Det skriver svenske Byggindustrin på sine nettsider.
Les også: Hvordan spare 10 TWh?
Energibruken i boliger må ned
Privatboliger står for ca 37 prosent av energibruken i EU og dette tallet må ned. Det er ikke enkelt for medlemslandene å bli enige om tiltakene, men Byggindustrin skriver at vedtaket i EUs parlament er et viktig skritt mot felles regler for energirehabilitering i EU.
I en nylig avstemning stemte 51 for og 11 imot forslaget om å forbedre byggs energiforbruk, et forslag som derfor ble vedtatt og nå er blitt til EU-direktivet om byggs energiforbruk.
Fredrick Federley fra svenske Centerpartiet sitter i Europaparlamentets utvalg som fremmet forslaget. Til Byggindustrin sier politikeren at beslutningen i parlamentet blir basis for videre forhandlinger mellom EUs parlament, kommisjon og ministerrådet.

(Foto: Centerpartiet)
I direktivet står det blant annet at EU ønsker at medlemslandene skal innføre mekanismer for å støtte smart finansiering av energirehabiliteringer og økt åpenhet rundt sertifikater for offentlige byggs energiforbruk.
Ny EU-lov
– Vi kan dermed vente oss ny lovgivning på dette området, sier Fredrick Federley.
Neste steg i prosessen blir forhandlinger utover i oktober. Federley ser
Nästa steg i frågan är så kallade trialogförhandlingar mellan ministerrådet, kommissionen och parlamentet, där den första sittningen sker den 7 oktober.
Fredrick Federley ser på bærekraftig oppvarming av boliger som det absolutt viktigste punktet i forhandlingene:
– Det absolutt viktigste er at vi lykkes med å varme opp boliger på en bærekraftig måte. I EU er det mange boliger med store rehabiliteringsbehov og det å få til smart finansiering av dette tror jeg er viktig, sier politikeren som mener at Sverige har gode forutsetninger for å rette seg etter det nye EU-direktivet.
Fakta om EU´s vedtak:
Beslutningen ble tatt i Europarådets industripolitikkutvalg (ITRE) og er en såkalt «kommentar».
Medlemsstatene vil innføre spesifikke mekanismer for å støtte smart finansiering av bygningsrenoveringer.
Langsiktige renoveringsstrategier blir introdusert
Nye bygninger må oppfylle en generell forpliktelse til å oppfylle minimumskrav til energibehov. Klare krav stilles til forundersøkelser før byggeprosjektene begynner
Electro-mobilitet infrastruktur må installeres: i) i nye boliger og eksisterende bygninger som gjennomgår omfattende oppussing med mer enn 10 parkeringsplasser (ii) som i 2025 i alle boliger med mer enn 10 parkeringsplasser;
Elektriske ladingskabler må installeres: i) I nye boligbygg med mer enn 10 parkeringsplasser, og ii) i de som gjennomgår store renoveringer.
En smart indikatorenhet vil bli innført for å vurdere i hvilken grad en bygning og dens beboere kan lagre energi, kjøpe og etterspørre energi.
Mer åpenhet er planlagt for energiprestasjonssertifikater for offentlige bygninger. En sertifikatdatabase bør inneholde faktiske og oppdaterte energiforbrukdata for offentlige bygninger som ofte besøkes av publikum og har et gulvareal over 250 m2.
Effektivere bestemmelser om regelmessige kontroller av varme- og klimaanlegg, bygningsautomatisering og kontroll.