Fuktsensor som varer og varsler

Tre tomannsboliger som blir bygd i Øvre Eiker, er blant de første i Norge som får montert inn papirtynne fuktsensorer av Sondre Hansson og kollegaen Anders Jansen som er byggingeniør.

– I dag skal vi montere fuktsensorer på våtrom, over dampsperren ved noen av takgjennomføringene og på innsiden av bygget ved noen store yttervinduer, sier Hansson og Jansen. De driver firmaet OASA AS som takserer eiendom og er rådgivere i byggebransjen.

– Vi har ventet på sensorer som lar oss overvåke skjulte deler av konstruksjonen og oppdage eventuelle feil tilknyttet fukt, dette kan være lekkasjer og utettheter i baderom, klimaskjerm eller i taktekket, sier Hansson.

Nå har de inngått et samarbeid om å bruke sensorer fra svenske Invisense og skal være norsk forhandler av produktet.

– I dag er det flere aktive sensorteknologier som Bergeskruen som er blitt kjent i Norge. Det som skiller passive sensorer fra aktive, er at de ikke er tilkoblet noen energikilde. Vi ønsket sensorer som er tynne nok til å få plass i de fleste konstruksjoner og uten begrensning i levetid ved at det benyttes batteri, sier Hansson.

Sensorene fra Invisense er blitt godt tatt imot i Sverige, Finland og Danmark, der 150 000 sensorer er montert i nybygg og borettslag som rehabiliterer badene sine. Også i Trondheim installeres det nå slike fuktsensorer i flere prosjekter.

Et system

Fuktsensorene som OASA monterer i dag består bla. av noen kretser i sølv og kobber innkapslet i bestandig plast. De sender ikke ut signaler eller stråling, men leses av med en scanner som kobles til mobilen (les mer i faktaboksen nederst).

Sensoren er såpass rimelig at det kan brukes mange selv i vanlige småhus utenfor Kongsberg. Hver tomannsbolig her på Fiskum får en «full pakke» med ca. 50 sensorer. Man kan også velge pakker tilknyttet våtrommene, da vil man kunne ha god kontroll selv med kun 10 sensorer pr. baderom, sier Hansson og Jansen.

– Invisense har ferdige løsninger i «skyen» hvor vi laster opp plantegninger. Så markerer vi hvor hver sensor settes inn med notater, monterer sensoren og går videre, forklarer Hansson.

– Så kan vi komme tilbake om ti dager, et år eller fem år og sjekke RF (relativ luftfuktighet) i omgivelsene til hver sensor. Uten å åpne opp gulv eller konstruksjoner, sier Jansen.

12,5 cm inn i konstruksjonen

Bare den tynne filmen rundt sensoren ikke brytes, tåler den å bli overstøpt eller satt hvor som helst inne i et bygg. Dagens utgave av sensoren kan stå inntil 12,5 cm inne i konstruksjoner og fortsatt bli monitorert. På sikt er det kraftigere skannere på vei som kan måle hele 30 cm inn i konstruksjoner som betong.

– Vi bruker fuktsensorer for egen trygghet. Jeg tenker på årene som kommer, sier tømrer og formann Andreas Eriksen i ABEA Grunnmur som bygger boligene i Fiskum.

Han vil sjekke sensorene noen ganger frem til overlevering og på ettårs befaringen.

– Er det oppstått en skade, kan vi stoppe den på et tidlig stadie. Da reduserer vi risikoen for større skader som huseier kan finne i ettertid. Det gjør dette attraktivt for vår del, mener Eriksen.

Overfor kritiske huskjøpere kan slike fuktsensorer bli et salgsargument.

– Ja, dette kan utvikles til å bli et kvalitetsstempel. Men det avgjørende for oss er at sensorene er enkle og rimelige i bruk. Hadde dette vært dyrt eller komplisert, ville vi aldri satt inn sensorer, fastslår Eriksen.

Som takstmann har Sondre Hansson sett mange kostbare byggeskader.

– Si du har en flat himling med 45 cm innblåst isolasjon. Med tapet dampsperre er det potte tett. Jeg har sett mange tilfeller hvor det er blitt lekkasjer ved takgjennomføringen. Da magasinerer isolasjonen vannet som en svamp og du kan får store skader før dette blir synlig i taket.

Takstmannen tror at passive fuktsensorer også kan svare på en kommende utfordring i bransjen: Vedtas de nye reglene om teknisk taksering av eiendom i avhendingsloven, står det at takstmann skal borre i veggene for å sjekke fukt. Et svært upopulært tiltak for boligeiere som skal selge! Mange vil nok foretrekke å lese av sensorer i vegger og sluk på badet.

Kan løse et stort problem

Hansson og Jansen i OASA synes det er spennende å prøve noe nytt.

– Jeg tror fuktsensorer i konstruksjoner kan bli like vanlig som AquaGuard (fuktsensor og automatisk lekkasjestopper). I Norge har vi et klima som gjør moderne konstruksjoner ganske komplekse. Det er mye som må harmonere og virke sammen, og mer skal det bli, mener Hansson.

Firmaet er nå i kontakt med flere våtromsfirmaer og andre interessenter. Noen vil montere sensorene selv, uten å abonnere på systemet til Invisense, andre vil ha alt gjort av OASA eller ha en delvis løsning.

– I Sverige ser vi at borettslag og kommuner er veldig opptatt av dette og tryggheten det gir. Kostnaden er såpass liten at skal du f eks rehabilitere hundre våtrom, er den økte kontrollen med kvaliteten vel verdt investeringen, sier Jansen.

De ser at passive fuktsensorer er et paradoks: Useriøse som fusker med kvaliteten er de som vil ha mest nytte av teknologien – samtidig vil de garantert ikke bruke slike verktøy fordi de kan avsløre sitt dårlige arbeid mye tidligere.

– De gode byggefirmaene kan ta et ansvar her og gå foran. Sensorene kan avverge mange skader og tvister, som vil spare samfunnet for store utgifter. Tar vi som vil bygge godt dette i bruk, vil det kunne presse de som ikke har fokus på kvalitet mer ut av bransjen, sier takstmann og byggmester Sondre Hansson.

Invisense passive fuktsensorer

Målingen med sensor og system er utviklet ved Universitetet i Linkøping och Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (Rise). Tas nå i bruk av mange aktører i Sverige, Finland og Norge.

Patentet for sensoren fra svenske Invisense er basert på en chip av plast, et polyamid som er belagt med kobber, og en spole eller antenne som er etset inn i polyamidet. På den andre siden er det trykket en krets av kobber, sølv og konduktivt (strømførende) sølv som skaper kondensatorer.

Stoffets elektriske egenskaper endrer seg med fuktigheten i miljøet, og den sluttede strømkretsen får en annen frekvens som så kan måles.

Skanneren sender ut en elektromagnetisk induksjon, som fremkaller en elektrisk reaksjon i sensoren. Ved å kalibrere frekvensene i skanneren og sensoren oppstår resonans, en felles frekvens, som lar skanneren regne ut en verdi for den relative fuktigheten.

Måleverdiens nøyaktighet er pluss minus tre prosent, omtrent det samme som tradisjonelle måleapparater som takstmenn benytter i dag.

Sensoren kan ikke stå tett inntil eller mot metall.

Ved f. eks et metallsluk må det være ca 4 cm avstand for at sensoren skal virke.