap. Der brukte vi ulike låser i konstruksjonen: svalehale, franske låser og kamma hjørner.

Klassen har også vært med i et prosjekt på museet Maihaugen i regi av Fortidsminneforeningen.

Lærer nybygging på klubbhus

– De er mye tradisjonshåndverk i undervisningen?

– Ja, jeg mener læreplanen gir åpning for det. Vi bruker mye tid på moderne bygging etter TEK 17 også, vi holder på å bygge klubbhus til et idrettslag, forteller Holme.

Han legger til det ikke vil være noen ulempe for elevene å ha lært gamle teknikker selv om de skal bygge noe nytt.

– Kan de det grunnleggende om nøyaktighet, verktøyhåndtering og materialkvalitet slik at de for eksempel kan sortere ut den beste kledningen til vest- og sørveggen, klarer de også mye av det moderne de skal drive med, mener Holme.

Fint å lære gamle teknikker

– Vi er heldige som har en lærer med interesse for gamle teknikker. Vi kommer kanskje ikke til å bruke det så mye, men kan vel få nytte av den en dag, mener Olsøybakk Kolstad. Han har fått læreplass til høsten og regner med at det blir mer tradisjonell hyttebygging. Å bygge med stål og gips, vil han helst slippe.