Erfaring med massivtre: Vibrasjon i lange vegger

Underveis har de oppdaget at blant annet lydgjennomgang mellom leiligheter krever andre løsninger enn det som var godt nok på papiret, men ikke i virkeligheten. Dessuten er fire forskjellige isolasjonsløsninger forsøkt før den beste løsningen nå er tatt i bruk.

I «Massivtre på utsiktstomt i Stranda» fortalte vi om noen av erfaringene deres. Nå ser vi på lyd, brann og isolasjon.

Ingen klager på lyden

Lydkravene er noe av det mest krevende med massivtre.

– Her er det ingen som har klaget på lyden, forsikrer daglig leder Ingvar Emdal og arkitekt Linda Emdal. De snakker om boligblokka med 11 leiligheter som har vært bebodd siden 2015.

I skille mellom leiligheter blir en enkel vegg med 100 mm tykkelse i massivtre for spinkel. I blokka ble det lagt opp med to vegger, én på 100 og én på 80 mm med 30 mm hulrom mellom. Men i tillegg viste det seg nødvendig med andre tiltak. Det er særlig basslydene som kan bli et problem. Uten at de lange veggene støttes eller avstives med gips, kan lyden gå fra den ene leiligheten til den andre.

Gipser en av veggene

– Løsningen ble å legge gips på den ene veggen, forklarer Linda Emdal. – Dermed blir veggen stivere, og hulrommet mellom de to veggene blir ikke den resonanskassa vi ellers kunne fått. Vi oppdaget det tidlig i byggeperioden, så vi rettet det opp før innredningen var kommet for langt.

– Vi hadde planlagt leilighetene slik at de skulle ligge speilvendt mot hverandre, det vil si at stuene som er det største rommet i hver leilighet, ligger på hver sin side av de lange veggene. Det går vi bort fra i framtidige prosjekter for å unngå en mulig lydgjennomgang. Heretter vil vi legge leilighetene rettvendt slik at det på den ene sida av langveggen er bad og soverom og på den andre er stue. Skilleveggen mellom bad og soverom i den ene leiligheten vil da gi støtte til  langveggen slik at den ikke vibrerer og det kan bli gjennomgang for basslyden, forklarer hun.

Inne i leilighetene er veggene mot trappeoppgang, heissjakt og annen leilighet, påforet med gips for å forhindre at uønskete lyder trenger gjennom.

Et dunk fra heisen

Heisen er knapt hørbar inne i leilighetene, og særlig etter at farten ble skrudd litt ned. Til å begynne med ga heisen en dump dunkelyd idet den nådde helt opp og helt ned i sjakta. Med lavere fart er den lyden eliminert.

Trappene er selvsagt i massivtre, med et golvbelegg.

Sprinkler mot brann

Brann er en annen stor utfordring i trehus. I blokka er alle leilighetene brannsprinklet. I tillegg er en endevegg brannsikret med gips. Også en lengre skillevegg inne i leilighetene har et lag gips slik at de skal klare brannkrav om EI 60.

I eneboligene er det brannskiller i endeveggene, mot garasjen og det ene nabohuset. Garasjene er egne brannceller og veggene bygd opp for det.

Uten plast

Massivtre som består av tre eller fem lag krysslimte bord, gir god nok dampsperre i seg selv. – Derfor kan veggene bygges uten plast, likevel oppnår vi tetthetsmålinger på 0,26 luftskifter i timen, bedre enn passivhuskravet, fastslår Vegar Emdal. Han er ingeniøren som beregner og prosjekterer boligene.

Han sier eneboligene de nå har bygd, kunne hatt passivhus standard om det var installert varmepumpe til forbruksvann. Det er det eneste som skiller dem fra passivhuskravet.

– Med massivtre som isoleres utvendig, eliminerer vi også kuldebruene som det må jobbes mer med å forhindre i bindingsverkshus, poengterer han.

Fire isolasjonsløsninger

De siste eneboligene som firmaet nylig har bygd på Rellingbøen i Stranda, er isolert utvendig på en måte som de nå regner som den beste. Tre andre løsninger er prøvd, før konklusjonen kunne trekkes.

– Nå bygger vi en vegg med stendere og 98 pluss 148 mm mineralull som legges utenpå massivtreveggen. Utvendig har veggen vindsperre og kledning. Massivtrelementene legges til rette for isolasjonen med støtte og feste til sviller og stendere, forklarer Linda Emdal.

De tre andre løsningene som er forsøkt, er celluloseplater som viste seg å være for tunge å kappe. Så var det Rockwools RedAir som var det beste markedet hadde å tilby da blokka skulle bygges. Men den var stiv å jobbe med, og det ble en del etterarbeid med å løsne skruer som ble strammet for hardt. I det tredje forsøket er det brukt innblåst cellulose og mineralull, uten at det ble vurdert som det optimale.

– Den siste løsningen prøvde vi på noen hytter før vi bestemte oss for at den er den beste også på boliger, sier Linda Emdal.

Hjelpe flere til massivtre

Erfaringene Ous & Emdal Bygg AS har skaffet seg med hus- og hyttebygg i massivtre, vil de nå gjerne dele med andre.

– Vi har både arkitekt og ingeniør som har god erfaring med å tegne og prosjektere, og vi har egen monteringsleder som har vært med på mange oppdrag som vi kan tilby andre, reklamerer Ingvar Emdal.

Han sikter til prosjekteringsavdelingen som profilerer seg som Emdal Arkitekter, der Linda er arkitekt og Vegar ingeniør. De kan påta seg energiberegning, kalkulasjon og byggemelding for prosjekter over hele landet.

– Vi ser for oss å tilby full leveranse av massivtre med montering og opplæring av lokalt mannskap, legger Linda Emdal til.

Hun mener de beste resultatene kommer om arkitekt og ingeniør med kompetanse på massivtre blir tilknyttet prosjektene tidlig, helst på skisse- og kalkylestadiet.