EB Flexible Lab i Trondheim blir et kontorbygg med høyspesialisert forskningsutstyr og undervisningslokaler hvor NTNU og SINTEF skal teste ut ny nullutslippsteknologi. (Illustrasjon: LINK Arkitektur)

Snart er verdens mest bærekraftige bygg ferdig

ZEB Flexible Lab i Trondheim er bygget med massivtre og bruker nye løsninger innen dampsperre, fasade, tak og håndtering av regnvann.

Nullutslippslaboratoriet, som skapes av NTNU og SINTEF i samarbeid med Veidekke og LINK arkitektur, vil stå klart i 2020.

Banebrytende prosjekt

ZEB Flexible Lab i Trondheim blir et kontorbygg med høyspesialisert forskningsutstyr og undervisningslokaler hvor NTNU og SINTEF skal teste ut ny nullutslippsteknologi. Bygget blir verdens første nullutslippsbygg med dokumentert klimaregnskap som viser totalt Co2-utslipp med tilsvarende kompensasjon av energiproduksjonen.

– Dette er et banebrytende prosjekt i verdenssammenheng som vil sette en ny standard for morgendagens bygg, uttaler NTNU og SINTEF.

LINK arkitektur står for arkitektur, landskapsarkitektur og arbeidsplassutforming, i tillegg til å være energirådgiver med ansvar for klimaregnskapet og energikonsept i og for bygget forprosjektet. Videre har LINK bidratt med forslag til design av byggets fremtidsrettete ventilasjon prinsipper.

Nord-fasaden har brent kledning, som behøver minimalt med vedlikehold. I luftespalten bak kledning blir det målt temperaturer på flere punkter. (Foto: Zeblab.no)

Et signalbygg

Bygget består av 1.800 kvm over fire etasjer. Første etasje er formgitt som åpen og innbydende med kantine og presentasjonsrom nært tilknyttet et inviterende inngangsparti. Med innsyn i energiproduksjon og lagring av energi som vises frem i plan 1, vil bygget skape nysgjerrighet og bli et attraktivt besøksmål.

For ZEB-laboratoriet blir taket en stor, tett og meget glatt overflate som under kraftige regnskyll vil føre store mengder vann i høy fart ned langs taket mot ytterkanten (raften). En utvendig takrenne, tilstrekkelig stor nok til å fange alt vannet, vil skygge for solceller i øvre del av fasaden og dermed redusere energiproduksjon. Løsningen blir en innvendig takrenne som er integrert i takflaten. For å optimalisere solcellearealet og for å påse at det arkitektoniske uttrykket blir bevart, har man utforsket hvor smal takrenneåpning kan være før den ikke klarer å fange takvannet. (Foto: Zeblab.no)

Bygget er utført med en funksjonell struktur med massivtrekonstruksjoner i en fleksible grid, ut fra hensiktsmessige spenn for byggets formål. Formen er inspirert av formen på silisiumkrystaller som solcellepaneler produserer fra.

Bygget er gitt en form som er basert på funksjon ut fra kravet om produksjon av energi som skal motsvare all CO2 utslipp fra produksjon av materialer, frakt av materialer til byggeplass, drift av byggeplass, bygging av bygg og drift av bygget.

Byggets fasader og tak er kledd med solcellepaneler, og taket luter 42 grader mot sør for optimal energiproduksjon. Dette gir bygget en særpreget identitet og det vil fremstå som et signalbygg.

Kompenserer med egen energiproduksjon

ZEB Flexible Lab blir et forbildeprosjekt og er «state of the art» for hva et bygg kan prestere når det gjelder lavt klimagassutslipp. Bygget skal tilfredsstille krav for ZEB-COM bygg, som betyr at CO2 utslipp fra produksjon, transport, byggeplass, oppføring av bygg og drift, over en 60 års periode skal kompenseres av energiproduksjon på bygget. For å få ned klimagassutslippet og redusere effekt-topper i reel drift er det innarbeidet en rekke virkemidler i prosjektet.

Bygningen får sitt eget energiforsyningssystem og blir koblet til offentlig strøm og fjernvarmenettet på campus. Måling og kontroll av energiforsyning, lufttilførsel, belysning og solavskjerming kombinert med antall brukere av bygget utføres via et eget bygningskontroll-system.

ZEB Lab bruker en smart dampsperre med Isola AirGuard Smart2 fuktadaptiv dampsperre. (Foto: ZEBlab.no)

Bruk av kunstig intelligens gjør det mulig å tolke sammenhenger mellom innendørs posisjoneringsdata og inneklima-data. Selve laboratoriet er utstyrt med bygningsintegrerte solcellepaneler og en varmepumpe som kan benytte seg av forskjellige varmekilder, f.eks. varmegjenvinning fra service og utendørs luft.

Bygget har et beregnet levert energibruk på 38.5 kWh/m2 BRA år, solceller leverer en årlig energiproduksjon på 89 kWh/m2 BRA år. Over en 60 års periode vil produksjonen fra solceller kompensere utslipp fra oppførelse, materialer og drift av bygget.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *