Ryddig på Ørlandet

– Vi vet navnet på hver eneste arbeidstaker. De klareres av oss før de kommer inn bak gjerdet, sier plan- og utbyggingsjef Jens Levi Moldstad i Forsvarsbygg.

Tilsammen skal det bygges ca 45 000 m² ny bygningsmasse på flybasen og 25 000 m² skal ombygges. Heldigvis kan Forsvarsbygg stille høye krav til bedriftene som utfører arbeidet.

Seriøs sikkerhet

– Her jobber det motiverte fagfolk som vet hva de kommer til: Ryddige arbeidsplasser, sier Moldstad inne i målet for vårt besøk – den nye mannskapsforlegningen.

Her er det umulig å basere seg på vikarer fra utlandet. Sikkerhetssjekken tar så lang tid at norske statsborgere er eneste praktiske løsning. Derfor oppføres bygget til nesten 60 millioner kroner av fagarbeiderne og tømrerlærlingene i lokale Rædergård Entreprenør.

– Forsvarsbygg er en profesjonell byggherre. Her er ting på stell og gjøres etter boka, sier prosjektleder Tormod Røsjø i Rædergård Entreprenør.

Kampflybasens prosjekter har nå passert 1,5 millioner arbeidstimer og har kun hatt 4 arbeidsskader med fravær.

– For oss som er byggherre oppleves dette veldig greit å vite at det regimet vi har – som en følge av sikkerhet – gjør byggeplassene våre litt tryggere, sier Moldstad.

Ekte konkurranse

Kravene til sikkerhetsklarering og lærlingklausul fordyrer ikke prosjektene på Ørlandet noe særlig.

– Kanskje litt. Det vi var bekymret for, var om vi støvsuget lokalmarkedet for norske håndverkere. Det har vi nok delvis gjort uten at det er blitt krise, sier prosjektleder Øyvind Wiklem i Forsvarsbygg som selv er ørlending.

Kampflybasen når produksjonstoppen sin i 2018 – 2019 og så vil takten gradvis avta. Men det kommer mange store og små prosjekter fremover med nybygg, oppgradering, ammunisjon, perimetersikring og støyisolering. Det blir mye jobb og Forsvarsbygg anslår at 550 – 600 norske fagarbeidere arbeider inne på basen de neste årene.

– Ørlandet er et stort prosjekt og vi er kommet knapt halvveis. Her spiller mange faktorer inn, ikke minst vår oppdragsgiver Forsvarsdepartementet og Stortinget når deler av prosjektet er stort nok, sier Wiklem.

Rædergård Entreprenør vant anbudet om mannskapsforlegningen i konkurranse med to andre, forteller prosjektleder Tormod Røsjø.

Lærer opp ny generasjon

Dette prosjektet lar Rædergård Entreprenør bruke det de er gode på, som egen elementproduksjon og tømrerarbeid. Og tre av de åtte tømrerlærlingene.

– Opplæringen går bra her. Vi har brukt lærlingene i elementproduksjonen og så blir de med ut på plassene. Vi var bevisst på ikke å ta dem inn tidlig i dette prosjektet og ventet til vi var ferdige med prefab, betong og stålet. Da er det høyrisiko aktivitet. Men nå i innledningsfasen er de med, sier Røsjø.

For en bedrift som vant Sør-Trøndelags Opplæringspris i 2015, er det lett å oppfylle Forsvarsbyggs lærlingklausul.

– Det er viktig at vi har firmaer som tar sitt samfunnsansvar seriøst. Vi krever syv prosent lærlingtimer og burde kanskje krevd 10. Uansett ville Rædergård klart begge kravene, sier Wiklem.

– På de fleste prosjektene våre ligger vi på 12 – 13 prosent lærlingtimer. Ikke bare her på basen, tilføyer personalsjef Kjell Jensen i Rædergård.

I trappen møter vi tømrerlærling Sigve Enervik. Han er glad for at noe av læretiden foregår på kampflybasen som alle på Fosen har et forhold til. Det er stort for en 18-åring.

– Dette er mitt første prosjekt som lærling og jeg trives veldig godt, sier Enervik som begynte i Rædergård Entreprenør i august.

– Idag skal jeg gipse og montere OSB, sier lærlingen og skynder seg opp til eget arbeid, litt ekstra glad siden han sikret seg førerkortet idag.

Nøktern og grønn forlegning

– Komplekset bygges for 180 soldater fordelt på 30 seksmannsrom. Vi bygger som om vi skal oppnå passivhuskravene! sier plan- og utbyggingsjef Jens Levi Moldstad.

– Det er ikke komplette passivhuskrav her fordi det blir såpass mange folk på lite plass. Da kreves det så store luftmengder at når du regner på det, så blir det for mye luftutskifting til at vi klarer å oppfylle alle passivhuskravene, forklarer Moldstad.

Standardiserte løsninger

Bygget som Rædergård Entreprenør oppfører, er i to etasjer med loft og uten kjeller. Total kapasitet er 180 sengeplasser fordelt på 30 seksmannsrom. I tillegg kan fire oppholdsrom enkelt omdannes til soverom, slik at kapasiteten kan økes med 24 sengeplasser til 204.

– Vi bruker de fleste byggene som allerede er her på flybasen, men det kommer flere folk og materiell hit de neste årene så vi må bygge nytt, sier prosjektleder Øyvind Wiklem.

Ifølge Forsvarsbygg, legger de stor vekt på standardiserte løsninger for nybygg. Et grep er bruk av prefabrikerte våtromsmoduler fra Italia via Brødrene Dahl.

– Vi har diskutert det mange ganger, men aldri gjort det før på basen. Er modulene bygd riktig, får vi en god kvalitet. Vi slipper påstrykningsmembran og kortere levetid som kan oppstå ved plassbygde våtrom, sier Wiklem om modulene. De  leveres med dobbel servant, dusjnisje med to dusjer og rom til toalett.

Skjerming og energisparing

Inne bygges det etter vanlige forskriftskrav, men skal soldatene få sove når de nye F35-flyene letter og lander, må det støyisoleres ekstra.

– Med vanlige yttervegger i passivhus-utførelse oppfylles de kravene. Vinduene er som vanlig det svake punktet og som vi oppgraderer, sier Wiklem og viser forlegningens påkostede PVC-vinduer fra Venta Windows.

– De demper 40 desibel og kravet er 38 db. Vinduene er en viktig del av bygget og er ganske massive glasskonstruksjoner: Her brukes det diamantglass for å unngå grønnskjær i den 50 mm tykke glasskonstruksjonen. Det er benyttet kryptongass mellom glassene for å oppnå tilstrekkelig U-verdi. Det er også solfilm slik at glassene oppnår en g-faktor på 0,24. Da slipper vi ytterligere solavskjerming. Vinduene veier nesten 200 kg, men glassene i PVC-vinduene kan skiftes fra innsiden ved behov. Der hvor det er brannkrav i bygget, bruker vi vinduer av aluminium, sier prosjektlederen.

Ørland flybase var lenge «i spill» og lå i fare for nedlegging. Etter Stortingets klarsignal i 2012, startet Forsvarsbygg arbeidet med å forberede basen for moderne energibruk og fase ut oljebrennere. Nå kobles eksisterende og nye bygg etappevis på det nye fjernvarmeanlegget.

Robuste overflater

Forlegningen kles med stål i aluminumsfarge slik det skal være på en flybase.

Forsvarsbygg bruker liggende profil på stålplatene på vegger og taket i de administrative byggene i området. På taket har stålet korrosjonsklasse C5 og på veggene er det C4. Dessuten stiller byggherren høye krav til innfestingen.

– Ørlandet er kystnært og disse byggene skal stå i mange år i krevende vær og salt fra sjøen, sier plan- og utbyggingsjefen.

– Stålkledningen tåler mer behandling og bruk fra mannskapene. På andre bygg med mindre personell brukes aluminium. Overflatene skal være nøkterne og robuste, fastslår Moldstad.

Fra egen fabrikk

Alle tak- og veggelementene i forlegningen har Rædergård Entreprenør produsert selv i to produksjonshaller på Brekstad. På tre år har produksjonen blitt en suksess for entreprenøren.

– Vi kom til at det var veldig lurt å bygge egne takelementer lokalt. Med en kranbil og kort vei blir dette veldig rasjonelt for oss. Vi isolerer ingenting, siden dette skal ut og kan bli eksponert for fukt, sier personalsjef Kjell Larsen i Rædergård Entreprenør.

Nå er det stor etterspørsel etter elementene og Larsen gleder seg over aktiviteten:

– Egenproduksjonen bidrar godt til økt effektivitet. Vi ønsker å bygge 50 prosent boliger og 50 prosent næringsbygg. Det svinger litt, men vi har klart å holde oss til det målet.

Det er en byggeboom ytterst på Fosen. Larsen ser lyst på framtida til firmaet og de ansatte, selv om firmaet også holder litt igjen på nyansettelsene. De siste årene har firmaet ansatt ca ti i året.

– Flybasen vokser og Brekstad blir nok adskillig større enn det er i dag. Men på Ørlandet stopper jo jobbene opp en gang og med altfor mange ansatte, kan det bli tøft. Vi prøver så godt vi kan å holde igjen litt på ansettelsene. Men en del av våre ansatte går ut for alder og da må nye inn, sier Larsen.

– Noe av det viktigste for oss, er å få skolene til å satse på tømrerfaget sånn at vi har lokale lærlinger, sier personalsjef Kjell Larsen.

– Når ungdommen får lov til å utdanne seg i nærmiljøet, satser de på byggfagene og oss.