Fastsetting av prisen
I utgangspunktet er det avtalefrihet, og partene i en byggesak står fritt til å avtale den pris de ønsker eller hvordan vederlagets størrelse skal beregnes. I forbrukerforhold følger det imidlertid visse begrensninger i både bustadsoppføringslova og håndverkertjenesteloven.
Bustadsoppføringslova gjelder ved oppføring av nye boliger/ferieboliger og ved store påbygg eller totalrehabiliteringer. Håndverkertjenesteloven gjelder for mindre ombygninger og ved tjenester som reparasjon, vedlikehold og installasjoner. Felles for begge lovene er at de har ufravikelige regler som skal beskytte forbrukeren. Det kan derfor ikke avtales vilkår som stiller forbrukeren dårligere enn det som følger av loven.
Dersom prisen ikke følger av avtalen, skal den gjenspeile en rimelig pris for det som er vanlig for tilsvarende tjenester. Dette kan ofte være vanskelig å fastsette og i mange tilfeller gis det derfor enten et tilbud eller et prisoverslag.
Prisoverslag
I mindre byggesaker er arbeidet ofte ikke standardisert, og det kan være uklart hvor stort arbeidsomfanget kommer til å bli. Det er derfor ikke ønskelig å avtale en fast pris og det er i slike tilfeller ikke noe i veien for at det avtales at arbeidene skal skje etter regning, med oppgitte timepriser og påslagsprosent på materiell.
For å få oversikt over kostnader, både for forbrukeren og for entreprenøren, er det imidlertid også ved regningsarbeid en fordel å vurdere totale kostnader ved de avtalte arbeider. Entreprenøren kan i slike tilfeller gi opplysninger om kostnader og priser, som kan betegnes som prisantydning, prisoverslag, budsjettpris o.l.
Dersom det til slutt viser seg at betalingskravet fra entreprenøren blir høyere enn tidligere opplysninger, blir spørsmålet hvilken rettslig betydning prisopplysningene vil få.
Artikkel er skrevet av advokat Jarle Edler i Bing Hodneland advokatselskap DA. Den sto først på trykk på Hegnar Online.