Debatten passet godt inn i temaet for årets Bygg og Bevartreff, «Bygningsvern – tør vi satse på et større marked».
På Litteraturhuset i Oslo møtes håndverkere, huseiere og forvaltere til faglige og spennende innlegg om alle sider ved bevaringen av vår felles kulturarv og eldre bygninger. Innlegget som er mest aktuelt for tømrere, sto Ole Tian Jarlvang for.
Fagentusiasme og business
Jarlvang arbeider i Byggservice Innlandet med 60 ansatte og en mindre avdeling for Bygningsvern som arbeider med tradisjonshåndverk på heltid.
– Vi har derfor en særlig mulighet til å sammenligne utgifter og inntekter i en avdeling som bare driver med tradisjonshåndverk, med en helt vanlig tømrerbedrift, forklarer Jarlvang.
Hvorfor vil han sammenligne disse to? Jarlvang påpeker at markedet for bygningsvern er økende, samtidig som rekrutteringen til denne tradisjonelle delen av tømrerfaget er like utfordrende som før. Belønningen for å være entusiast er faglig utvikling – ikke mer penger.
Vil du tjene godt som tømrer kan det være ekstra utfordrende å spesialisere seg på bevaring.
– Jeg har vært skikkelig i tvil om jeg skulle lufte dette, men jeg synes det er såpass viktig. For uten god inntjening og økonomi i bedriften kan du ikke ansette, videreutdanne eller investere i nødvendig utstyr, sier Jarlvang.
I dag er det mange gode, mindre bedrifter innen bygningsvern og tradisjonshåndverk.
– Men som bransje trenger bygningsvernet også de store håndverksfirmaene. Lokomotiver med god økonomi som ansetter ofte, som forsker og utvikler fagene. Forbilder som vekker oppsikt utover vårt eget miljø og tiltrekker seg mange flere kloke hoder og hender, påpeker Jarlvang.
To helt ulike kostnader
Jarlvang drar opp to søyler som viser variable kostnader og avansen ved ordinært tømrerarbeid og bygningsvern.
– Når du skal utføre et arbeid innen tradisjonshåndverk er det en rekke ekstra faktorer som reduserer dekningsbidraget sammenlignet med ordinære arbeider, forklarer Jarlvang.
Skal du kalkulere et arbeid på et eldre laftebygg med råteskader, er det ikke bare å taste inn antall kvadratmeter.
Mange av materialene du skal bruke må du skaffe selv – men helst bør du allerede ha et materiallager.
– Men de virkelig store skjevhetene kommer ved påslaget, fastslår Jarlvang.
En tømrerbedrift som bygger nye boliger, kan legge et påslag – si 15 prosent – på en rekke materialer og tjenester de leverer. Ofte utgjør dette påslaget en stor del av lønnsomheten i et prosjekt.
– Påslaget fra å reparere eksisterende vinduer eller skifte ut laftestokker blir mye, mye mindre. Men arbeidsinnsatsen og kravet til kvalitet er minst like høyt, sier Jarlvang.
Mange huseiere som skal bevare eller oppgradere bygningene sine har også en annen økonomisk situasjon enn de som skal kjøpe ny bolig. En tradisjonshåndverker kan ikke bare doble sin timepris for å dekke inn påslaget eller øvrige utgifter som følger med. Da priser du deg helt ut!
Grønt skifte, levetid og kredittsjekk
– Du må finne de gode bestillerne som forstår kvalitet og at bygningsdeler som varer i hundre år, koster det de gjør, foreslår en.
– Større tømrerbedrifter takler dette dilemmaet. De får utviklet sin faglige kompetanse med en egen avdeling for tradisjonshåndverk, samtidig som de dekker inn denne driften med en større avdeling som utfører ordinære tømrerarbeider, mener en byggmester.
– Med det grønne skiftet og krav til gjenbruk vil det bli mulig å kreve mer for denne type arbeider, sier en forvalter.
En av landets mest erfarne malermestere påpeker en ny trussel for de små firmaene som i dag driver på entusiasme og faglig stolthet:
– Stadig flere byggherrer vil nå se attester på lønnsomheten til firmaene som skal utføre arbeid eller være underentreprenør. Selv om du er velrennomert, seriøs og brenner for tradisjonshåndverket, må du bevise god lønnsomhet. Ellers får du lavere rating i anbudet, påpeker malermesteren.
Tradisjonshåndverker Ole Tian Jarlvang er optimist for sin del av tømrerfaget og minner om at tradisjonshåndverk også gir helt andre belønninger enn penger i kassa:
