Steinhard disiplin gir 100 % sortering

– Vi må sørge for at konteinere for ulike avfallsfraksjoner er tilgjengelige på samme sted og at det er angitt i riggplanen. Alle må sortere og legge i de rette konteinerne, forklarer Espen Bratt. Han er byggeleder i Vedal Prosjekt for ett av de store bolig- og næringsbyggene i Bispevika i Oslo. I alt er det mellom 300 og 500 håndverkere i sving med det som skal bli 28 000 kvadratmeter i åtte etasjer inkludert kjeller.

Prosjektet i Bispevika er ett av de praktiske eksemplene som presenteres på Byggavfallskonferansen i Oslo i begynnelsen av februar.

Den som blander, må rydde!

– Den som bryter reglene og legger fra seg usortert avfall i en konteiner, må rydde opp! krever Bratt.

De må sortere det usorterte avfallet og legge det i de rette konteinerne. Bratt følger med og sjekker daglig alle konteinerne for å forhindre at avfall kommer på avveie.

I ett tilfelle var det en åtte kubikk konteiner som var fylt med blandet avfall. Den kunne spores tilbake til en underentreprenør. To ansatte fra firmaet måtte sortere avfall i to dager før alt var som det skulle, forteller han.

Støtte fra ledelsen

– Underentreprenøren protesterte heftig, men fikk klar beskjed fra ledelsen vår om å rydde opp i avfallet sitt. Sånn skal det være for å oppnå gode resultater med byggavfall, mener Bratt:

– Ledelsen må gå foran og støtte sorteringen, ikke overlate den til de utførende alene.

Han sier innsparte avgifter ved levering av avfallet, taler for god sortering. På en så stor byggeplass som denne i Bispevika, kan det være mellom 500 000 og 1 million kroner å spare på at avfallet er sortert riktig, hevder han.

Avfallsleverandør som rådgiver

– Med din erfaring fra mindre firmaer, mener du mindre byggeplasser kan oppnå like gode resultater?

– Ja, det kan de! Søk råd hos avfallsleverandørene, de vet hva som skal til for å sortere bedre. De har konteinere i forskjellige størrelser og dunker som kan brukes inne i byggene. Jeg ville også stille krav til leverandørene om at de må bidra til å hente emballasje, paller og avkapp. Gjør de ikke det, bør man se etter andre leverandører som gjør det. Gå direkte på produsentene, de fleste byggevarebutikkene sier de ikke har returordninger.

Ros for valg

Bratt benytter anledningen til å rose Oslo Byggentreprenør som er utførende på denne byggeplassen og som har valgt Glava isolasjon fordi de tar avkapp og rester i retur, og blåseisolasjon fordi det blir minimalt med rester og emballasje.

– De tenker miljø og gjør sine leverandørvalg ut fra det, fastslår han.

– Flere må stille sånn krav til leverandører og produsenter. Jo flere krav om returordninger de før, desto flere ordninger vil det etter hvert bli, er Bratt overbevist om.

Brette eller slenge plastsekken

– God sortering handler også om å legge til rette for at avfallet blir sortert og håndtert riktig med én gang, forklarer Bratt. Det må være lett kaste riktig, avfallsdunker og sekker merket til de ulike fraksjonen må være i nærheten av der de ulike materialene brukes.

– En enkel ting er å brette plastsekkene på en måte så det er lett å kaste avkapp oppi dem, sier han og demonstrerer poenget. Han bretter en sekk så den blir som ei lita bøtte, mens en annen sekk ligger flatt ved siden av. Det er bare med «bøtta» det er lett å samle opp alt som skal kastes i én bevegelse. Den flate sekken vil kreve en oppsamling etterpå.

Alle med for å begrense avfallsmengdene

Når målet om 100 prosent sortering på byggeplassen er oppnådd, er neste mål å minimere avfallet, sier Bratt. Han forklarer entusiastisk videre:

– Alle  må bidra, byggherre, arkitekt og utførende med alle ansatte. Byggherre og arkitekt må sørge for at byggene blir tilpasset materialstørrelsene, for eksempel må vegglengder gå opp i bredden på gipsplatene. Og de utførende må være smarte med bestillingene. De må bestille det de skal ha, ikke for sikkerhets skyld mye mer enn det vil gå med. Det er jo ganske vanlig at materialer først må bæres inn og så mye kapp og ubrukte rester bæres ut igjen og det meste ende som kostbart avfall i en konteiner.

Fire-fem ganger for mye

– I avfallsplanen her var det beregnet 25 tonn gips, men det ble 109 tonn. Videre sa planen ett tonn isolasjonsmaterialer, men det ble fem tonn! Med statistikken over hva som er levert som avfall, ser vi hvor vi kan ta grep, poengterer Bratt.

– De utførende må også se etter muligheter for å bruke avkapp eller rester som nå blir kastet. Her legges alt treverk som er lengre enn én meter til side så det kan brukes igjen. Mureren brukte slike rester til utsparinger i alle døråpningene i den 6 000 m² store kjelleren. Han trengte ikke kjøpe en eneste meter nye planker! Etter den bruken, ble treverket avfall.