– Du drysser gresset oppi og tråkker det inn. Da får du en våt masse som skal ligge i ca. ti dager. Vannet gjør at gresset begynner å gjære. Nå omdannes noe av cellulosen i gresset og blokken blir blant annet motstandsdyktig mot termitter, sier Øystese. (Foto: Solid Earth Africa)

Vil bygge sammen med folk

– I Etiopia koster det rundt fire årslønner å bygge et hus. Men etter ti år kan huset være spist av termitter eller forfalt på grunn av dårlige materialer, sier byggmester Brigt Øystese.

– Det gjorde meg sint og jeg bestemte meg for å finne alternative og bedre byggeteknikker, sier Øystese som er en av lederne i Øyli Bygg AS.

Det er norsk høysommer på byggeplassen. Utenfor er bedriften godt i gang med en stor enebolig på velstående Slemdal i Oslo. Afrika og Etiopia er langt unna, men Øystese er like engasjert i situasjonen der som i husprosjektet her.

Nederst i artikkelen kan du se en kort film om arbeidet til Solid Earth Africa.

Bærekraften var borte

Engasjementet begynte for alvor da han og kona reiste til Etiopia i 2002 for å arbeide med bistand, HIV og Aids. I fem år bodde og reiste familien rundt i landet. Byggmesteren så at Etiopias byggekultur hadde et stort problem.

– Jeg er interessert i alle hus som kan stå lenge og være gode boliger. Jeg kjørte mye rundt og så at flest folk bygger etter gamle og tradisjonelle byggeskikker, sier Øystese. Her fra Bærum i Byggmesteren 0815
– Jeg er interessert i alle hus som kan stå lenge og være gode boliger. Jeg kjørte mye rundt i Etiopia og så at folk bygger etter gamle og tradisjonelle byggeskikker, sier Øystese. Her fra Bærum i Byggmesteren 0815

– De graver ei grøft i bakken og setter treverket rett ned i jorda. Da har du et «vegg-gjerde», så festes det bambus horisontalt og festes jord på den ene eller begge sidene. Det har faktisk vært en god byggemetode – den gangen det var skog.

– Du kunne gå ut og plukke ut harde og edle tresorter. Sette det i jorda og bygge et hus som står i 30 – 40 år. Så etiopierne hadde denne referansen. Men i løpet av to generasjoner har landet gått fra 40 prosent skogdekning til 3 prosent.

– Nå er det kaos i naturbalansen og skogen er borte. Matjorda eroderes vekk når trerøttene ikke holder på den, forteller Øystese.

Så en løsning

– Dette gjorde meg sint og engasjert. Det ble et nesten et mantra i hodet: Det må være mulig å gjøre NOE med dette! Jeg bestemte meg da for at denne «interessen» skulle bli mer enn en frustrert tanke i hodet, sier Øystese.

– Det som trengs er et alternativ til å måtte gå på markedet og kjøpe dyr eukalyptus som de må i dag. Eukalyptusen er en plantet miljøsynder, fordi de dype røttene stjeler av grunnvannet. Grunnvannet forsvinner etter noen år.

Skogen forsvinner i Etiopia. Det får store konsekvenser når økt nedbør vasker vekk matjorden. (Foto: Wikipedia)
Skogen forsvinner i Etiopia. Det får store konsekvenser når økt nedbør vasker vekk matjorden. (Foto: Wikipedia)

– Når skogen forsvinner og jorden eroderes, så må termittene komme og de tar husene. Så trebygget varer fra 8 til 12 år og parallelt med dette er folk blitt «moderne». De vil ha bølgeblikktak, ikke gress. Vinduer. Dører. Betong på gulvet. Så sitter du igjen med en ny byggetradisjon som er blitt altfor kostbar, forteller byggmesteren.

Han begynte å se etter alternativer.

I mange land bygges hus med jordblokker, såkalte «adobehus». Teknikken har mange fordeler, men er ukjent for de aller fleste etiopierne. Øystese kom i kontakt med noen tyske misjonærer som hadde utviklet en stedstypisk teknikk med lokale materialer.

 

Jordteknologi

– Du starter med å grave og hakke opp et hull i den røde leirholdige jorda der huset skal bygges. Så helles det vann på dette, og du lar dette trekke inn i jorda en dag eller to. så tråkkes jorda til en velling og gress blandes inn som fiberarmering. Dette ligger tildekket i ca. ti dager til gresset starter å gjære – da skjer en prosess som gjør at termittene ikke spiser gresset senere.

– Etter litt mer tråkk og vann puttes vellingen nå opp i en treramme på f.eks. 15 x 20 x 40 cm. Kassen løftes opp, og vips så har du byggblokka der! forteller Øystese som har vært med på denne prosessen selv.

Et lokalt tilpasset hus med byggematerialer fra der du bygger. (Foto: Solid Earth Africa)
Et lokalt tilpasset hus med byggematerialer fra der du bygger. (Foto: Solid Earth Africa)

– Slik får du dine ideelle byggesteiner. På tre uker er de tørre, etter litt behandling og vending. Ha litt gress over eller oppbevar dem i skyggen, for de må ikke tørke for fort. Etter i alt fire uker, har du mye av det du trenger for å bygge huset ditt.

– Du kan gjøre det sjøl og mure det opp med samme masse som mørtel. Så sitter du igjen med en vegg som har fantastiske egenskaper når det gjelder temperatur og ventilasjon!

Det puster veldig naturlig. De som bor der får et godt inneklima og temperaturegenskapene er helt glimrende.
Det puster veldig naturlig. De som bor der får et godt inneklima og temperaturegenskapene er helt glimrende. (Foto: Solid Earth Africa)

– Det er akkurat så luftig og tungt at det holder på varmen utover natta når det er kaldt. Om morgenen er veggen kjølt såpass ned at den holder seg kjølig i de varme dagene. Tradisjonelle hus og betongbygg har langt dårligere ytelser på dette, mener Øystese.

Utfordringer

Selv om materialet er billig og bærekraftig, vil ikke etiopierne automatisk starte med adobehus. Nå vil de helst ha kostbar betong. Byggmesteren er klar på hva som må til:

– Et adobehus kan virke veldig sårbart, noe det er om en får masse vann på det. Det må ha takoverbygg og drenere vannet ut fra bygget der det regner mye, som det gjør i Etiopia. Andre steder der det regner lite, er ikke dette noe problem.

Et ferdig adobehus. (Foto: Solid Earth Africa)
Et ferdig adobehus. (Foto: Solid Earth Africa)

– Men ut ifra lommeboka kan man jo tilpasse hvor mye adobe som skal brukes hvor avhengig av om en setter muren rett på bakken eller på en steinmur. Man må ikke ha stein, men jo bedre hus man vil ha, desto mer må man legge i grunnmuren.

Solid Earth Africa

Bærekraftige adobehus må også markedsføres slik at vanlige husbyggere får lyst til å bruke byggeteknikken. Det skal organisasjonen Solid Earth Africa bidra til.

– Med støtte fra Øyli Bygg har vi startet denne organisasjonen. Den er nettverksbyggende ved at vi huker tak i andre som kan støtte ideene våre. Vi får til samarbeid og avtaler, gir pilotstøtte til modellbygging og utdanning.

– De siste tre årene har jeg vært fem ganger i Etiopia. Partnerne mine, Petter og Vidar, har vært med og vi håper at hele firmaet kan besøke og bygge en skole om en stund, sier byggmesteren.

Han mener at alle som kan hjelpe, har en plikt til å gjøre noe. Både rike og fattige land har et forbruk som ikke er bærekraftig, men det er vi i vesten som må ta brorparten av ansvaret for feil forvalting og overforbruk. Det er ikke balanse i regnskapet vårt.

– Vi er sammen på en reise mot noe som ikke bærer i lengden. Det er ikke vi som betaler regninga på ganske lang tid ennå. Men i Etiopia ser du at de betaler allerede. De er delvis med på det selv, men i veldig liten grad.

– For en gjennomsnittlig etiopier bruker seksti ganger mindre enn en gjennomsnittlig nordmann. Eller – vi bruker seksti ganger mer!

Bli med og bidra

Øystese har nå fått mye på plass. Solid Earth Africa har fått en rekke bidragsytere, som Maxbo Lier og Øyli Byggs kunder. Han tror at flere norske byggefirmaer vil bidra, siden støtten går til konkrete byggeprosjekter og bærekraftige boliger.

– Vi håper flere vil være med og støtte. Det behøver ikke være mye penger – men besøk nettsiden vår, les litt og tenk på hva du kan bidra med. Hvis et byggefirma har lyst til å gjøre en teambuilding i Etiopia, så kan vi arrangere dette for dem med lokalkjente, transport og så videre, sier Øystese.

IMG_1080_lang_web
(Foto: Solid Earth Africa)

For byggmesteren er det viktig å gjøre noe meningsfylt for andre som er dårligere stilt. Særlig nå som han selv lever godt av å bygge store eneboliger i et av verdens rikeste land:

– Da jeg kom hjem i 2007 etter fem år i Etiopia, var det en krise for meg. Jeg følte at det jeg drev med der nede var veldig meningsfylt. Vi reddet liv og gjorde en forskjell. Jeg følte ikke at jeg kunne si det samme i Norge.

– Jeg vet at mange byggmestere setter av tid og krefter til veldedige formål. Vi tar dette litt lenger, men så har vi det jo så gøy også! Vi sier aldri at vi bygger for folk. Vi bygger sammen med folk.

– Det er en viktig læresetning for oss. For etiopierne klarer seg på en måte selv. De fleste overlever og har det rimelig greit. De betaler sine regninger og forventer ikke at vi skal komme med gratishus. Så det har aldri vært planen, sier byggmester Brigt Øystese.

 

På nettsiden til Solid Earth Africa kan du bidra til dette viktige arbeidet.

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 9-15.
Bladet kan du bestille her

 

En kort film om arbeidet til SEA:

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *