Bygger gode trebygg fra fortiden for framtiden

STIKLESTAD: – Her viser vi at tidlige tømrere og byggeskikker har mye å lære oss, sier konservator og arkeolog Per Steinar Brevik og tradisjonshåndverker og treskjærer Kai Johansen.

Med kollega Kai Johansen på Stiklestad Nasjonale Kultursenter hogger han til nye golvbord av halvkløyvinger. De skal brukes i den nye drombegangen – en gangbro som er lukket med tak og vegger – på gjesteloftet på middelaldergården Stiklastadir.

- Det er ikke vanskelig å bruke loddfjøl. Vi merker av med kniven og bruker sotsnor slik at vi får en rett linje langs stokken, forklarer Johansen.

Verktøy og materialer fra sin tid

– Noen av golvbordene ble litt for små i dimensjonen. Vi hadde besøk av noen svære, amerikanske marinesoldater som syntes gulvet sviktet for mye. Så da skifter vi til noen litt tykkere halvkløyvinger, forklarer tradisjonshåndverker og treskjærer Kai Johansen.

Alt på Stiklastadir planlegges, bygges og vedlikeholdes av de to og smeden Øystein Viem.

Smed og tradisjonshåndverker Øystein Viem har deltatt i det meste av arbeidet med gjesteloftet på Stiklastadir.

– Vi tenker oss nøye om når vi velger byggeskikk og verktøyet som skal brukes. Materialene og verktøyspor skal også fortelle en historie. De som besøker oss, skal kunne lese arbeidsprosesser i sporene de finner på byggene, spor etter ulike tradisjonelle verktøy. Det er viktig for oss at vi også kan formidle håndverksprosesser, og det vekker interesse blant publikum, fastslår Johansen og Brevik.

– Vi besøker magasinene til museer og ser på originale funn av økser. Vi tegner dem ut, måler og veier dem alle veier. Så kan de gjenskapes av smeder og brukes av oss, sier Brevik og Johansen.

Begge er stolte av å bygge rekonstruksjoner som skal kunne stå lenge. Både vikingtidas langhus og middelalderens gjesteloft er i bruk året rundt med moderne fasiliteter som storkjøkken, gode sanitærforhold og lys og varme.

Fram til 2030 og nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad skal Stiklastadirtunet utvikles med flere bygg og aktiviteter slik at det etter hvert blir en komplett middelaldergård.

Faste fagfolk

Langhuset åpnet for ti år siden og gjesteloftet sto ferdig i 2015. På Stiklastadir er det hundrevis av år til moderne produksjonsmål. Her er veien målet.

– Ledelsen ønsker at vi skal bygge alt selv. Vi får tid og ressurser til å lære av ulike kilder, forsøke oss fram og gjøre bygginga til en læringsprosess, sier Brevik og legger til at mange studenter fra NTNU og byggfagklasser deltar i hvert bygg.

Partier av spontaket på langhuset får ulik behandling med tjære som blandes med knust trekull og sand. Tykkere blandinger bevarer taket mot UV-stråling, men den perfekte kombinasjonen er enda ikke funnet.

– Dette må jo være et paradis for tradisjonshåndverkere?

– Vi gjør det slik fordi det gir oss økt kunnskap og et godt grunnlag for formidling. Når vi som er ansatt her på Stiklestad bygger og vedlikeholder alt selv, får vi svært god kjennskap til husene. Hit kommer tusenvis av gjester og mange vil også lære om håndverk og byggeskikk, sier Brevik og viser hvordan de har skåret ut hver sin del av portalen på gjesteloftet.

– Når en gjest spør om detaljer i bygninger og ornamentikk, kan vi forklare hvor vi har det fra, hva det symboliserer og ikke minst hvordan vi har rekonstruert det, sier Johansen.

Hadde museet leid inn et firma til å bygge Stiklastadir, ville ikke opplevelsen blitt den samme for gjestene. Men Johansen og Brevik må tåle noen kommentarer fra moderne håndverkere:

– Noen mener at vi lever i en utopisk boble som ikke har med virkeligheten å gjøre. De får mene det, men da går de glipp av kunnskapen i det vi bygger – for de tradisjonelle byggeskikkene fra vikingtid og middelalder er både bærekraftige og smarte, sier Brevik.

Langhuset er 7-8 meter bredt og 36 meter langt. Det er et forslag til hvordan et langhus kan ha sett ut i vikingtiden. Det finnes ingen langhus bevart, og man må støtte seg på en rekke ulike kilder for å bygge et slikt hus; arkeologiske utgravinger er det viktigste, men også stående bygg som stavkirker, illustrasjoner og sagatekster kan gi informasjon om detaljer ved bygget.

Langhus fra 950 e. Kr.

Flammene lyser opp statuene av norrøne guder i gildehallen. Etter ti år i det stolpebygde langhuset, kan Johansen konstatere at det står fjellstøtt.

– Vi har ikke merket noen skjevheter i huset. En forklaring er rotkne – naturvokste emner og avstivende skråbånd i konstruksjonen og på innvendige vegger, forklarer han.

– De fleste stolpene vi finner i utgravninger, er gravd ned 30–40 cm i jorda. Det holder ikke mye sidekrefter i et større hus som dette langhuset. Hadde de vært bærende, burde de stått dypere, sier Johansen.

Dragehode i langhuset.

I dag vet vi mye om vikingenes byggeskikker, men Johansen tror tømrerne for tusen år siden har beholdt mange hemmeligheter.

– Vi er snare til å tolke funn når en utgravingstomt avdekkes, som at alle stolpehull var for høye stolper. Men jeg mener at vi må være mer åpne og regne med at byggene kan ha vært bygget på andre måter, sier Johansen.

Langhuset er delt inn i en gildehall og en sove- og boligdel.

Alle innfestinger mellom bærende deler i langhuset er utført med trenagler.

– Vi var nøye med å plukke materialer fra mannshøyde og ned i furustokkene, som vi la til side og tørket ekstra. Så kløyvde vi ut og spikket til naglene, og passet på at de var tørrere enn det vi banket dem inn i. Da kan ikke trenaglen krympe mer og løsne, forklarer Johansen og viser vei til det det rekonstruerte gjesteloftet i findalslaft.

Gjesteloftet har nylig fått sin drombegang. Det er overbygde gangbruer mellom hus som det kun finnes noen få kilder på fra landsbygda i Norge. Trolig er disse inspirert av lignende gangbruer i middelalderbyene. Gangene har vært både praktisk og en statusmarkør.

Pilgrimenes gjesteloft

Gjesteloftet er laftet i to etasjer, med en drombegang som tar folk fra bakken og inn på svalen i andre etasje. Loftet er basert på eksisterende middelalderbygg blant annet fra Hallingdal, Numedal og Gudbrandsdalen.

Bordene i sutaket på drombegangen er medratt til hverandre, og er skjøtet med en skrå skjæring for å få et tett tak. Mønekjølen er hogd av et åtte meter langt emne. Alt er inspirert av bevarte tak på middelalderske kirkebygg. Annenhver sperre i drombegangen er en saksesperre for å øke stabiliteten.
Her er et rotkne – et naturvokst emne – som er brukt til å avstive konstruksjonen i drombegangen.

– Sengebenkene er veggfaste og tilpasset rommet, litt kortere enn dagens sengestandard, men det er en del av opplevelsen. Dette er blitt hotellrom med middelalderstandard, sier Brevik og viser hvor han og Johansen har satt sine bumerker på bygningsdeler.

Pilegrimer som går Olavsleden og ønsker en natterast på Stiklestad, sover i senger bygd etter originaler fra 1200-tallet.

– Tømrere signerte med bumerke eller risset rundt øksa på en bygningsdel. Den profilen kan gi oss verdifull informasjon om verktøyet de brukte – samtidig som det er et fascinerende tegn til ettertiden, sier Johansen.

Tømrerens signatur i tusen år: Bumerkene til Johansen og Brevik.

Vil ha flere unge inn i faget

Brevik og Johansen vender tilbake til gulvbordene og øksene sine. De brenner for at flere unge, særlig fra byggfagene, skal få øynene opp for tradisjonelt håndverk.

– Vi har elever fra videregående som kommer hit og oppdager en helt annen verden. Det er flott å se engasjementet og mestringsfølelsen hos enkelte elever når de får tradisjonelt verktøy i hendene. Grunnleggende ferdigheter i tradisjonelt håndverk er mangelfullt i dagens skole, sier Brevik.

Per Steinar Brevik og Kai Johansen er snart ferdig på studiet i Tradisjonelt bygghandverk ved NTNU. – Det har vært veldig lærerikt. Vi har fått utviklet oss innen en rekke førindustrielle byggemetoder, og studert mange originale verktøy og bygninger, sier de to.

De mener at tradisjonshåndverk burde bli en fast del av byggfagene.

– Stadig flere bygg vernes eller fredes i Norge. Da stilles det krav til utførelsen av restaureringen på bygget. Det betyr at vi hele tiden trenger nye og flere folk som kan gjøre disse jobbene. Det utdannes for få fagfolk innen tradisjonshåndverk som kan utføre arbeid på verneverdige eller fredede bygg, sier Johansen.

Tømrerhallen til de utførende på Stiklastadir har rikelig med plass til bygging av større og mindre trehus – selv langhuset fikk akkurat plass! Her holder Johansen og Brevik en rekke kurs og samlinger for byggfagelever, studenter og foreninger.

– Skal du bli dyktig, trenger du muligheten til å utvikle deg tidlig. Det er jo aldri for sent, men framover trenger vi flere kloke hender for å takle utfordringene med en stadig eldre bygningsmasse, økt vedlikeholdsbehov blant annet som følge av klimaendringer og kunnskaper om å bruke materialer og ressurser bedre, sier Brevik.

De er lykkelige i sin del av tømrerfaget og vil fortsette å dele sin kompetanse med så mange som mulig.

– Fortida har overlevert oss mye kunnskap om teknikker og materialbruk, tradisjoner som går flere tusen år tilbake, men som også kan styrke kompetansen i den moderne byggenæringen i framtida, sier Brevik.

Man kan lese mye ut av sporene på tømmer: her er det brukt navar ved kløyving av tømmer.

De møter mange moderne håndverkere som kan mye.

– Men vi burde sikre bredden i tømrerfaget bedre. Kanskje er det ikke bare moderne materialer og stadig flere lag med plast, gips og isolasjon som skal redde oss i framtida. Treverk og tradisjonelle byggeskikker har gjennom århundrene vist seg holdbare og miljøvennlige, sier tradisjonshåndverkerne Kai Johansen og Per Steinar Brevik.

Kai Johansen er fornøyd med tilgangen på tømmer. - Dette partiet er hentet lokalt og har stor andel kjerneved som er tung, mørk og feit, sier Johansen.

Middelaldergården Stiklastadir

En middelaldergård under bygging ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Trøndelag. Gårdsanlegget består av flere hus og bygningskonstruksjoner og videreutvikles kontinuerlig. Langhuset, forsamlingshallen fra vikingtid, var det første som ble satt opp.

Rundt dette laftes andre hus på gården: mastu, stall, fjøs, smie, bur og et toetasjes gjesteloft som ble ferdig i 2016. Arbeidet startet i 2007, og vil vare i 15-20 år.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS (SNK) har som hovedformål å formidle politiske, kulturelle og åndelig dimensjoner ved olavsarven.

I kultursenterets virksomhet inngår helårlig middelalderformidling, Spelet om heilag Olav, utstillinger, skoletjeneste og kulturhusvirksomhet. Et stort folkemuseumsområde med 30 antikvariske bygninger inngår også i kultursenterets virksomhet. (Kilde: www.stiklestad.no)

Kommentarer (3)

Bygger gode trebygg fra fortiden for framtiden

  1. Jon Dahlmo

    Dette var fantasisk lesning! Dere gjør en kjempe jobb og spreder kunskap.

  2. Heidi Carine Brimi

    Fine folk som alltid deler av sin kunnskap! Jeg har samarbeidet flere ganger med dem og gjør det gjerne igjen :)

  3. Thor larssen

    Flott artikkel! interessant lesning det med stolpehullene. jeg heier på dere, dere er dyktige håndverkere

Kommenter

Del denne artikkelen