Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
– Her er vi de første tømrerne på to hundre år
VORMSUND: - Det er moro å jobbe med treverk som ingen har rørt på lenge, sier tømrermester Per Ivar "Peri" Moen i Grendebygg om den sjeldne svalgangsbygningen fra 1725.
– I dag er det bare fire lignende bygg igjen på Nes og ett i Sørum. De er ombygget i senere tid, mens dette er så godt som urørt siden tidlig 1800-tall. Og mange bygningsdeler er langt eldre, forteller Moen.
Sidebygget på Ullershov gård er satt sammen av to laftekasser fra 1725 og 1810. Laftekassene er samlet under et tak og har sammenhengende svalganger i bindingsverkskonstruksjon i begge etasjer.
Svalgangsbygningen var en herskapelig bolig for fest og fintfolk. Laftekassa som ble satt opp i 1725 (nærmest) har gjenbrukte stokker som kan være enda eldre.
I to år har Grendebygg forsiktig hentet ut og erstattet dårlige bunnstokker, bindingsverk og bjelkelag.
– Å skifte ut laftestokkene i bunnen på en så stor bygning, er vanskelig. Tyngden på huset er utfordrende og gjør at vi må tenke oss godt om så dette ikke siger mer, sier tømrer Martin Røsholm.
For gråsteinsmuren sank og mange gulvbjelker var så råtne at de så vidt kunne løftes ut.
– I løpet av et par år kunne det ene hjørnet rast ut og dratt med seg mer av konstruksjonen. Men nå rakk vi å dokumentere tilstanden, merke alt og stabilisere konstruksjonen med god hjelp av murer Øyvind Andersen, sier Moen og legger til at grunnsteiner i muren som sto rolig, fikk stå.
Området på Nes er beryktet for blåleire i grunnen.
– Jeg har trua på at dette skal stå rolig framover selv om grunnen er veldig sandete og løs. Så skal vi huske at de som oppførte dette, visste hva de gjorde, påpeker Moen.
Nye og gamle materialer ligger klar til plassering i første etasje av svalgangen.
– De fleste var sikre på at huseieren ville få av panelet og montere ei vindsperre, slik at det ble lunere inne. Men det ville´n ikke, og det setter både vi og vernemyndighetene pris på. Han var redd panelet ville bli ødelagt og han syns det er varmt nok inne, forteller Moen.
Kvalitet som holder
Da bygget var sikret og kartlagt i en tilstandsvurdering, startet tømrerarbeidet. Moen og Røsholm har kost seg med eldre treverk som har helt andre dimensjoner og kvaliteter enn i dag.
– Det var ikke limte hobbyplater den gangen. Her ser vi dimensjoner på bord og åtte meter lange stokker som det ikke er lett å erstatte, sier Moen.
Romedal Almenning og Setskog Trelast skiller seg ut.
– De kan levere godt tre og da pruter jeg ikke på prisen. I slike prosjekter blir litt dyrere tre en pølse i slaktetida!
Martin har håndhøvlet og skiftet ut gulvbordene i begge etasjer.
– Dimensjonene varierer en del som ellers i huset, sier Røsholm og viser hvordan tømrerne før ham tilpasset hver enkelt bygningsdel.
– Her er det ikke not og fjær på hver sin side av bordet. Det er bord med not på to sider og så fjær på neste. Det er ting man ikke ser når det ligger, men oppdager når man tar det opp.
Håndsmidd spiker er brukt i alle sammenhenger. I takbordene måtte Grendebygg jukse litt.
– Her skrur vi opp for å få det festa godt nok, før vi bytter ut skruene med spikeren. Ellers hadde vi endt opp med mye kassert og dyr spiker, forklarer Moen.
Det gir også et penere resultat å skru først.
– Når du kiler og retter opp takbordene ettersom du legger, er det lettere å justere helt riktig, mener Røsholm.
Tømrer Martin Røsholm har mange timers arbeid igjen i andre etasje av svalgangsbygningen fra 1725.
Veggene i andre etasje er overflatebehandlet med rapping: Blandingen av leire, halm, gress og hår fra ku ble brukt på tømmervegger ute og inne før i tiden. Tilstanden på deler av veggene er forbausende god.
Linplater og nytt tak
Etasjeskillene i andre etasje er et godt eksempel på hvordan eldre trehus bør bevares.
– Vi måtte bytte ut etasjeskillene, men en kasse med halm- og gressisolering hadde klart seg. Den lar vi være, sånn at de som åpner her om hundre år, ser hva som ble brukt, sier Moen.
Resten av etasjeskillene isoleres med linplater.
– Lin bruker vi i eldre konstruksjoner fordi linet kan oppta det dobbelte av egen vekt i fukt, tørker fort igjen og holder på isolerende luft. Og musa liker ikke lin, forklarer Moen.
Til våren tas taket.
– Så langt har vi bare spylt det og sjekket for større lekkasjepunkter. Taket er også en spesiell konstruksjon som har en del råte, så det vil ta tid, sier Røsholm.
Taket er siste del av prosjektet og skal istandsettes til våren.
Undertaket i laftekassene har forskjellige høyder, og bevegelser mellom de to laftekassene har ført til flere skader i tak og konstruksjon.
– Vi må lage en overgang som fordeler trykket bedre på kassene før taket legges på nytt, sier Moen som har bestilt nye stokker til over- og underliggere i taket.
Grendebygg har ett år igjen i svalgangsbygningen som de er blitt glade i.
– Det er med litt ærefrykt at vi jobber her. Det er stor interesse for denne bygningen. Nå har den en vernestatus, men er ikke fredet. Etterpå kan vernet bli forsterket, sier Moen.
Han roser huseieren som bruker tid og penger på en antikvarisk istandsetting.
– Det er bra at en ny huseier har den innstillingen til bevaringen. Da er dette sikra i lang tid framover, sier tømrermester Per Ivar Moen.
- Nå skal jeg merke opp hvor gulvbordene må ligge og kappe til sånn at dette blir riktig lagt, sier tømrerlærling Lukas Lie Slettum.
Fakta Grendebygg AS
Etablert i 1998 av Per Ivar Moen som er daglig leder og har største eierandel av tre eier. Firmaet konsentrerer seg om tradisjonelt håndverk. 12 fast ansatte faglærte håndverkere og 2 tømrerlærlinger. Medlem av Norges Byggmesterforbund og Opplæringskontoret for tømrerfaget. Tildelt Opplæringsprisen for 2019 av Byggmesterforbundet Oslo og Akershus.
Svalgangsbygningen på Ullershov gård
Ullershov har vært bosatt siden 600-tallet og var offersted for den norrøne guden Ullr – derav navnet. I dag har storgården 15 bygninger fra 1725 til 1923, samt en stor hage. Gården er tildelt Olavsrosa av Norsk Kulturarv.
Svalgangsbygningen på gården består av to tømmerbygninger med akershusisk stueplan og en sammenhengende svalgang i bindingsverkskonstruksjon på fasaden mot tunet. Søndre del av bygningen har godt bevarte interiører med original rapping fra første halvdel av 1800-tallet.